Ti år

Tiden går så altfor fort, er et vanlig munnhell. Dess eldre man blir, synes det å være langt mer enn en talemåte. I år er det allerede tiende gang at Tidende kommer ut med det som vi med glede har konstatert blir omtalt som «sommerheftet». Det skal ikke legges skjul på at vi i redaksjonen var spent på reaksjonen fra våre lesere da det første heftet kom ut, i juli 1989. Hvordan ville de ta imot et fagblad helt uten fagartikler, og med tannlegenes gjøren og laden i ferie og fritid som eneste innhold?

Tilbakemeldingen fra leserne var, slik redaksjonen oppfattet den: positiv overraskelse. Så positiv at hjelp og hint fra kolleger har gitt næring til de påfølgende sommerheftene. Fra direktøren i FDI, dengang Jan Erik Ahlberg, mottok vi hyggelig hilsen. Av alle de tannlegetidsskrifter han i embeds medfør leste, var dette første gang han hadde sett et blad som tok opp og presenterte tannlegenes alle hånde engasjementer utenfor den profesjonelle hverdag. Og han ønsket oss lykke til. Redaksjonen følte seg beæret. Og fra dengang redaktør i Tandlægebladet, Jens J Pindborg, mottok vi hvert år, sålenge han levde, en hyggelig kommentar til siste utgave av sommernummeret. Også det var med på å styrke selvtilliten og gleden over å gå igang med neste hefte. Så hører det med til historien at Tandlægebladet, sannsynligvis som det første tannlegetidsskriftet etter Tidende, har tatt opp ideen med lignende sommerproduksjoner!

«Tannleger har mange talenter. Ikke alle brukes i yrket», het det innledningsvis i lederen i det første sommerheftet. Siden har redaksjonen til fulle fått erfare akkurat det. Vi har, sammen med leserne, ikke sluttet å forundres, forbauses og imponeres over mangfoldet og engasjementet, enten det har dreid seg om sportslige bedrifter, kunstneriske eller intellektuelle utfordringer og prestasjoner.

I redaksjonen mener vi dessuten at Tidende med sitt sommerhefte også har kunnet bidra til å komplettere standens historie. I 1993 kunne vi f eks, på initiativ fra kollega Torbjørn Guldseth, presentere en ukjent bit av tannlegeneshistorie fra siste krig. Det var i siste liten, da mange av de som var aktive under krigen, var i ferd med å falle fra på grunn av høy alder.

En annen stor gruppe norske tannleger har det til felles at de på 50-, 60- og begynnelsen av 70-tallet tok sin utdannelse i utlandet. De kom til å utgjøre en betydelig og avgjørende del av rekrutteringen, såvel som for fagets utvikling her i landet. I 1994-utgaven av Tidendes sommerhefte ble en del av deres historie fortalt av noen av dem. I den anledning sender vi en takk til kollega Jens B Fiksdal som ga oss ideen gjennom sin artikkel om «en historie venter på sin forteller».

Til redaksjonens glede er det lesernes engasjement, både gjennom egenproduksjon såvel som gjennom tips om kolleger, som har gjort det mulig å fylle nye hefter. For det er først og fremst tannlegenes mange talenter og interesser, og ikke minst deres utrolige utferdstrang, som er blitt avslørt i sommerheftene. Vi benytter anledningen til å takke for alle ideer og bidrag vi har mottatt i disse årene. Vi håper at også dette heftet vil gi inspirasjon til våre lesere om ulike måter å nyte og glede seg over livet på når kontordøra lukkes, og i den lange, forhåpentligvis deilige sommerferie alle nå ser frem til.

For tiende gang ønsker vi på denne plass våre lesere: God sommer.