Ecstasy - tannbehandling

Den økende bruk av ecstasy blant ungdom, har ført til spørsmål fra tann leger om slik bruk krever spesielle forholdsregler ved tannbehandling. Det følgende svar er utarbeidet i samråd med instituttsjef, professor Jørg Mørland (Statens rettstoksikologiske institutt) og avdelingsoverlege Egil Ruud (Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger).

Tannbehandling bør ikke utføres på pasienter som misbruker og er under påvirkning av CNS-stimulerende midler som kokain, amfetamin eller det CNS-stimulerende og hallusinogene stoffet ecstasy. Dette er et derivat av amfetamin. Alle slike CNS-stimulerende midler kan gi uro, rastløshet, temperaturstigning, øket puls og blodtrykk og øket risiko for komplikasjoner ved tannbehandling, blant annet risiko for hjerneblødning på grunn av blodtrykkstigning ved injeksjon av adrenalinholdig lokalanestesi.

Eventuell tannbehandlig utsettes til pasienten ikke lenger er medikamentpåvirket. Mens kokain har en relativt kort plasmahalveringstid (1-2 timer), er det lengre og mer varierende halveringstider for amfetamin (3-30 timer) og ecstasy (3-10 timer), slik at tannbehandling bør unngås i 2-3 døgn etter inntak av siste dose av disse.

Anamnesen er viktig for å identifisere slike personer. Ved mistanke, prøv å få ut opplysninger. Fortell at uærlige opplysninger kan få alvorlige konsekvenser og at opplysningene vil være konfidensielle.

Blant de symptomer som kan indikere misbruk er store pupiller, pratsomhet, nervøsitet, hurtig puls, skjelvinger, hypertermi, hyperaktivitet og eventuelt agressivitet. Det vises for øvrig til en tidligere artikkel i Tidende som spesielt tok for seg kokain, men som også inneholder generell informasjon om problematikken ved misbruk av medikamenter og identifisering av risikopasienter (1).

Hva med pasienter som behandles legalt med CNS-stimulerende stoffer?

Tilstander som MBD (Minimal Brain Dysfunction) og narkolepsi behandles med CNS-stimulerende stoffer som metylfenidat (Ritalin®) og amfetamin (Dexamin®). MBD preges av varierende grader av oppmerksomhets-, konsentrasjons- og hyperkinetiske forstyrrelser, og betegnes også som AD/HD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). MBD i alvorlig grad forekommer i ca 1 % av barnebefolkningen, i lettere grad i ca 4-7 % (2).

De terapeutiske doser som gis til slike pasienter er små i forhold til misbrukerdosene, og pasientene utvikler antagelig også etter hvert en viss toleranse. Det synes å være liten eller ingen risiko for å utløse komplikasjoner av typen hypertensive kriser hos barn og voksne som får CNS-stimulerende midler i terapeutisk sammenheng og som ikke frembyr tegn på høydosebruk. Medisineringen kan faktisk heller være en fordel ved tannbehandling av slike pasienter.

Referanser

1. Osnes J-B, Løkken P. Risiko for livstruende komplikasjoner ved tannbehandling av kokainmisbrukere. Nor Tannlegeforen Tid 1996; 106: 556-9.

2. Hundevadt L. Hyperkinetiske forstyrrelser. I: Vennerød AM, red. Norsk legemiddelhåndbok 1998-99 for helsepersonell. Oslo: Norsk legemiddelhåndbok I/S, 1998: 370-1.

Nøkkelord: Faglig meddelelse; Farmakologi; Rusmiddel; Tannbehandling