Politisk enighet, men ikke bud om økt satsing

NTFs landsmøte 1999

Presidenten, Arild Vangsteins tale ved åpningen:

Tenner, tannhelse og tannhelsetjenesten var heller ikke i år noen sak i den generelle mediestøy da finansministeren fremla regjeringens forslag til statsbudsjett. Til tross for at landets økonomi generelt er svært god sammenlignet med fjorårets, var det ingen revolusjonerende økning å registrere på de områder som angår tannhelsen eller de som skal ta vare på den, tannhelsepersonellet.

Fire sider av i alt 350 i proposisjonen fra Sosial- og helsedepartementet er avsatt til et avsnitt om "Utvikling av tannhelsetjenesten". Tre forhold er definert som de største utfordringene: personellsituasjonen, det offentlige tilbud til befolkningen og kvalitet på dentale materialer. Det er foreslått 2,6 mill. kroner til stimuleringstiltak for å bedre tannlegedekningen i distriktene. Dette er en styrking på 1 mill. kroner i forhold til fjorårets budsjett. Men sammenlignet med 24 mill. kroner til bedring av legedekningen, er dette småpenger! Vi er imidlertid fornøyd med at forsøksordningen med nedskriving av studielån for tannleger i Finnmark og Nord-Troms er foreslått utvidet til områder med stor ledighet og mangel på stabilitet.

Det er foreløpig ikke avsatt midler til kompetansesentre. Departementet avventer spesialistutredningen som vil bli sendt på høring i løpet av år 2000. Eventuelle bevilgninger vil derfor først komme i en senere budsjettproproposisjon.

Som kjent foregår det i Sosial- og helsedepartementet et arbeid med revisjon av tannhelsetjenesteloven. SHD har i samarbeid med Rikstrygdeverket foretatt en gjennomgang av regelverket om trygderefusjon. Ifølge budsjettforslaget vil dette bli sendt på høring før jul. Det er derfor ikke foreslått noen økning i trygdebudsjettet for å ivareta eventuelle endringer. Her er det i høyeste grad behov for friske penger. Posten refusjon for tannlegehjelp er ikke på mer enn 247 mill. kroner, det vil si en økning på 12 mill. kroner i forhold til fjorårets budsjett. Med tanke på ordningen med dekning av tannlegebehandling for pasienter med sjeldne medisinske tilstander, som ble innført 1. oktober i fjor, er det overhodet ikke rom for nye grupper.

Anbefalingene fra Helsetilsynets utredning om tannrestaureringsmaterialer foreslås gjennomført. Helsetilsynet vil i 1999 og 2000 få stilt midler til rådighet for å følge opp departementets oppdrag. I tillegg foreslås det at bevilgningene til Bivirkningsgruppen i Bergen trappes opp. Det foreslås også bevilgninger til NIOMs deltagelse i internasjonalt standardiserings- arbeid.

Vi har gjentatt til kjedsommelighet at det er økende interesse for tannhelse blant politikerne. Det er sagt at det er en "kvalmende" politisk enighet i tannhelsespørsmål, men hva fører det til? Statsbudsjettet bærer ikke bud om økt satsing på vår sektor.

Da Pensjonistforbundet nylig arrangerte et seminar om eldres tannhelse, i samarbeid med NTF, Tannpleierforeningen og Norsk Tannvern, var det ikke mulig å få en eneste sentral politiker til å sitte i et panel for å diskutere Pensjonistforbundets krav om økte offentlig midler til eldres tannhelse.

Det er derfor all mulig grunn til å gå videre med planene for det hovedstyret har kalt "Prosjekt forsømmelse". Med sikte på statsbudsjettet for 2001 akter vi å dokumentere de områdene innenfor vår sektor hvor det foreligger et forsømmelsesgap. Dette gjelder både grupper som har krav på fri behandling i Den offentlige tannhelsetjenesten, og det gjelder refusjon fra folketrygden.

Tromsøutredningen
I sommer leverte arbeidsgruppa, som har utredet eventuell tannlegeutdanning i Tromsø, sin innstilling til departementet. De foreslår å opprette utdanning av tannleger i Tromsø og å øke det årlige opptaket med 67 studenter. Førti av disse skal studere i Tromsø og de øvrige er tenkt fordelt på fakultetene i Bergen og Oslo.

NTF har nedlagt mye arbeid i denne saken det siste året. På hvert eneste hovedstyremøte siden mai i fjor har saken stått på kartet, og den vil ventelig gjøre det en tid fremover. Saken kan tidligst få en avgjørelse ved Stortingets behandling av revidert statsbudsjett i juni neste år, men det er ganske stor politisk interesse knyttet til denne saken.

NTF mener for det første at det ikke er behov for å øke kapasiteten med så mange studenter som arbeidsgruppa foreslår. En økning på drøyt 30 per år er tilstrekkelig til å møte de utfordringene vi står foran. Vi mener videre at det fremtidige utdanningssystemet for tannleger her i landet er en nasjonal oppgave. Derfor går hovedstyret inn for en "delt løsning". Det betyr at det økte antallet studenter kan få den prekliniske delen av utdanningen ved Det medisinske fakultet i Tromsø, mens den kliniske delen kan foregå ved fakultetene i Bergen og Oslo. Per Kristian Sundnes vil redegjøre nærmere for NTFs standpunkt og bakgrunnen for det på NTFs informasjonsmøte i morgen.

Den offentlige tannhelsetjenesten
Spørsmålet om tannlegeutdanning i Tromsø omfatter en rekke tannhelsepolitiske problemstillinger. En av de viktige, og kanskje den som politikerne er mest opptatt av, er fordelingen av tannleger her i landet. Saken står på den politiske dagsorden både i Helsedepartementet og i Kommunenes Sentralforbund, og NTF er invitert til et samarbeid for å finne tiltak som kan avhjelpe de problemene Den offentlige tannhelsetjenesten sliter med nå. Hovedstyret mener at det er nødvendig med en rekke strakstiltak for å bedre situasjonen raskt. Vi har foreslått følgende tiltak overfor departementet og Kommunenes Sentralforbund:

innføring av provisjonstannlegestilling i Den offentlige tannhelsetjenesten
innføring av stabilitetstillegg med opptrapping
progressiv avskrivning av studielån i et femårs perspektiv utvidet til flere soner
alternative driftsformer i Den offentlige tannhelsetjenesten
tiltak for å bedre fylkenes personalpolitikk.

Etter at statsbudsjettet nå er lagt frem, skal vi ha et nytt møte med departementet og Sentralforbundet 21. oktober.

Det er imidlertid ikke bare krise. Heldigvis har svært mange fylkeskommuner nå begynt å ta i bruk de mulighetene som ligger i det nye lønnssystemet i Den offentlige tannhelsetjenesten. Særavtaleforhandlingene sist høst, med den etterfølgende nemndsbehandlingen på vårparten, satte i gang prosessen i noen fylker og andre har fulgt på. Resultatet er at mange fylkeskommuner har hevet lønnsnivået betraktelig, i praksis opp mot 100000 kroner i enkelte fylker. Foreløpig er det nivået på begynnerlønnen som er påvirket, men dette er et positivt resultat som er en utfordring for Tannlegeforeningen, både sentralt og lokalt. Våre forhandlere må bygge videre på dette, slik at det kan skapes en positiv lønnsutvikling for alle tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten, ikke bare de nytilsatte.

Lov om helsepersonell
Som kjent ble lov om helsepersonell vedtatt av Stortinget i april i år. Loven skal gjelde for de fleste kategorier av helsepersonell og blant annet erstatte lov om tannleger. Før loven kan tre i kraft skal det utarbeides en rekke forskrifter, og dette innebærer at loven ikke vil gjelde før 1. januar i år 2001, tidligst. Vi hadde foretrukket å beholde lov om tannleger, men den nye loven vil trolig ikke medføre store endringer i tannlegenes hverdag. Det er imidlertid viktig for oss å komme med innspill i forskriftsarbeidet.

Odontologiske kompetansesentre og spesialisering
Odontologiske kompetansesentre og spesialisering er også under utredning og vil bli omtalt av Liv Lyssandtræ, (se side 863). Hovedstyret har hatt en gjennomgripende diskusjon der vi ikke konkluderte, men kom frem til hvilke spørsmål det er viktig å stille. Viktigst av alt er finansiering av utdanningen og spredning av spesialistene. Det er foreslått en ny spesialitet i oral rehabilitering. Hva skal den innebære? Vi synes det er viktig å delta i diskusjonen av innholdet før vi tar standpunkt.

Bruk av tannrestaureringsmaterialer
Utredningen "Bruk av tannrestaureringsmaterialer" kom for temmelig nøyaktig ett år siden. NTF var stort sett fornøyd med konklusjonene, selv om vi synes at Helsetilsynet har lagt seg litt flat for amalgammotstanderne. Nå avventer vi ny veileder og er glad for at NTF får være med på dette arbeidet. Det er en rekke spørsmål som må avklares, for eksempel hva som skal kreves av informert samtykke ved valg av materialer, spesielt ved behandling av barn.

Akademikerne
Akademikerne, vår hovedorganisasjon, er i løpet av det siste året blitt tatt inn i varmen, selv om man ikke er sikker på at den vil være der. Hovedoppgjørene i stat og kommune til neste år blir Akademikernes første sjanse til å vise i praksis at vi tenker nytt og annerledes. Det er en vanskelig oppgave å finne frem til hvordan nytenkningen skal utformes i konkret politikk og konkrete tiltak. Sterke motkrefter mobiliseres når Akademikerne fremmer sine krav til våren, fordi vi rokker ved det eksisterende, et system som mange, ikke minst LO, er interessert i å bevare fordi disse gruppene får en bedre lønnsutvikling ved det gamle systemet enn Akademikerne får. 2000-oppgjøret blir første, men neppe siste, skritt på veien mot noe nytt for lønnsforhandlingene i den offentlige sektor. La meg også nevne at Akademikerne–Frie yrker er aktiv på vegne av de selvstendig næringsdrivende. De har nettopp fått 500 000 kroner i prosjektmidler fra staten til en undersøkelse for å kartlegge kvinnelige akademikeres interesse for å etablere selvstendig næringsvirksomhet. Prosjektet har som mål å stimulere til slik etablering.

"Interne" utredninger
Det foregår nå en organisasjonsutredning i NTF. Bakgrunnen for utredningen er at vi har en ressurskrevende struktur, og at det begynner å bli vanskelig å rekruttere alle de hundrevis av tillitsvalgte vi trenger etter dagens system. Anne Berit Tandberg er engasjert som utreder. (Se for øvrig side 864).

Tidende er også blitt utredet. Denne utredningen er foretatt av et utvalg, nedsatt av hovedstyret. Begge utredningene skal opp på årets representantskapsmøte og er derfor omtalt i representantskapsheftet som foreligger i neste uke.

TSE
Arbeidet med TSE – Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning, har pågått i høyt tempo i 1999. Pilotmodulen med tema oral medisin og gerodontologi er utprøvd for ca. 120 deltakere fra offentlig og privat tannhelsetjeneste. For å oppfylle kravene fra representantskapet om at TSE skal ha en lokal forankring og at opplegget alt fra starten av skal ha et omfang og en fleksibilitet som om ordningen skulle være obligatorisk, ble programmet bygget opp ved hjelp av fjernundervisning, informasjonsteknologi og problembasert læring (PBL). Prøveprosjektet viser at tannlegene fant seg godt til rette i det nye systemet. De synes at PBL-formen er lett å ta i bruk, fordi den oppleves som relevant i forhold til den daglige situasjonen i praksis. Bruk av IT bød riktignok på noen problemer i begynnelsen, men ga også positive opplevelser ved at deltakerne lærte å beherske mediet. Men det er helt klart at tannleger ikke kan tenke seg en etterutdanning helt uten å møtes. Fysiske samlinger vurderes høyt, men må likevel reduseres til et forsvarlig minimum i TSE.

Rapporten fra prøveprosjektet skal i løpet av høsten 1999 behandles i henholdsvis fagutvalget, hovedstyret og representantskapet. Hvis TSE skal fungere, vil den være avhengig av å ha lokale organisasjonsledd i tillegg til sentral administrasjon. Det blir en viktig oppgave for NTF å bygge opp den nødvendige kompetanse i alle leddene av TSE-kjeden. Gode relasjoner må etableres mellom lokalforening og Den offentlige tannhelsetjenesten, slik at målet om lokal tilknytning kan oppnås. Og selvsagt vil fakultetene være en viktig samarbeidspartner; uten fagpersoner kan vi ikke utvikle det faglige innholdet i TSE.

Kollegahjelpsordningen
Hovedstyret har nettopp vedtatt retningslinjer for kollegahjelpsordningen. Tanken er at vi skal videreutvikle et system som innebærer at kolleger i en vanskelig livssituasjon, som kan påvirke arbeidsinnsatsen som tannlege, skal kunne få hjelp og støtte. Mange av dere har sikkert sett oversikten over kollegahjelpere som er inntatt i Tidende. Vi tror at dette arbeidet blir enda viktigere i fremtiden og ser også at andre organisasjoner er i ferd med å etablere tilsvarende ordninger.

Internett
Mange venter kanskje med lengsel etter å finne NTFs hjemmeside på Internett. Så langt har de blitt skuffet. Men arbeidet er i gang! Foreningens IT-strategi innebærer at vi i første omgang har satset på å bygge ut sekretariatets maskin- og programvare til en tilfredsstillende standard. Dette er gjort, og nå er tiden inne for å tilrettelegge et informasjons- og kommunikasjonssystem for medlemmene og de tillitsvalgte. Den som har kikket etter, vil imidlertid ha oppdaget at både Tidende og TSE er representert på nettet med egne hjemmesider. Disse skal etter hvert inngå i det samlede bilde, som en del av NTFs "web-site". I løpet av vinteren bør denne kunne være en realitet.