Hovedstyrets beretning: 4. Tannhelsepolitikk

Hovedstyrets beretning

Hovedstyrets beretning for perioden 1. august 1997 – 31. juli 1999 følger i hovedsak arbeidsprogrammet som ble vedtatt av representantskapet i 1997. Ikke alle punktene i arbeidsprogrammet er omtalt under egen overskrift fordi det er hensiktsmessig å slå sammen beslektede temaer. Beretningen inneholder også omtale av andre saker som hovedstyret har arbeidet med, men som ikke inngår i arbeidsprogrammet.

 

4. Tannhelsepolitikk

Lover
I perioden har Stortinget vedtatt fire nye lovforslag innenfor helsesektoren: lov om helsepersonell, lov om spesialisthelsetjenesten, lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern og lov om pasientrettigheter.

NTF har avgitt uttalelse om helsepersonelloven og pasientrettighetsloven og har også møtt i Stortingets sosialkomité for å redegjøre for NTFs synspunkter på lovforslagene.

Helsepersonelloven, som ikke vil tre i kraft før 2001, opphever lov om tannleger og viderefører bestemmelsene i denne og legeloven til å gjelde for helsearbeidere generelt. Loven vil ikke medføre betydelige endringer for tannlegene. Tannlegemonopolet er bortfalt, men loven inneholder en bestemmelse som fastslår at ved samarbeid med annet helsepersonell, er det tannlegen som skal ta beslutninger i odontologiske spørsmål om undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Loven understreker tannlegens autonomi og legger begrensninger i arbeidsgivers styringsrett. Det er innført en ny reaksjonsform som fylkeslegen kan benytte, "tilrettevisning", som er unntatt fra offentlighet. Denne bestemmelse kan bidra til at tannleger som driver uforsvarlig virksomhet, lettere kan bli tatt hånd om på et tidlig tidspunkt.

 

Vederlag til TONO
En tannlege i Arendal mottok like før jul 1998 en henvendelse fra TONO med beskjed om å innbetale kr 700 i avgift fordi han spilte musikk for pasienter på venteværelset. Bakgrunnen for henvendelsen var at han var medlem av en senterforening i et stort kjøpesenter.

Sekretariatet tok kontakt med representanter for TONO og påpekte at det ikke kunne ligge innenfor gjeldende lovgivning å ilegge avgift for denne type næringsdrivende. TONO erkjente at henvendelsen til tannlegen var utilsiktet da det var innehaverne av butikkene som skulle minnes om plikten til å betale avgift. De mente imidlertid at også tannleger og andre selvstendig næringsdrivende som har kunder, er forpliktet til å betale avgift. Det ble imidlertid erkjent at dette var en ny praksis som burde forelegges for Tannlegeforeningen før et slikt tiltak eventuelt ble satt ut i livet. Senere har det ikke kommet ytterligere fremstøt.

 

Kontakt med myndighetene
Perioden har vært preget av en økende interesse for tannhelsepolitiske spørsmål blant politikerne. NTF har hatt mange, både uformelle kontakter og møter, med sentrale politikere og ansatte i Helsetilsynet, Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund.

Den viktigste saken har vært ledigheten i Den offentlige tannhelsetjenesten og de problemer den fører med seg (se nedenfor). Andre saker som har vært drøftet er trygdefinansiering av tannbehandling, odontologiske kompetansesentre og utredningen om odontologiske materialer, som også er omtalt som egen sak.

 

Stortingets sosialkomité
NTF har hatt høringsmøter med Sosialkomiteen i forbindelse med statsbudsjettene for 1998 og 1999, samt et møte der vi kommenterte forslagene til lov om helsepersonell og lov om pasientrettigheter.

I tillegg til disse formelle møtene i Stortinget har NTF invitert komiteen til middag med foredrag i april 1998 og januar 1999. Temaene som ble tatt opp var blant annet: Tannpleie for eldre og funksjonshemmede, tannkjøttssykdommer, fyllingsmaterialer og spredning av tannleger.

I mai 1998 hadde to av komiteens medlemmer interpellasjoner i Stortinget om tannhelse. Lederen, John Alvheim, FrP, stilte spørsmål om hva helseministeren ville foreta seg for å bedre fylkenes tilbud til eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Olav Gunnar Ballo, SV, pekte på trygdens forskjellsbehandling av lege- og tannlegetjenester og spurte statsråden om hva som kunne gjøres for å utligne denne forskjellen. I forkant av disse interpellasjonene var politikerne i kontakt med NTF for å få informasjon som grunnlag for spørsmålsstillingen.

Det viktigste med disse interpellasjonene var ikke konkrete vedtak i Stortinget, men at tannhelse ble satt på dagsordenen og at sentrale politikere er opptatt av temaet.

 

Sosial- og helsedepartementet
NTF har hatt to møter med statsråd Dagfinn Høybråten i perioden. I det første møtet som ble avholdt i april 1998, tok vi opp følgende tema: refusjon for tannlegebehandling for pasienter med sjeldne medisinske tilstander (SMT) og behov for utredninger foreslått i Ellingsæterutredningen.

Bakgrunnen for møtet i januar 1999 var først og fremst ønsket om å kommentere Helsetilsynets utredning om tannrestaureringsmaterialer. På dette tidspunkt var det imidlertid nødvendig også å ta opp bemanningssituasjonen i Den offentlige tannhelsetjenesten og behovet for strakstiltak.

I tillegg til møtene med politisk ledelse har det også vært uformelle og formelle kontakter og møter med ansatte i departementet.

 

Statens helsetilsyn
NTF har jevnlig kontaktmøter med fagseksjonen for tannhelsetjenesten i Statens helsetilsyn der saker av felles interesse blir diskutert. I tillegg har vi hatt møte med helsedirektøren i februar 1999. Hensikten med dette møtet var først og fremst en grundig diskusjon av utredningen om tannrestaureringsmaterialer og oppfølgingen av den, hvor NTF tilbød seg å delta i arbeidet med revisjon av veilederen. I tillegg tok vi også her opp strakstiltak for å løse bemanningsproblemene i Den offentlige tannhelsetjenesten, og stilte spørsmål om hva Helsetilsynet kan gjøre for å påvirke fylker som ikke oppfyller kravene over for prioriterte grupper.

 

Spredning av tannleger/strakstiltak
Spredning av tannleger og bemanningssituasjonen i offentlig sektor har også i denne hovedstyreperioden vært et sentralt tema. Antallet ubesatte stillinger i Den offentlige tannhelsetjenesten har variert i perioden, men tendensen har vært klar; antallet er økende. Primo 1999 var det over 100 ledige stillinger i Den offentlige tannhelsetjenesten.

Forverringen i situasjonen har medført at det er blitt vanskelig for myndighetene å lukke øynene for problemet, samtidig som det etter hvert har blitt ganske stor politisk interesse for å finne løsninger. NTF har jevnlig foret politikere og byråkrati med dokumentasjon om denne utviklingen og kommet med forslag til tiltak for å bedre situasjonen. Stortinget har bevilget penger både til å utrede fremtidig utdanningskapasitet (se eget punkt), men også til mer kortsiktige tiltak for å bedre situasjonen. Departementet har brukt bevilgningen for 1999 til å finansiere tiltak i Nord-Norge.

 

Strakstiltak
Hovedstyret har som omtalt ovenfor, vært opptatt av bemanningsproblemene i Den offentlige tannhelsetjenesten i hele perioden. I februar 1999 vedtok man, etter forslag fra OTE-styret, å prioritere følgende strakstiltak:

  • innføring av ny provisjonstannlegestilling,

  • innføring av stabilitetstillegg med opptrapping,

  • progressiv avskrivning av studielån over fem år, med utvidelse til flere soner,

  • alternative driftsformer,

  • tiltak for å bedre fylkenes personalpolitikk.

Sosial- og helsedepartementet inviterte våren 1999 Kommunenes Sentralforbund og Den norske tannlegeforening til et møte for å diskutere bemanningssituasjonen i Den offentlige tannhelsetjenesten. Departementet orienterte der om at Arbeidsmarkedsetaten hadde fått i oppdrag å sette igang en rekrutteringskampanje overfor tyske tannleger, tilsvarende det arbeid som hadde pågått en tid med å rekruttere tyske leger. Det tas sikte på å arrangere språkkurs for 30 tannleger i løpet av høsten 1999.

I tillegg til denne rekrutteringskampanjen ønsket departementet også å få avtalepartene (KS og NTF) til å bidra i en "dugnadsordning". Tanken var at vikarer fra landet for øvrig kunne påta seg korte vikariater for å avhjelpe situasjonen de stedene der problemene var størst og hadde vart lengst. Resultatet ble at NTF og KS ble bedt om å kartlegge muligheten/viljen til å være med på en slik ordning blant sine respektive medlemmer.

Partene vil som en midlertidig løsning prøve å bidra til å etablere en vikarordning. Fylkene skal satse på intern rokkering og ambulering for egne tannleger, mens NTF vil formidle kontakt mellom privatpraktiserende tannleger som kan påta seg vikariater og de fylkestannlegene som har behov for disse tjenestene. Etablering av en slik ordning skal diskuteres videre på et møte som er berammet i oktober.

Departementet signaliserer for øvrig at det trolig vil bli avsatt midler til ytterligere stimuleringstiltak på neste års statsbudsjett.

 

Nytt lønnssystem
Det nye lønnssystemet som ble innført i kommunal sektor i 1996, er et minimums lønnssystem som gir lokal arbeidsgiver anledning til å lønne høyere enn det som de sentrale parter har avtalt som grunnlønn. Flere og flere fylkestannleger ønsker nå å ta i bruk denne muligheten og får politisk aksept for dette. Således er begynnerlønnsnivået for offentlige tannleger i fylkene blitt vesentlig høyere den siste tiden. Så langt ser det ut til at effekten av dette er positiv, og det er større interesse blant studentene for å begynne sitt yrkesaktive liv som tannlege i Den offentlige tannhelsetjenesten. Utfordringen for fylkeskommunene nå blir å beholde både disse og de tannlegene som allerede har lang fartstid i offentlig tannhelsetjeneste.

 

Utdanning av tannleger i Tromsø?
På statsbudsjettet for 1998 var det avsatt midler til å utrede spørsmålet om etablering av tannlegeutdanning i Tromsø. Mandatet var ganske omfattende og også vinklet mot andre stimulerings-, rekrutterings- og stabiliseringstiltak myntet på Den offentlige tannhelsetjenesten.

I august 1998 ble Tannlegeforeningen invitert til å være med i en referansegruppe, og Per Kristian Sundnes ble oppnevnt. NTF har i denne saken slått til lyd for at en eventuell etablering av tannlegeutdanning i Tromsø er et langsiktig tiltak og at det kreves strakstiltak for å løse dagens problemer med i besette ledige stillinger i Den offentlige tannhelsetjenesten. Dette har også blitt poengtert i arbeidet i referansegruppen.

Arbeidsgruppen la frem sin innstilling i juli 1999 og foreslår å utvide utdanningskapasiteten med 67 tannlegestudenter per år. 40 av disse foreslås utdannet ved et nytt lærested i Tromsø, og 60 % av disse studieplassene skal forbeholdes søkere fra de nord-norske fylkene. Den kliniske del av undervisningen foreslås i mye større utstrekning å foregå ved offentlige tannklinikker, og det skal bygges en ny universitetsklinikk i Tromsø som foreslås drevet av Den offentlige tannhelsetjensten.

Hovedstyret har engasjert seg i utredningsarbeidet om en eventuell tannlegeutdanning i Tromsø, og saken har vært oppe på alle hovedstyremøtene det siste året. Hovedstyret har flere innvendinger til arbeidsgruppens forslag og etter grundige diskusjoner i hovedstyret er man enige om at

  • det er behov for å øke utdanningskapasiteten med 30–40 studenter per år,

  • offentlige tannhelsetjeneste bør vektlegges i studiet,

  • tannlegeyrket må fremstilles som attraktivt, både offentlig og privat,

  • rekrutteringen av vitenskapelig personell må sikres,arbeidet med rekruttering til og stabilitet i de offentlige tannlegestillingene må fortsatt prioriteres høyt,

  • det er viktig med fleksibilitet i utdanningssystemet for tannleger.

Etter hovedstyrets mening kan disse hensynene best ivaretas ved å etablere en preklinisk utdanning i Tromsø for 30–40 studenter og fordele den kliniske undervisning i Oslo og Bergen. Denne foreslås, i likhet med forslaget fra arbeidsgruppen, i stor grad å foregå ved offentlige klinikker. Forslaget vil også representere en stimulans til en positiv omlegging av studiene i Oslo og Bergen.

NTF vil arbeide politisk for at dette synet får gjennomslag og vil også fremme disse synspunktene i sin høringsuttalelse i løpet av høsten.

 

Tannrestaureringsmaterialer
På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har Statens helsetilsyn utredet spørsmål knyttet til fremtidig bruk av odontologiske biomaterialer. Utredningen har vært organisert som et prosjekt med Liljan Smith Aandahl som prosjektleder. NTF har vært representert i en referansegruppe for prosjektet ved hovedstyremedlem Trond Strandenes.

Utredningen "Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge" forelå i oktober 1998. NTF er tilfreds med at Helsetilsynet ikke gikk inn for et forbud, men mener at man i oppsummeringen ikke har skilt tilstrekkelig mellom faglige vurderinger og synspunkter. Det er lagt stor vekt på føre var-prinsippet, men mer for amalgam enn for andre materialer, og det kan synes som om Helsetilsynet har gitt etter for et ytre press.

NTF har gitt uttrykk for sine synspunkter på utredningen i møter med Stortingets sosialkomité, helseministeren og helsedirektøren og i brev og notater. Fordi det er mange uklare punkter, er det viktig at revisjon av veilederen til leger og tannleger får høy prioritet og at NTF får delta i arbeidet.

Helsetilsynet har nå nedsatt en arbeidsgruppe, som skal arbeide med den nye veilederen og planlegging av et seminar om tannrestaureringsmaterialer. Også i denne gruppen er Trond Strandenes NTFs representant.

 

Prosjekt forsømmelse
NTF har i samarbeid med et konsulentfirma analysert problemområdene i tannhelsetjenesten og i foreningen. Konsulentenes analyse påpekte følgende problemer:

  • Kvelende politisk enighet om at tannhelse bør prioriteres

  • Tannhelsetjenesten har svak status

  • Liten kunnskap om forsømmelsesgapet

  • Manglende rekruttering til offentlige stillinger

  • Dårlig spredning av tannleger

  • Tannlegeforeningens "rykte"

  • Ideologiske skillelinjer mellom offentlige og privatpraktiserende tannleger

  • Svak medieprofil

  • Tannlegeforeningen er en "lua-i-handa"-organisasjon

NTF har ikke "lagt seg flat" for analysen, men har lagt en plan for å gjøre noe med forsømmelsesgapet og tar sikte på å skaffe dokumentasjon og arbeide aktivt både sentralt og lokalt frem mot stats- og fylkesbudsjett for 2001.

 

Eldreåret 1999
Norsk Pensjonistforbund (NPF) har markert FNs eldreår 1999 med mange aktiviteter, både alene og sammen med andre organisasjoner. NPF ønsker å utnytte Eldreåret til å skape oppmerksomhet omkring sine kampsaker, blant annet tannhelse. I den forbindelse er NTF, sammen med Norsk Tannvern og Norsk Tannpleierforening, invitert til et samarbeid om to prosjekter.

Etter initiativ fra professor Tony Axéll er den 22. september 1999 utpekt som en tannhelsedag for eldre. I regi av NPF, og med økonomisk støtte av NTF, arrangeres et seminar i Oslo med tittelen "Tannhelse i eldre år – rettigheter og forpliktelser nå og i fremtiden". Dagen markeres også mange andre steder i et samarbeid mellom pensjonistene, tannhelsepersonell og Den offentlige tannhelsetjenesten.

Det andre samarbeidsprosjektet er "Mat, mosjon og livsglede i eldre år" med friske eldre som målgruppe. Dette er en aktivitetskampanje som foregår landet rundt, og som skal videreføres også etter Eldreåret. NTF har bevilget midler til en lysarkserie som er produsert av Norsk Tannvern, slik at tannhelsepersonell skal ha et pedagogisk verktøy når de holder foredrag i pensjonistforeninger, eldresentre o.l.

 

Informasjon om pasientrettigheter
I den nye lov om pasientrettigheter er pasientens rett til informasjon, medvirkning, samtykke, klage og innsyn i journal forsterket. Hovedstyret har i den anledning bedt om at den veileder Helsetilsynet skal utarbeide konkretiserer kravet til informasjon, og har også foreslått overfor Sosialkomiteen at forskriften til loven utdyper dette.

 

Hovedstyrets beretning: