Hjertesykdommer og tannhelse hos barn
Per Rasmussen
Medfødt hjertefeil er en av de mest vanlige og
alvorligste
utviklingsforstyrrelsene. Moderne behandlingsteknikker
har imidlertid medført at de aller fleste av disse såkalte
«hjertebarna» lever opp uten noe vesentlig funksjonshemning.
Av særlig betydning for helse og tannhelse er det at de
cyanotiske hjertefeilene nå korrigeres svært tidlig. Nyere
undersøkelser viser
derfor at de påvirkninger man tidligere observerte på
emalje, tannfrembrudd, karies og plakk, tannkjøtt og
slimhinner hos hjertebarn, nå synes å være betydelig
redusert.
Imidlertid eksisterer det fortsatt noen forhold ved
sykdommen som gjør at hjertebarna er risikopasienter i
tannhelsesammenheng: De har en øket mulighet for
å få infeksiøs endokarditt, de utgjør en større risiko
under narkose og de kan ha øket blødningstendens.
Muligheten for infeksiøs endokarditt utgjør den største
risikoen. Den kan utløses ved bakteriemi som ofte oppstår ved
gingival/periodontal sykdom og ved endodontiske problemer,
men også ved egenaktiviteter som tannbørsting og tygging.
Tannbehandling kan også gi en forbigående bakteriemi, først
og fremt ved subgingival scaling, tannuttrekking og
operasjoner i munnhulen. Derfor vil effektiv profylakse mot
karies og periodontal sykdom være avgjørende for slike
pasienter. Første innkalling til tannhelsekontroll og
-rådgivning bør skje ved 1,5–2 år, og kontrollene bør
være minst halvårlige. Hvis pasienten må ha tannbehandling av
risikofylt type, bør man kontakte kardiologen som tar
avgjørelsen om hvorvidt endokardittprofylakse (antibiotika)
skal brukes.
Nøkkelord: Barn; Medfødt sykdom; Tannbehandling