Hovedstyrets beretning: 2. Arbeids- og driftsbetingelser

Hovedstyrets beretning

Hovedstyrets beretning for perioden 1. august 1997 – 31. juli 1999 følger i hovedsak arbeidsprogrammet som ble vedtatt av representantskapet i 1997. Ikke alle punktene i arbeidsprogrammet er omtalt under egen overskrift fordi det er hensiktsmessig å slå sammen beslektede temaer. Beretningen inneholder også omtale av andre saker som hovedstyret har arbeidet med, men som ikke inngår i arbeidsprogrammet.

2. Arbeids- og driftsbetingelser

Akademikerne
Den 20. oktober 1997 var en historisk dag. Da ble den nye hovedsammenslutningen, Akademikerne, stiftet. NTF var en av de fem stifterne sammen med Norges Juristforbund, Den norske lægeforening, Norske Sivilingeniørers Forening og Norske Siviløkonomers Forening. Disse foreningene var enige om å danne denne organisasjonen, og så raskt som mulig bringe medlemskapet i Akademikernes Fellesorganisasjon til opphør.

I løpet av høsten 1997 sluttet også Den Norske Veterinærforening, Norsk Psykologforening og Arkitektenes Fagforbund seg til de fem, og etterhvert ble flere andre foreninger opptatt i Akademikerne, som i dag består av 13 foreninger med til sammen 110 000 medlemmer. De siste foreningene som har sluttet seg til Akademikerne er: Sosialøkonomenes fagforening, Samfunnsviternes fagforening, Norsk Forskerforbund, Den norske kirkes presteforening og Norsk Naturforvalterforbund.

Maktbalansen i Akademikernes Fellesorganisasjon er vesentlig endret på grunn av utmeldingene, og flere foreninger har i løpet av de siste månedene meldt seg ut av AF, uten at deres fremtidige tilslutning til hovedorganisasjon er avklart. Flere foreninger viser interesse for å bli medlem av Akademikerne; blant annet har Krigsskoleutannede Offiserers Landsforbund og nyskapningen Norsk Lektorlag allerede søkt om medlemskap. Akademikerne har i skrivende stund ikke tatt stilling til søknadene.

Da Akademikerne ble etablert som en hovedsammenslutning, var intensjonen at den skulle ivareta interessene til arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende med høyere akademisk utdanning. Medlemsforeningene var enige om en lønnspolitikk med større innslag av lokal lønnsdannelse og individuell avlønning, noe som ville gi en større lønnsdifferensiering i norsk arbeidsliv generelt og offentlig sektor spesielt. Akademikerne ønsket å ta et oppgjør med den kollektive lønnsdannelsen som har vært praktisert her i landet, og som etter medlemsforeningenes mening ikke har gitt avlønning som honorerer utdanning, kompetanse, ansvar og innsats i tilstrekkelig grad.

Akademikerne skulle ha et lite sekretariat og organisasjonen skulle i stor grad ta i bruk ny informasjonsteknologi i driften; for eksempel foregår all kommunikasjon med medlemsforeningen via e-post. Denne måten å organisere arbeidet på stiller store krav til Akademikerne som organisasjon og ikke minst til medlemsforeningene. Både Akademikerne og NTF har hatt store utfordringer med å få etablert systemer og rutiner for at et slikt IT-basert kommunikasjonssystem skal fungere tilfredsstillende.

Medlemmer i Akademikernes styre fra NTF har vært Torgeir Syrtveit jr. (1997–98) og Per Kristian Sundnes (1997–).

Forhandlingsarbeidet i offentlig sektor
Atskillelsen fra Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) ble ikke enkel og smertefri. Reaksjonene på nydannelsen var, ikke uventet, dramatiske. AF tviholdt på formalitetene og i løpet av det første året etter dannelsen av Akademikerne, var det tre rettssaker hvor de to organisasjonene var involvert. Akademikerne vant navnesaken i Namsretten, mens AF vant arbeidsrettssakene om forhandlingsrett både i stat og kommune. Således ble 1998 et spesielt år for den nye organisasjonen. Man fikk ikke delta som selvstendig part i tariffoppgjørene i offentlig sektor, men benyttet de kanaler man hadde til å påvirke lønnsoppgjøret, og brukte for øvrig tiden til å etablere kontakter og skape aksept for den nye organisasjonen. Dette arbeidet var vellykket og per 1.1.1999 var Akademikerne ikke bare med som forhandlingspart i offentlig sektor, men var kommet inn som en fullverdig medspiller blant arbeidstakerorganisasjonene, og tiltrådte blant annet Regjeringens kontaktutvalg.

1999-oppgjøret var et mellomoppgjør etter det svært dyre tariffoppgjøret i 1998 og ble på mange måter et selsomt tariffoppgjør med svært begrensede økonomiske rammer, ikke minst på kommunesektoren. Det var et prinsipielt svært viktig skritt som ble tatt da Akademikerne med sine 4% av arbeidstakerne fikk lov å inngå en ny tariffavtale uten at de tre sammenslutningene som da representerte 96% av arbeidstakerne ble med på denne avtalen.

I staten var det noe mer penger å rutte med i 1999-oppgjøret. Det ble blant annet gjennomført et justeringsoppgjør som Akademikerne kom ganske bra ut av. Når det gjelder lønnsoppgjøret i offentlig sektor, er dette også omtalt i OTEs beretning

(side 761).

Ikke desto mindre er det hovedoppgjøret 2000 som fremdeles er en viktig prøvesten for om Akademikerne skal kunne ha muligheter til å lykkes med sitt alternative arbeid med tariffavtaler i offentlig sektor.

Arbeidet for de selvstendig næringsdrivende
Akademikerne har også et seksjonsorgan, Akademikerne-Frie Yrker, som beskjeftiger seg med problemstillinger knyttet til selvstendig næringsdrivende. Tannlegeforeningens Torgeir Syrtveit jr. var leder for dette seksjonsorganet det første året, mens PTEs viseformann Ulf Svensen er nestleder i inneværende periode. NTF har sekretariatsfunksjonen for seksjonsorganet, og sekretariatet ledes av Knut S. Kjølstad. Således har NTF gode muligheter til å påvirke dette arbeidet i Akademikerne.

Så langt har Akademikerne-F arbeidet med utgivelsen av håndboken "Etablering og drift av egen praksis". De har videre vært i dialog med RTV for å løse problematikken ved selvstendig næringsdrivendes rettigheter med hensyn til ytelser fra folketrygden under sykdom og svangerskap. Spesielt ved oppstart av virksomhet er dette et problem fordi normalt skal de tre tidligere års inntekt utgjøre beregningsgrunnlaget. Det arbeides også med å etablere en egen pensjonsordning for akademikere som driver enkeltmannsforetak. Akademikerne-F har videre innledet et samarbeid med SND med sikte på å få flere kvinnelige akademikere til å starte egen virksomhet, og det er avholdt etableringskurs. Det er utarbeidet et notat om finansiering av etter- og videreutdanning (kompetansereformen) for frie yrkesutøvere. Denne er overlevert til Stortingets finanskomité og Finansdepartementet.

Arbeidsgivers styringsrett
I henhold til hovedstyrets arbeidsprogram er det i løpet av perioden utarbeidet et notat som omhandler arbeidsgivers styringsrett. Notatet tar opp flere problemstillinger enn det som ble skissert i arbeidsprogrammet. Utvidelsen ble gjort for å vurdere spørsmål som angår tillitsvalgte, spesielt offentlig ansatte tannleger.

Temaer som er omtalt i notatet er styringsretten i relasjon til bl.a. ansattes medbestemmelsesrett, ansiennitetsprinsippet, lojalitetsplikten, arbeidstid. Ett avsnitt er viet forskjellige forhold som gjelder for tannleger spesielt, slik som hvor langt arbeidsgiver kan instruere tannlegen. Notatet kan fåes ved henvendelse til sekretariatet.

Organisering av Den offentlige tannhelsetjenesten
Det ble foretatt en undersøkelse blant OTL-tillitsvalgte på formannsmøtet i april 1999 for å kartlegge situasjonen i Den offentlige tannhelsetjenesten. Det ser ut til at "egen etat" er på vei ut, og dette kan ha svekket tannhelsetjenestens posisjon og de politiske påvirkningsmulighetene. Tendensen går også i retning av færre distrikter med større klinikker. Dette medfører at klinikksjefstillingen tas mer i bruk.

Kontakt med fylkespolitikerne skjer primært gjennom hovedsammenslutningene i fylkene. Det lokale akademikersamarbeidet ser nå ut til å komme på plass i flere fylker. Samarbeidet fungerer godt i de fylker hvor det tidligere var etablert et lokalt AF-samarbeid.

OTLene har god kontakt med administrasjonen i sine fylker. Utfordringen ligger i å få budskapet frem til politikerne fordi det har vist seg i enkelte fylker at politikerne av og til treffer avgjørelser på sviktende grunnlag.

Opplæringstilbud innen ledelse og administrasjon
Det stilles økende krav til tannlegens rolle som arbeidsgiver og leder. En arbeidsgruppe er nedsatt for å se nærmere på hvordan denne rollen kan styrkes. Som et ledd i den nødvendige kompetanseutviklingen har fagnevndens Maxikursserie i praksisadministrasjon pågått fra høsten 1997. Serien har inneholdt elementer om rasjonell praksisdrift, ledelse og samarbeid, EDB og lederutvikling. Studentkurset i praksisadministrasjon har dessuten vært gjennomført både i 1998 og 1999.

Hovedstyrets beretning: