Snus - en oversikt

Tobakk har vært brukt som nytelsesmiddel i Norge fra slutten av 1500-tallet. Den fremstilles fra tobakksplanten Nicotiana, som tilhører planteslekten Solanacea og inneholder bl a nikotin, som har en rekke fysiologiske virkninger. I snus finnes i tillegg til nikotin såkalte tobakkspesifikke nitrosaminer (TSNA) som er svært karsinogene. Ved snusbruk utvikles gradvis en forandring av den orale slimhinne der snusen plasseres. I Sverige er det utarbeidet en firegraders klinisk skala for å kunne gradere slimhinneforandringene, i USA forenklet man denne til en tregraders skala. De histologiske funnene i de snusinduserte forandringene er karakteristiske. Hyppigst ses hyperkeratose, «chevron»-keratinisering, endret epitellagdeling og spyttkjertelforandringer.

Snusbrukere har større risiko for å utvikle cancer i munnhulen enn ikke-brukere, spesielt i det området snusen plasseres. De mest vanlige cancertyper ved snusbruk er verrukøst karsinom og plateepitelkarsinom. Tannhelseteamet har viktige oppgaver vis á vis snusbrukere. Tidlig diagnose av snusinduserte slimhinneforandringer, biopsi for histologisk undersøkelse og informasjon om snustobakkens skadelige virkninger generelt er nødvendig.

Nøkkelord: Bivirkning; Oversiktsartikkel; Slimhinne; Tannslitasje; Tobakk