Konkurransetilsynets rapport viktig i vårt videre arbeid

Rapporten etter Konkurransetilsynets·undersøkelse blant privatpraktise-·rende tannleger er ferdig. Den bringer mange interessante opplysninger om privat praksis som kan bli til nytte i det videre arbeidet med å tilpasse vår virksomhet til fremtidens behov.

Hovedkonklusjonene er klare:

Privatpraktiserende tannleger driver rasjonelt – tidsbruk til administrasjon er eksempelvis svært moderat sammenliknet med det øvrige helsevesen.
De lar pasientenes behov styre behandlingsvalget.
De er ansvarlige i sin prissetting. Så vel omsetning som næringsinntekt er betydelig lavere hos dem som driver i områder med høy tannlegetetthet, sammenliknet med dem som driver «på bygda».

NTF har fått tilgang til underlagsmaterialet og vil i tiden som kommer vurdere hvordan dette kan være til hjelp for ytterligere effektivisering av privat tannlegepraksis. Lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor er – generelt – ikke så store som enkelte vil ha det til.

Jeg vil her knytte noen kommentarer til enkelte funn Grytten og Skau trekker frem i sine artikler i dette og forrige hefte av Tidende.

Gruppepraksis Det later ikke til å være stordriftsfordeler ved gruppepraksis. Dette synes rimelig, ettersom man tradisjonelt har måttet drive i størrelsesorden fylke for å oppnå betydelige rabatter på forbruksutstyr. Dog kan man i gruppepraksiser kanskje utnytte kontorarealet bedre, noe det bør tas hensyn til ved nybygging av gruppepraksiser. Fordeling av kostnader ved utstyr som OPG og digital røntgen kan også deles på flere i en gruppepraksis. Hovedfordelen ved å drive sammen er likevel faglig og miljømessig fundert. 40 % av de spurte drev i gruppepraksis – et overraskende høyt tall, men for øvrig helt i tråd med de ønsker man har sett blant unge søkere til offentlige stillinger. Man søker faglig fellesskap med mulighet for veiledning og konsultasjon.

Kvinner
Tre av fire kvinner under 40 år jobber i gruppepraksis. Fleksibilitet med hensyn til arbeidstid later til å være avgjørende. Et betydelig antall av studentene i dag er kvinner. Funnene fra undersøkelsen viser at kvinner jobber vesentlig mindre enn menn. Det litt bemerkelsesverdige er at dette varer gjennom det meste av yrkeskarrieren, og ikke bare i «småbarnsperioden». For øvrig består forskjellene i arbeidstid og antall konsultasjoner, ikke i behandlingspanoramaet. Kvinner gjør, gjennomsnittlig, like mye «tung» odontologi som sine mannlige kolleger.

Prisvekst
Tidligere undersøkelser har tydet på at prisveksten på tannhelsetjenester har vært noe større i byområder som Oslo/ Akershus enn i andre deler av landet. Når man korrigerer for det generelle prisnivået i handelsområdene, er det lite som tyder på at disse forskjellene er urimelige. Tannlegene i disse områdene later ikke til å kompensere for færre pasienter med å sette opp prisene eller å påføre pasientene behandling de ikke har behov for.

At enkelte tannleger velger en behandlingsprofil/nisje som gir dem høy omsetning er en sak for seg, men tallene fra denne undersøkelsen viser at dette ikke er uttrykk for den generelle situasjonen. En del privatpraktiserende tannleger jobber dessuten mer enn gjennomsnittet, noe som selvfølgelig gir dem bedre inntekt. Særlig er dette mulig i distrikts-Norge, hvor tannlegetettheten er lavere. Kanskje er det også nettopp der mytene om den lukrative privatpraksis blomstrer – i takt med grønne enger og lav kriminalitet?

Fremtiden
Det er ingen tvil om at unge kolleger vil ha mer å hente økonomisk ved å slå seg ned i områder med moderat tannlegetetthet. Dog er det slik at andre forhold enn individets økonomi er avgjørende. Familieøkonomien er nok i stigende grad av betydning for dagens unge par, hvor ofte to med akademisk utdanning skal ha arbeid. Det kan bli viktigere for både lykken og økonomien at begge får seg arbeid, selv om den ene – tannlegen – må nøye seg med deltidsstilling i et område med høy tetthet på så vel tannleger som alt mulig annet. I og med at privatpraksis helt og holdent skjer på egen regning og risiko, kan ikke samfunnet vente at unge tannleger skal påta seg denne tilleggsbelastningen, hvis ikke andre forhold også ligger til rette. Tannleger blir ofte sammenliknet med leger, noe som kan være temmelig irrelevant, ettersom vår drift er totalt forskjellig organisert.

Det er en utfordring for fylkestannlegene å se fylkenes totale tannhelsetilbud under ett når de legger sine planer. Fleksibilitet må til for å lokke de unge tannlegene. Samarbeidet med privat sektor bør utvilsomt styrkes og bli mer håndfast i fylkene. Noen fylker er heldigvis kommet godt i gang. Det generelle inntrykket er imidlertid at det er et stykke frem, og veien blir i beste fall til mens vi går.

PTE vil benytte de foreliggende tall til å søke mer kunnskap om hvordan privat tannlegepraksis kan drives mer rasjonelt, slik at de tilgjengelige personellressurser utnyttes optimalt. På denne måten vil den eksisterende konkurransen på sikt kunne fungere bedre også på pris, samtidig som samfunnets investering i høykompetent helsepersonell blir så kostnadseffektiv som mulig.