Presidenten har ordet

Presidenten har ordet:

Tannlegebehov og tannlegeutdanning – NTF foreslår mellomløsning

Arbeidet med å utrede det fremtidige tannlegebehovet i Norge og eventuell tannlegeutdanning i Tromsø er avsluttet, og utredningen er overlevert Sosial- og helsedepartementet. At utrederne tilrår oppstart av tannlegeutdanning i Tromsø, er ingen overraskelse. Mange har hevdet at dette svaret var gitt på forhånd. Arbeidsgruppen har i sitt arbeid fått motforestillinger og er blitt imøtegått på flere punkter fra referansegruppen, uten at man har tatt hensyn til dette i særlig stor grad. Arbeidsgruppen er selvfølgelig i sin fulle rett til ikke å gjøre det, men særlig klokt er det neppe.

Fremskrivningen av antall tannleger sier oss at vi med uendret utdanningstakt vil bli ca. 600 færre tannleger i 2015. Og hva så? Trenger vi å opprettholde antall tannleger? Også i den voksne befolkning er tannhelsen vesentlig forbedret, og det objektive behandlingsbehov vil stadig synke i årene framover. Hva så med det subjektive behov, eller etterspørselen etter tannlegetjenester? De fleste som har analysert dette spørsmålet, konkluderer i sin "kvalifiserte gjetning" med at det også i fremtiden vil bli stor etterspørsel etter tannbehandling.

Tannlegeforeningen er enig i denne konklusjonen, men understreker at det er knyttet stor usikkerhet til den. Ikke minst vil de økonomiske forholdene i befolkningen klart påvirke etterspørselen; det samme vil den fremtidige arbeidsfordeling mellom tannleger og tannpleiere gjøre. Når arbeidsgruppen foreslår å utdanne 67 flere tannleger per år, er det å skyte langt over målet.

For NTF er det særlig viktig at vi har et fleksibelt utdanningssystem som raskt kan tilpasses endringer i bemanning, behandlingsbehov og etterspørsel. I dagens situasjon mener foreningen videre at det er behov for en rask økning av utdanningskapasiteten samtidig som det er nødvendig å sikre rekrutteringen av odontologisk vitenskapelig personell på nasjonalt plan. Dessuten ønsker vi en sterkere vektlegging av offentlig tannhelsetjeneste i den kliniske delen av studiet.

På bakgrunn av dette går NTF mot etablering av full tannlegeutdanning i Tromsø, men foreslår opptak av 30–40 studenter for preklinisk undervisning der så snart som mulig. Den kliniske utdanningen av disse studentene kan foregå i Oslo og Bergen, men gjennomføres etter modellen foreslått av arbeidsgruppen, dvs. at deler av den kliniske utdanningen foregår i Den offentlige tannhelsetjenesten i såvel Nord-Norge som i andre utvalgte fylker. Videre må det settes inn ressurser for å rekruttere vitenskapelig odontologisk personell, både til Oslo, Bergen og Tromsø, og det må etableres et odontologisk kompetansesenter i Tromsø. En kvotering av nordnorske studenter kan etableres i den grad man har tro på at et slikt tiltak vil være et viktig bidrag til å sikre tannlegedekningen i landsdelen, men må skje innenfor et system som sikrer tilstrekkelig studiekompetanse og studiemotivasjon.

Denne løsningen dekker de fleste utfordringer som lå i mandatet fra myndighetene. Det er kanskje ikke en løsning som er like god for Tromsø og Tromsø-regionen som arbeidsgruppens forslag, men den er like god for resten av Nord-Norge. Den er bedre for resten av landet som også sliter med stabilitetsproblemer, og den er bedre for det odontologiske vitenskapelige miljø i Norge. Vi mener således at denne løsningen totalt sett er bedre. Selv om NTF selvsagt ikke vil protestere på at noen vil bruke økonomiske ressurser på norsk odontologi, mener vi at vår løsning er billigere enn arbeidsgruppens forslag og at dette er et poeng, tross alt.

Sist, men ikke minst: Ingen beslutningstakere må tro at økt utdanningskapasitet kan redde Den offentlige tannhelsetjenesten fra bemanningskrise. Hvis man tror det, har man ikke skjønt hvordan arbeidsmarkedet fungerer. Offentlige stillinger må gjøres til attraktive arbeidsplasser, uansett utdanningskapasitet. Derfor vil NTF fortsatt arbeide for økt satsing på å rekruttere og sikre stabiliteten i Den offentlige tannhelsetjenesten. Nord-Norge er en stor utfordring i så henseende, men oppgaven har et større omfang enn bare denne landsdelen.