Forslag til kriterier for nødvendig tannbehandling

Akuttbehandling.
Klinisk undersøkelse inkludert røntgenbilder i den utstrekning det anses nødvendig, diagnose og behandlingsalternativer. Pasienten skal informeres og delta i en diskusjon av behandlingsalternativene.
Forebyggende behandling er en nødvendig del og forutsetning for enhver vellykket tannbehandling. Dette innbefatter både informasjon og instruksjon i munnhygiene og at pasienten får forståelse av eget ansvar for sin tannhelse.
Tannkjøttsbehandling forutsetter at hygienefase fullføres før en ev korreksjonsfase. Etter omfattende behandlinger er det viktig med vedlikehold av behandlingen. Tannkjøttsbehandling skal, dersom det er nødvendig, alltid være utført før restorativ behandling.
Konvensjonell fyllingsterapi skal benyttes alle steder der det er faglig forsvarlig. Valg av fyllingsmaterialer foretas etter anerkjente faglige retningslinjer. Dersom vanlig fyllingsterapi er vanskelig å utføre og prognosen usikker, bør kroner være et alternativ.
Fast erstatning er førstevalg ved mindre og enkeltstående luker i front- og premolarregionen. Skal bro være et alternativ, må prognosen for pilartennene og de hygieniske forhold være gode. Støpt partiell protese kan være et tilfredsstillende alternativ. Klammer-proteser benyttes bare som en overgangsprotese, der pasienten innen relativt kort tid må forventes å få en helprotese.
Helprotese er det naturlige alternativ for tannløse.
Rotbehandling av molarer vurderes ut fra tannens betydning for tannsettet.
All kirurgisk behandling som er nødvendig for å fjerne patologiske tilstander i kjeve og munnhule.
Behov for tannregulering er definert gjennom folketrygdens gruppeinndeling, der gruppe a til c gir rett til refusjon opp til 18 år. For pasienter over 18 år anses det faglige behovet å være det samme.
Godt dokumentert faglig argumentasjon kan føre til valg av andre løsninger enn her skissert.
Pasientens behov, ønsker og medvirkning i valg av behandling står sentralt. På den annen side må tannlegens vurdering av pasientens evne til oppfølging og vedlikehold legges til grunn for prognosevurderingen.