«Amalgamrapporten» oppsiktsvekkende eller som forventet?

Helsetilsynets rapport Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge ble nylig overlevert Sosial- og helsedepartementet. Utredningen er på 238 sider, og består av en rekke delutredninger, samt Helsetilsynets vurderinger og anbefalinger (se side 822).

En utredning som dette kan leses på flere måter. Noen leser den som «fanden leser bibelen», noen leser det de vil lese, mens andre har et noe mer nøkternt forhold til den. Dette gjenspeiler seg i måten to av de journalistene som var tilstede ved overleveringen, har håndtert saken på. NTBs journalist har laget en artikkel som har resultert i en rekke avisoverskrifter, slik som «Nei til amalgam» og «Fraråder bruk av amalgam til mindreårige». Aftenposten derimot fant verken noe nytt eller oppsiktsvekkende, og kommenterte den ikke i det hele tatt.

Vil utredningen komme til å bety noe for oss tannleger? Rapporten bekrefter at det ikke er dokumentert at kvikksølv fra amalgamfyllinger fører til helseproblemer for folk flest. Dette er i tråd med hva en rekke andre utredninger har konkludert med. Helsetilsynet sier i sin oppsummering at det er sannsynliggjort gjennom risikoanalyser at et mindretall i befolkningen kan utvikle helseskade pga kvikksølv, men også ved bruk av andre  restaureringsmaterialer. Ingen av de materialene vi bruker er uten bivirkninger for enkelte individer. Det er derfor positivt at Bivirkningsgruppen i Bergen får midler til å følge opp dette nærmere.

Helsetilsynet har ikke foreslått et forbud mot amalgam, men har kommet med faglige anbefalinger som vil resultere i redusert bruk av amalgam. At amalgam ikke skal være første valg av materiale ved behandling av barn og ungdom, skaper neppe problemer for noen ­ de fleste i denne aldersgruppen har få og små kariesangrep. I kombinasjon med nye prepareringsteknikker vil alternativene ofte være bedre egnet enn amalgam. Bruk av amalgam på disse gruppene er derfor drastisk redusert i de senere år.

Helsetilsynet sier også at plikten til å informere og innhente informert samtykke før behandling bør innskjerpes. Det er vanskelig å si hva som egentlig ligger i denne formuleringen. Informert samtykke er blitt et begrep i tiden, og noe alle må forholde seg til uansett hva slags behandling som skal utføres. At informasjonen må skje på ulike måter for barn og voksne er innlysende, men hvordan dette rent praktisk skal foregå og hvor langt en slik plikt går, er noe vi må diskutere med helsemyndighetene.

Den tidligere anbefalingen om tilbakeholdenhet ved omfattende bruk av amalgamterapi på gravide er nå endret til å gjelde alle tannrestaureringsmaterialer. Usikkerhet når det gjelder bivirkninger av andre materialer er årsaken til denne endringen, og anbefalingen er gitt på grunnlag av et «føre var-prinsipp», ikke på grunn av dokumenterte helseskader. De fleste i denne gruppen er unge kvinner med god tannhelse, så de store konsekvensene burde det ikke ha å utsette behandling som ikke er tvingende nødvendig, noen måneder.

Det er videre anbefalt tilbakeholdenhet med bruk av amalgam på individer med spesielle helseproblemer, for eksempel allergier eller nyrelidelser. Denne anbefalingen er også gitt etter føre var-betraktninger. Men kan det være en liten glipp her? Så vidt meg bekjent er den teoretiske muligheten for å utvikle allergiske reaksjoner på kompositt mye større enn på amalgam. Ville det ikke da være mer fornuftig å anbefale tilbakeholdenhet med kompositter på allergikere? Jeg bare spør.

Helsetilsynet sier at amalgam bør kunne brukes på spesielle indikasjoner, og at velfungerende amalgamfyllinger ikke bør skiftes ut. Vurderingen av om amalgam skal erstattes med et annet materiale bør gjøres når det er indisert å bytte fyllingen av faglige grunner. Helsetilsynet mener altså at amalgam fortsatt er et alternativ.

De siste års salgsstatistikker for amalgam viser at bruken av amalgam er på full fart nedover i takt med forbedrede alternative materialer. Helsetilsynets anbefalinger ligger derfor ikke så langt unna den virkelighet vi allerede befinner oss i. Det er derfor ikke så mye dramatikk i denne utredningen.

Selv om vi i det store og hele kan si oss fornøyd med det arbeid Helsetilsynet har gjort, er det likevel grunn til noen kritiske merknader. Jeg synes at utredningen stort sett har tatt for seg amalgam og i mindre grad andre restaureringsmaterialer. Helsetilsynets oppsummering gir heller ikke et dekkende bilde av delutredningene, som på mange måter er mer positive med hensyn til amalgam. Dessuten er de fleste anbefalingene gitt på grunnlag av et føre var-prinsipp, og prinsippet er sterkere vektlagt for amalgam enn for de andre materialene. Jeg mener det er behov for en diskusjon av når føre var- resonnementer skal legges til grunn og at Helsetilsynet bør se det i sammenheng med krav som stilles til annen medisinsk behandling. Det kan synes for meg som om anbefalingene i dette tilfellet er gitt delvis på faglig grunnlag og delvis på et følelsesmessig og politisk grunnlag, uten at det kommer frem hva som veier tyngst. Har presset fra mediene og fra Forbundet Tenner og Helse vært for stort?