Herpes simplex-infeksjon (HSV-1) – virkningsmekanismer og kliniske aspekter

Anne Skaare

Herpes simplex-infeksjon (HSV-1) – virkningsmekanismer og kliniske aspekter

En herpes simplex-infeksjon, enten den manifesterer seg som en akutt primær gingivostomatitt eller som en residiverende herpes labialis, er forårsaket av herpes simplex-virus type 1. Det er en universell infeksjon som rammer oralt vev, og som derfor er viktig for tannleger å kjenne til. Den primære gingivostomatitten rammer i hovedsak barn før 5-årsalder, selv om et økende antall voksne synes å være seronegative og dermed utsatt for smitte. Diagnosen blir som regel stilt på bakgrunn av det kliniske bildet, men ettersom dette kan variere sterkt, kan infeksjonen også passere som vanskelig tannfrembrudd. Det er også ulike differensialdiagnoser å kjenne til. Karakteristisk for herpesvirus er at de går over i en latent fase for deretter å kunne reaktiveres. Etter slik reaktivering av virus manifesterer infeksjonen seg oftest klinisk som herpes labialis hos voksne. For ellers friske personer er behandlingen av primær herpetisk stomatitt symptomatisk. Plagene blir i hovedsak lindret med smertestillende midler supplert med et høyt væskeinntak hos små barn. Selv om antivirale stoffer nå er tilgjengelige, er bruken som regel forbeholdt pasienter med en underliggende sykdom. Kortikosteroider er kontraindisert ettersom slik behandling kan forverre tilstanden.

Nøkkelord: Behandling; Infeksjon; Smitte; Virus