Avgjørende for rekrutteringen er konkurransedyktig lønn

Nordnorsk prosjektrapport slår fast:

Prosjektets hovedhypotese om at strukturert etterutdanning ville gi økt faglig trygghet som igjen ville føre til økt trivsel og stabilitet i jobben, ble gjort til skamme.

Helsetilsynets vurdering på grunnlag av sluttrapporten fra prosjektet «Tannlegestabilitet og kvalitet i nordnorsk tannhelsetjeneste» er klar: Det er lønna det må gjøres noe med. Avgjørende for rekrutteringen av tannleger er at fylkeskommunene er i stand til å føre en lønnspolitikk som gjør de offentlige stillingene attraktive i konkurranse med privat praksis.

Sluttrapporten fra prosjektet som ble utført på oppdrag fra Helsetilsynet i perioden 1995-97, ble oversendt Sosial- og helsedepartementet i slutten av januar.

Tannlegene som deltok i prosjektet skulle med ulike virkemidler få styrket sine faglige kvalifikasjoner, dels ved opphold ved Det odontologiske fakultet i Oslo, dels lokalt med lærerkrefter fra fakultetet og gjennom samarbeid i kvalitetssirkler ol. Ønsket effekt for fylkeskommunene, Finnmark, Troms og Nordland, var at de faglige stimuleringstiltak skulle føre til redusert ledighet og utskifting i Den offentlige tannhelsetjenesten. Men da prosjektperioden var over, kunne man registrere like stor turnover som tidligere. Bare 1 av 6 prosjekttannleger i Finnmark var fremdeles i fylket ved utgangen av prosjektperioden, 2 av 9 i Troms fylke og 6 av 12 i Nordland fylke.

Tannlegene selv oppga først og fremst dårlig lønn som årsak til mistrivsel, dernest uløste personalkonflikter og faglig og sosial isolasjon på entannlegeklinikker. Faglige utfordringer og muligheter for faglig utvikling ble derimot fremhevet spesielt fra de nyutdannedes side som en positiv faktor ved å være i Nord-Norge. Men er altså ikke nok til å få dem til å bli.

Helsetilsynets vurdering: Høyere lønn er nødvendig

Sluttrapporten påpeker at lønn er en viktig faktor for å tiltrekke seg søkere til offentlig tannhelsetjeneste. Høyere begynnerlønn er nødvendig i tillegg til fleksible arbeidstidsordninger og innsatslønn.

Helsetilsynet innrømmer da også at et lønnsnivå som er sammenlignbart med privat praksis ser ut til å være påkrevet i en konkurransesituasjon. Tilsynet mener også at en likeverdig helsetjeneste og ulike kostnader for det enkelte fylke, tilsier tiltak utover det den enkelte fylkeskommune som arbeidsgiver kan bidra med. Av statlige stimuleringstiltak nevnes progressiv nedbetaling av hele studielånet over f eks fem år. Evaluering av denne ordningen, som har vært praktisert i Finnmark og i Nord-Troms, har vist at tiltaket er effektivt. I tillegg nevnes lønnsmessig stabiliseringstillegg for lang tjeneste i distriktet. Dette er brukt i primærhelsetjenesten og kan fungere også i tannhelsetjenesten. Fylkeskommunale arbeidsgivertiltak kan være en veilederordning for nyutdannede tannleger ved større klinikker. Faglige utviklingsmuligheter og godt arbeidsmiljø er også viktige og bør vektlegges av fylkeskommunene. Av lønnspolitiske tiltak kan tilbud om innsatslønn være interessant både for unge tannleger i etableringsfase og for erfarne klinikere. Modellen med «fastlegeordning» kan også brukes i den offentlig tannhelsetjenesten, foreslår Helsetilsynet.

Helsetilsynet ser også gjerne at lønnsnivået for tannleger og tannpleiere i offentlig og privat praksis tallfestes, slik at potensielle jobbsøkere har et nødvendig sammenligningsgrunnlag.

Tiltak på litt sikt

Statlige tiltak, som kan diskuteres og gjennomføres på noe sikt, er f eks å avhjelpe tannlegemangelen i distriktene ved å kreve praktisk tjeneste for å få autorisasjon til å drive selvstendig virksomhet. Det kan være et virkningsfullt fordelingstiltak, mener Helsetilsynet. Alternativt kan man innføre turnustjeneste for tannleger, det vil kunne ha samme virkning på fordelingen. Turnustjeneste eksisterer i dag for leger, fysioterapeuter og jordmødre. En annen mulig vei å gå er statlig regulering av tannlegemarkedet, dvs etableringskontroll av privat praksis. Helsetilsynet påpeker også at kostnadsnivået i offentlig tannhelsetjeneste må dokumenteres, og takstene gjenspeile det reelle utgiftsnivået. Takstsystemet i Rikstrygdeverket bør f eks gjennomgås og harmoniseres med det reelle utgiftsnivået. Hvis takstene er for lave, vil relativt mer tid måtte anvendes på inntektsbringende arbeid på bekostning av de prioriterte grupper, sier Helsetilsynet. Som også ønsker å gjenoppta en etterutdanning med fokus på offentlig tannhelsearbeid, epidemiologi, ledelse og økonomi, tilrettelagt i samarbeid med fylkeskommunene og sentrale myndigheter. Et forslag vil bli lagt frem allerede i løpet av dette året, lover Tilsynet.

Tiltak på lang sikt

Som langsiktige tiltak er utdanning av mer personell aktuelt. En mulighet er å inngå avtale om studieplasser i Umeå i Sverige, hvor man for tiden har ledig utdanningskapasitet. Etablering av tannlegeutdanning i Nord-Norge kan også være gunstig for rekrutteringen i landsdelen. Undersøkelser viser at av medisinere utdannet i Tromsø og rekruttert fra Nord-Norge, er over 80 % av dem igjen i landsdelen fem år etter endt eksamen. Familiær tilknytning har også vist seg viktig for tannlegers stabilitet i nord. 80 % av tannlegene som har vært fem år eller mer i f eks Nordland fylke, har familiær tilknytning. Helsetilsynet er også opptatt av at videreutdanning må gjøres mer tilgjengelig og attraktiv for personell i distriktene. Dette er for øvrig tema for et prosjekt som skal gjennomgå spesialisttjenesten i løpet av 1999. I denne vurderingen vil regionale kompetansesentre inngå.

Tekst: B Try