Fargestiftene brakk

Iårets første nummer av Tidende ut-·trykte jeg håp om at «blanke ark og ·farjestifter» skulle frembringe kreative forslag for å snu trenden med bemanningsproblemer i DOT. Vi så visse positive signaler, men fargestiftene brakk. Det ble brudd i særavtal

eforhandlingene mellom NTF og Kommunenes Sentralforbund. Det positive var at KS kunne tenke seg å gjeninnføre provisjonsstillingen, dog begrenset til de mest utsatte steder av landet, dvs Nord-, Midt- og Vest-Norge med unntak av de største byene. De kunne også være med på et stabiliseringstillegg i lønnen, men bare i de tre nordligste fylkene. OTE hadde i utgangspunktet krevd forbedringer for alle de offentlige tannlegene, men kunne tenke seg å møte KS i deres krav om geografiske begrensninger for å vise vilje til å bidra med noe for de mest utsatte distriktene. Imidlertid var det tilbudte stabiliseringstillegget både for lite og altfor lite forpliktende til at OTE fant at dette kunne være et rekrutterende og stabiliserende element. Resultatet ble derfor at NTF måtte si nei til tilbudet fra KS.

Man kan spekulere mye på hvorfor resultatet ble slik. Har NTF og fylkene totalt forskjellig virkelighetsoppfatning? Alle undersøkelser som er gjort blant tannleger i DOT, både blant de gjenværende og blant dem som forsvant, har en entydig konklusjon: Det er først og fremst lønnen som betyr noe for stabilitet og rekruttering. Det kan da ikke være tilfredsstillende for fylkene å ha en bemanning hvor en stor del av tannlegene slutter etter mindre enn ett års tjeneste. Det må være direkte ulønnsomt, og svært utilfredsstillende for den befolkningen som skal betjenes av Den offentlige tannhelsetjenesten.

Ved brudd i særavtaleforhandlingene skal resultatet avgjøres i nemnd. Våre tidligere erfaringer med nemndsbehandling av tariffspørsmål gir ikke grunn til den store optimismen. Vi kan sette oss ned og sutre over vårt lønnsnivå uten at noen synes å bry seg så mye om det. Verre er det for de pasientene som ikke får den tannhelsetjenesten de etter loven har krav på. Er det noen politikere som ser sitt ansvar?

For øvrig viser jeg til intervju med OTE-formannen et annet sted i dette heftet av Tidende.