Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning

Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning

Bakgrunn
NTFs representantskap sluttet seg i 1996 til en framlagt plan for utvikling av en modulbasert systematisk etterutdanning. Klarsignal ble gitt for utprøving og evaluering av en fagmodul "så snart det lar seg gjøre". I følge planen skulle systemet, ferdig utbygget, bestå av fem slike moduler. Foreløpige resultater ble framlagt for representantskapet 1997, som fastslo at oppgaven for perioden 1998/99 var å utvikle og gjennomføre en styrt utprøving og evaluering av en fagmodul, og deretter framlegge en prosjektrapport for NTFs representantskap som grunnlag for endelig vedtak om iverksettelse av TSE.

Styringsstruktur
Arbeidet med TSE har vært gjennomført som et prosjekt forankret faglig og administrativt i sekretariatets fagavdeling. Den faglige styringen utøves av TSEs fagutvalg, som består av NTFs fagnevnd med sine fakultetsoppnevnte representanter, supplert med representanter for NTFs hovedstyre, fylkestannlegene og Statens helsetilsyn. Fagutvalgets oppgave er å utarbeide kravspesifikasjoner for innholdet i fagmodulene, vurdere og foreta endelig godkjenning av fagmodulene i henhold til kravspesifikasjonene. Utvalget skal godkjenne årlige oppdateringer av fagmodulene, og dessuten gjennomgå og eventuelt revidere kravspesifikasjonene hvert 5. år. Som ansvarlig for gjennomføringen av vedtak fattet av NTFs representantskap har hovedstyret hatt den formelle styringen med TSE-prosjektet.

Utviklingsfasen
Planen fra 1996 var i hovedsak basert på tradisjonelle etterutdanningsmetoder. I det utviklingsarbeidet som ble iverksatt fra våren 1997 ble det lagt vekt på å innhente informasjon om nyere utdanningssystemer og -metoder, både mht. organisering og pedagogiske prinsipper, og om bruk av informasjonsteknologi i undervisningssammenheng. Dette var i tråd med de prinsipper som ble lagt til grunn i samtidige offentlige utredninger om en etter- og videreutdanningsreform (senere "Kompetansereformen"). Videre ble det satset mye på å etablere gode forhold til de odontologiske fakultetene som leverandører av det faglige innholdet i TSE.

Fakultetene
NTF har hele tiden ønsket at de odontologiske fakultetene i Bergen og Oslo skal være sentrale aktører på fagsiden i arbeidet med TSE. Dette er naturlig ikke bare fordi det er her hovedtyngden av landets odontologiske fagkunnskap er samlet, men også på bakgrunn av den politiske fokuseringen på etter- og videreutdanning generelt og fordi universitetsloven faktisk fastslår at universitetene har et ansvar for etterutdanning. Fakultetene har i flere sammenhenger uttrykt bekymring for at TSE skal bli altfor ressurskrevende, først og fremst på personellsiden. Begge fakulteter har imidlertid bidratt positivt til at det har vært mulig å gjennomføre prøveprosjektet.

Kravspesifikasjoner
Etter at konserverende tannpleie for voksne med kariologi og endodonti først var valgt som tema for prøvemodulen, besluttet fagutvalget høsten 1997 å forandre dette til oral medisin og gerodontologi, blant annet med tanke på å knytte temaet til eldre og helse som nasjonalt satsningsområde. Revidert kravspesifikasjon ble vedtatt mot slutten av året, og omfattet bl.a. krav til det odontologiskfaglige innholdet, den pedagogiske basis (problembasert læring/PBL), formidlingsmetoden (fjernundervisning/FUV) og hjelpemidlene (informasjonsteknologi/IT, AV-midler, bibliotek, skriftlig materiell m.m.)

Fjernundervisning og informasjonsteknologi
For å oppfylle kravene om 1) at TSE skal ha en lokal forankring og 2) at opplegget alt fra starten av skal ha et omfang og en fleksibilitet som om ordningen skulle være obligatorisk (Representantskapet ‘94), ble det tidlig klart at FUV og IT måtte inngå som de bærende elementer i systemet. For å bote på manglende kunnskap og erfaring på feltet, ble det knyttet kontakt til høgskoler, universitet og organisasjoner med erfaring fra området. Senter for livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer ble engasjert til å bistå i utviklingen av undervisningsprogrammet, med særlig ansvar for fjernundervisningsmetodikk, produksjon av AV-midler og nettbaserte tjenester for TSE.

Prøveprosjektet

Deltakerne
Utprøvingen av pilotmodulen ble gjennomført i perioden januar til juni 1999 med tre grupper på til sammen ca. 120 deltakere. Gruppe 1 besto av spesielt inviterte deltakere, lokalforeningenes kurskontakter og Den offentlige tannhelsetjenestens tilsvarende. I tillegg var spesialistforeningene invitert til å sende representanter. Gruppene 2 og 3 besto av "frivillige", dvs. egenpåmeldte deltakere fra henholdsvis Buskerud (gruppe 2) og Nord- og Sør-Trøndelag (gruppe 3). Medlemmer av hovedstyret og fagnevnden deltok spredt på alle gruppene.

Gjennomføringen
I planen fra 1996 var hver modul organisert med tre samlinger og to hjemmearbeidsfaser mellom samlingene. Prøveprosjektet er gjennomført etter denne modellen med enkelte justeringer. Gruppe 1 fulgte den opprinnelige skissen, mens gruppe 2 og 3 fikk et modifisert opplegg hvor mellomsamlingen ble gjort virtuell; dvs. ved bruk av IT. Hver av hovedgruppene (1-3) var i utgangspunktet inndelt i mindre grupper på 6-8 personer som basis for hjemmearbeidsfasene. I gruppe 2 og 3 møttes disse basisgruppene lokalt på mellomsamlingen, men de hadde bare kontakt med faglærer/veileder via Internett. Telefonkonferanse ble benyttet for Buskerudgruppas del.

Organiseringen av undervisningen
På (de fysiske) samlingene ble fagstoff formidlet via tradisjonelle oversiktsforelesninger, plenumsdiskusjoner, videoforelesninger og arbeid med PBL-oppgaver. Det sistnevnte tjente flere hensikter. Dels var det viktig for etableringen av basisgruppene, dels for å innøve PBL-metoden og dels for at deltakerne skulle få anledning til å prøve søk på Internett, sende e-post, bruke diskusjonsgrupper på nettet osv. TSEs egen hjemmeside var hovedarena for denne virksomheten. Spesialproduserte videoer ble benyttet både til å underbygge teoristoffet og som utgangspunkt for PBL-oppgaver til hjemmearbeidsfasen.

I periodene mellom samlingene var Internettet den vesentligste kommunikasjonskanalen både mellom gruppemedlemmene og mellom faglærerne og deltakerne. Faglærerne fungerte her som veiledere ("tutorer") som kommenterte gruppenes arbeid med oppgavene og svarte på spørsmål underveis. Oppgavebesvarelsen er det eneste reelle produkt som deltakerne skal innlevere under kurset. Besvarelsen kommenteres av faglærer og kan diskuteres nærmere i plenum eller i basisgruppa på bakgrunn av disse kommentarene. For øvrig inneholder TSE ingen formell prøving av deltakernes kunnskaper.

Evaluering
En rapport fra prøveprosjektet er under utarbeiding. Denne skal i løpet av høsten 1999 behandles i henholdsvis fagutvalget, hovedstyret og representantskapet. Videre blir det utarbeidet en egen rapport med deltakernes synspunkter på prøveprosjektet. Deltakerevalueringen er overlatt til en ekstern konsulent, knyttet til det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo.

Foreløpige inntrykk
Det er selvsagt farlig å "synse" noe om forhold man ikke kan belegge med dokumentasjon. Men det generelle inntrykket fra prøveprosjektet er at

a) tannleger finner PBL-formen lett å ta i bruk, da den er relevant i forhold til yrkessituasjonen
b) bruk av IT bød på størst problemer i begynnelsen, men dette gir også positive opplevelser ved at man lærer å beherske mediet
c) fysiske samlinger vurderes høyt, men er såpass ressurskrevende at de må reduseres til et forsvarlig minimum
d) organiseringen av arbeidet i basisgruppene er avgjørende for resultatet av arbeidet med PBL-oppgavene, og dermed for det faglig utbyttet den enkelte får
e) den fleksibilitet som fjernundervisning via IT gir mulighet for, bør utnyttes, samtidig som det må legges klare føringer for arbeidet i hjemmefasene og på de virtuelle samlingene
f) bruk av videoer, både i illustrasjons- og formidlingsøyemed, må vurderes kritisk i hvert enkelt tilfelle
g) TSEs hjemmeside med faglig stoff, faglige linker, diskusjonsgrupper m.m. fungerte rimelig godt, men må bygges vesentlig om og ut for ev. framtidig drift i større omfang. Dog hersker det ingen tvil om at TSE så langt som overhode mulig må være IT-basert.

Økonomi
Kostnadene ved utviklingen av TSE har vært dekket over Reservefondet, hvor det etter representantskapets ønske i 1994 ble avsatt 5 mill kr til formålet fra salget av NTFs aksjer i Norsk Dental Depot AS. I perioden 1. januar 1995 – 1. juli 1999 er det benyttet kr 3402192 av disse midlene. Arbeidet med TSE representerer et betydelig løft for foreningen, både økonomisk og faglig. Prosessen har vært langvarig og komplisert, ikke minst fordi TSE langt på vei har vært et nybrottsarbeid i etterutdanningssammenheng, også på nasjonalt nivå. Det blir derfor vurdert om midlene som medgår til utviklingsarbeidet, skal anses som en investering fra foreningens side i tannlegenes kompetanseheving og faglige kvalitetsutvikling.

For øvrig forutsettes det at TSE i en ordinær driftssituasjon skal være deltakerfinansiert og selvbærende. Kursavgiften vil trolig være en viktig faktor for i hvilken grad tannlegene vil komme til å ta systemet i bruk, og det må derfor søkes etter løsninger som forenkler kursadministrasjonen, rasjonerer med fagkreftene og gir kostnadseffektiv utnyttelse av de teknologiske løsninger som utarbeides for systemet. IT-basert kursadministrasjon, bruk av Internett til løpende kommunikasjon og CD-rom og video som alternativ til tradisjonelle "opptredener" fra faglærernes side er eksempler på ressursbesparende aktiviteter. Det er imidlertid viktig å være klar over at også teknologiske løsninger koster, både til produksjon av CD-rom og video og til kontinuerlig oppdatering og vedlikehold av nettbaserte tjenester. En vesentlig fordel vil være at faglærerne avlastes i vesentlig grad for reiser og fysisk tilstedeværelse. Siden TSE forutsettes å skulle bli et fast etterutdanningstilbud, må det avsettes midler fra driften til fortløpende oppdatering av fagmodulene. Oppbygging og vedlikehold av et lokalt administrativt apparat må finansieres over kursavgiften, sammen med kostnader knyttet til selve kursarrangementet og til sentral administrasjon av TSE.

Fremtiden for TSE
I en fremtidig driftssituasjon vil TSE være avhengig av å ha lokale organisasjonsledd i tillegg til den sentrale administrasjonen. Det blir vesentlig å etablere gode relasjoner mellom lokalforening og Den offentlige tannhelsetjenesten. Fra fylkestannlegehold er det gitt signaler om positiv interesse for å delta i et fortsatt samarbeid om TSE. Praktisk-administrative oppgaver kan løses enten av lokalforeningens kurskontakter, ev. kurs-/fagutvalg, eller av DOTs tilsvarende. I tillegg vil det være behov for å bygge opp lokal veilederkompetanse hos en del interesserte kolleger. Oppgavene for veilederne vil ikke være av faglig karakter, men rettet mot selve prosessen i forbindelse med PBL-arbeidet. Et opplæringstilbud vil bli etablert for å ivareta veiledernes behov for kompetanseoppbygging og -utvikling.

IT vil nødvendigvis måtte stå sentralt i den videre oppbyggingen av TSE dersom man skal oppfylle de krav som tidligere er stillet av representantskapet. Selv om mange tannleger per i dag verken har EDB-utstyr eller er særlig kjent med Internett, bør IT-kravet likevel ikke skremme noen fra å delta. Erfaringene fra prøveprosjektet tilsier at IT-terskelen ikke er altfor tung å komme over, og at mange er glad for at de har fått hjelp til å ta det første skrittet. Det er heller ikke noe absolutt krav at hver enkelt deltaker skal ha egen PC og være på nettet, så lenge man har mulighet for tilgang via andre i eller utenfor den (lokale) gruppa man blir tilknyttet.

TSEs fremtid skal avgjøres av representantskapet 1999. Hovedstyret har våget å forskuttere en positiv holdning og har derfor tatt sjansen på å føre opp videre arbeid med henholdsvis utvikling og iverksetting på arbeidsprogrammet for perioden 2000–2001. Dette er selvsagt på ingen måte ment å binde opp representantskapets diskusjon verken om TSE eller om arbeidsprogrammet.

Under forutsetning av et positivt vedtak vil den første modulen kunne ferdigstilles slik at den kan tilbys i kursmarkedet fra høsten 2000. Videre vil en ny fagmodul trolig kunne ferdigstilles per halvår, noe som tilsier at hele systemet kan være i drift i 2003.

Rapportene fra prosjektgjennomføringen og om deltakerevalueringen vil bli sendt til lokalforeningene og de valgte representantene sammen med forslag til vedtak i saken.