Amalgam er forbikjørt
Amalgam er forbikjørt
Dette «før landsmøtet»-kurset dreide seg om
tannfyllingsmaterialer, sett i lys av den store undersøkelsen
som NIOM gjennomførte i 1996. Dette var en praksisbasert
undersøkelse der det deltok 245 tannleger fra både offentlig
og privat virksomhet. Det var registrert data for 24 400
fyllinger, hvorav 2 400 i melketenner.
Undersøkelsen viser at plastfyllingsmaterialer nå er
meget vanlige materialer i allmennpraksis, også til klasse
I og II fyllinger. Glassionomertypene er også mye brukt,
men synes også være forbundet med noen problemer. Ivar A
Mjør fra University of Florida mente at amalgambruken
synker så raskt at myndighetene må skynde seg hvis de
skulle ønske å innføre forbud!
Plast er mye brukt
Av materialer for første gangs fylling er det
hyppigst med plast 38 % mens sement og amalgam hver
hadde en andel på 30 % for alle pasientgrupper. Dess yngre
pasientene er, dess mindre amalgam. Også ved utskiftning av
fyllinger er det en klar tendens at det brukes andre
materialer enn amalgam. I 1985 ble det anslagsvis lagt
amalgam i 85 % av alle klasse I og II fyllinger. Elleve år
senere var tilsvarende tall 35 %. I melketenner er
glassionomersement helt dominerende, men dette materialet
hadde kort levetid.
Karies og forebygging
Ivar A Mjør gikk gjennom utviklingen både i syn på
kariessykdommen og behandlingsstrategier. Han mente at
forebyggende aktivitet står sterkt i Norge, i motsetning
til f eks i USA. Karies er en infeksjonssykdom og burde ses
på som en slik. Pål Arneberg påpekte at karies er en
langsom prosess i dagens situasjon. Det er grunn til å være
tilbakeholden med å behandle emaljekaries. Prinsippene for
kariesprofylakse er å identifisere risikofaktorer,
klarlegge årsaker, velge tiltak (og da noen få) og å ha en
oppfølging. Tiltakene kunne være kosthold, fluor,
munnhygiene og profesjonelle tiltak. Munnhygienetiltak
burde aldri være eneste tiltak. Oppfølging er et svakt
punkt, bl a med hensyn til journalopplysninger, etter
Arnebergs mening. Han berørte dessuten faktorer som
«sukkertid» og forhold knyttet til spyttsekresjon og andre
fysiologiske prosesser, noe som er spesielt aktuelt hos
gamle mennesker.
«Sekundærkaries» er vanligste
revisjonsårsak
Revisjon av fyllinger utgjør ca 75 % av all
fyllingsterapi, i følge Mjør. Den vanligste
revisjonsårsaken var den kliniske diagnosen sekundærkaries.
Også for glassionomerfyllinger er dette angitt som
utskiftningsgrunn i over halvparten av tilfellene. Det
utspant seg en diskusjon om sekundærkariesbegrepet. Er det
snakk om spalter, kantnedbrytning eller kronisk karies?
Sekundærkaries burde kanskje kalles karies på
retensjonssted. Frakturer var begynt å bli et problem ved
kompositter, kanskje fordi de moderne produktene var stive
og harde. Komposittene er likevel blitt klart bedre de
siste årene.
Levetiden for de fyllingene som ble skiftet var i
gjennomsnitt 12,7 år for amalgam, 9,3 år for kompositt og
3,3 4,9 år for glassionomersement. I melketenner var
levetiden til amalgam over dobbelt så lang, ca 6 år, som
for de andre fyllingsmaterialene.
Giftvirkning og allergi
Tannfyllingsmaterialene bør være uskadelige. Jon E
Dahl gikk gjennom mulige mekanismer for bivirkninger. Det
kan dreie seg om lokale eller generelle reaksjoner av
toksisk art. Det er da snakk om doseavhengige reaksjoner
med en nedre grense for effekt. Allergi, eller ervervet
overømfintlighet, er doseuavhengig og stoffspesifikk.
Lokale reaksjoner er den vanligste typen av bivirkninger i
forbindelse med tannfyllingsmaterialer.
Kostnad og nytte
Kostnad-nytte vurderingene gikk i hovedtrekk ut på at
gullinnlegg og kompositter vil være omtrent like dyre over
pasientens livsløp, mens amalgam er det billigste. I
melketenner er andre materialer ca 5 ganger dyrere enn
amalgam. Det må vurderes mange aspekter med hensyn til valg
av fyllingsmaterialer, så som evne til å gjenskape
funksjon, at materialene er uskadelige og at de oppfattes
som pene.
Tekst og foto: Nils R Gjerdet