Strupetak på amalgam i Sverige

I Sverige er det gjennom årene blitt gjort flere amalgamutredninger. Disse har hovedsakelig hatt et medisinsk og odontologisk utgangspunkt. Den nest siste er fra 1994 og ble gjort i regi av Medicinska Forskningsrådet. Den svenske regjeringen ga i 1997 et oppdrag om å utrede «amalgamfrågan» til Forskningsrådsnämnden - en institusjon som skal planlegge og koordinere forskning i Sverige. Dette ligner Norges Forskningsråd.

Gjennom fire seminarserier har Forskningsrådsnämnden belyst amalgamproblematikken fra svært ulike sider. Det dreier seg blant annet om risikoanalyse, omtale av vitenskapelige kontroverser, epidemiologi, politiske vurderinger med mer. Aktørene dekket et svært bredt spekter, men med amalgamrelatert problematikk som gjennomgangstema.

På slutten av rapporten er det to selvstendige arbeider av forskerne G Mark Richardson og Maths Berlin. Richardson redegjør for sine beregningsmodeller for risiko ved kvikksølv fra amalgam. Disse er kjent fra amalgamutredningen som ble gjort av kanadiske helesemyndigheter i 1996.

Maths Berlin på sin side, har arbeidet mye med kvikksølv i hjernen og nervesystemet for øvrig. I denne rapporten gir han en miljømedisinsk risikoanalyse som han oppsiktsvekkende avslutter med å skrive at mellom 0,1 og 10 % av amalgambærere kan ha bieffekter på nervesystemet, immunsystemet og nyrene som kan ha forbindelse med kvikksølv fra amalgam. Han sier videre at denne risiko kan innebære store kostnader for samfunnet, som sosiale kostnader og sosiale forstyrrelser - og nevner kriminalitet og narkotikamisbruk i denne sammenhengen.

Forskningsrådsnämnden sammenfatter

Etter at denne skriftsamlingen var ferdig, gjorde Forskningsrådsnämden noen overveielser basert på det materialet som ble presentert. Her blir det sammenfattet noen allmenne og vitenskapsteoretiske synspunkter på amalgamspørsmålet og pekt på noen spesifikke problemområder.

Et slikt problemområde er den vitenskapelige basis, og nemden sier at det er grunn til å skjerpe kravet til vitenskapelighet til de som arbeider innen området. Dette gjelder både med hensyn til hypoteseformulering og metodikk. Blant de mer spesifikke områder hører problemet med å identifisere særskilt følsomme personer i en stor populasjon. Diagnostiske metoder er et vanskelig felt, både når det gjelder hvilke metoder som skal brukes og hvor følsomme de er. Det brukes her en sammenligning med sikkerhetskontroll på en flyplass: Hvor følsomt skal man stille metalldetektoren? Så følsom at alle passasjerene blir stoppet - eller så lite følsom at en magnumrevolver kan passere?

De forskningsprogrammene som tidligere er foreslått av WHOs og EUs ekspertgruppe bør få full svensk støtte, mener nemden. Rapportering av bivirkninger foreslås som et tiltak, slik som det blant annet er beskrevet av WHO.

Proposisjon til Riksdagen

I en proposisjon fra den svenske regjeringen til Riksdagen foreslås det radikale tiltak:

Ingen økonomisk støtte til amalgamfyllingerØkonomisk støtte til tannbehandling med amalgamfyllinger foreslås fjernet, mens den beholdes i noen grad for andre materialer. Det sies at det må konstateres at det ikke er praktisk mulig straks å forby amalgam, men at det ikke er til hinder for å utforme refusjonsreglene slik at bruken av amalgam ikke unødig stimuleres. For den svenske pasienten blir det altså dyrere å få amalgam enn f eks kompositt.

Politisk basert forbud mot amalgamI proposisjonen sies det at siktemålet er å forby amalgam. I Sverige har det vært en avviklingsplan for amalgam, men det har ikke vært hjemmel for et formelt forbud. Det kan muligens komme felleseuropeiske bestemmelser som har konsekvenser for det europeiske direktivet for medisinsk utstyr. Dette tolker regjeringen slik at det kan gi hjemmel for politisk å forby visse produkter på grunnlag av folkehelseaspekter, selv om det som sådan ikke kan bevises at produktet gir direkte helseskader.

Og hva så?

Presset mot amalgam i Sverige er nå maksimalt. Den generelle helsebekymringen, i tillegg til miljøbetraktningene, begrunner politiske tiltak mot materialet. Dette kan man være enig eller uenig i, men man tvinges til å forholde seg til spørsmålet.

Er amalgam farlig? Spørsmålet er i denne sammenhengen ikke så interessant. Det avhenger av hvem man spør og hvordan man spør. Strengt tatt gir ikke Forskningsrådsnämden noe svar, men sier at det kan være individuelle forskjeller i følsomhet. De to elementene i utsagnet om «ufarlighet» for store grupper, men "farlighet" for spesielt følsomme kan være sanne samtidig.

Det å legge fyllinger bør bli unntaket og ikke regelen, sier Forskningsrådsnämnden, fordi alle typer fyllingsmaterialer på lang sikt innebærer noen grad av risiko eller usikkerhet. Det er det lett å være enig i.

Nøkkelord: Amalgam; Debatt; Faglig meddelelse; Politikk