Bivirkninger og dentale materialer

Nils R Gjerdet, Maud Bergman og Arne Hensten-Pettersen

Dentale materialer øker i antall og kompleksitet og nye ·produkter, prosedyrer og teknikker lanseres i hurtig ·tempo. I Norge og i Sverige er det satt i verk spontanrapporteringssystemer for bivirkninger som settes i forbindelse med dentale materialer.

I Norge ble registreringen startet i 1993, mens den i Sverige ble satt i verk i 1996.

I Sverige omhandlet over 40 % av rapportene fra 1996 yrkesrelaterte reaksjoner hos odontologisk personell. Denne andelen sank til 20 % i 1997. I Norge var det liten rapportering av yrkesrelaterte reaksjoner.

Når det gjelder pasientreaksjoner, viser spesielt det norske registeret at det er en forandring i fordelingen av rapporter med hensyn til ulike klasser av materialer. Andelen av amalgamrelaterte rapporter har gått ned, mens det er en relativ økning for plastbaserte og protetiske materialer.

Mekanismene for både pasientreaksjoner (bivirkninger) og reaksjoner hos personell kan være de samme. Det er en rekke slike mekanismer som f eks allergisk betingede, irritative, urtikarielle og mekanismer som ikke har vært påaktet hittil.

Spontanrapporteringssystemer synes å være tjenlige verktøy for å overvåke materialer i klinisk praksis.

Nøkkelord: Bivirkning; Epidemiologi; Kasuistikk; Yrkesskade