Tromsø eller ikke Tromsø – det er spørsmålet!

Tromsø eller ikke Tromsø –
det er spørsmålet!

Vil et tredje fakultet i Tromsø gi  bedre stabilitet for tannhelse-
 tjenesten i Nord-Norge – eller bare føre til en opphoping av tannleger i og rundt byen til liten glede for landsdelen ellers? Dette var blant de mange uløste stridstemaene under paneldebatten ved årets formannsmøte 11. og 12. april på Soria Moria i Oslo. Oppfatningene stod steilt mot hverandre; en to timers debatt gjorde lite for å myke opp frontene og saken står fortsatt helt åpen. Det det imidlertid var bred enighet om, er at bedrede lønnsforhold i offentlig tannhelsetjeneste (DOT) under enhver omstendighet må til for å stabilisere personellsituasjonen på kort sikt, ikke bare i Nord-Norge, men i utkantstrøk over hele landet.

Debattemaet var "Tromsøutredningen – trenger vi egentlig flere tannleger eller er det bare et spørsmål om å fordele dem riktig?" Debattlederen, Per Jarle Hellevik, som viste en imponerende sikkerhet og innsikt, reformulerte temaet og spurte om det faktum at DOT har ledige stillinger i Nord-Norge er grunn nok til å etablere tannlegeutdannelse i Tromsø. Professor Jostein Grytten, UiO, svarte kontant nei og sa det ikke var gitt at en slik etablering ville løse stabilitetsproblemene. Fylkesmann Leif Arne Heløe svarte et like kontant ja og hevdet at det er tilstrekkelig dokumentasjon fra andre, sammenlignbare steder slik som Umeå. Der er de fleste fortsatt i landsdelen fem år etter fullført utdannelse.

– Erfaringene fra medisinerutdannelsen i Tromsø viser at ca 80 % av dem som er fra landsdelen blir værende. Vi kan regne med en betydelig rekrutteringstilvekst ved etablering i Tromsø, sa han.

Det er nok tannleger – hele problemet er et lønnsspørsmål, hevdet Terje Nøtland, formann i OTL Nordland. – I DOT tjener man altfor lite. I begynnelsen av 1970-årene, da pliktåret ble avviklet, lå DOT på et lønnsmessig bra nivå. Men i dag kan en tannlege i sentrale strøk tjene like mye ved å jobbe halv dag som en DOT-tannlege i full stilling. Du må betale folk for det arbeidet de gjør – og det gjør ikke DOT i dag. Selv er jeg av dem som har god lønn på bakgrunn av gamle ordninger, og det er grunnen til at jeg er blitt.

OTE-formann Jan-Henrik Andersen slo fast at det ikke er noen uenighet om at lønn er viktig, men mente at man i dag ikke har realistiske økonomiske virkemidler for å spre tannlegene. Heløe sluttet seg til dette.

– Det er klart at økonomien betyr svært mye, også for balansen mellom offentlig og privat tannlegevirksomhet. Men samtidig er vi avhengig av tilgang på tannleger. Liten kapasitet er et problem som vender tilbake gang på gang. Like sikkert er det at det alltid rammer utkantdistrikter og små kommuner. Dette er en situasjon vi nå står oppe i med begge bein, og det blir verre i de kommende år på grunn av stor avgang fra yrket. Vi trenger et betydelig antall nye tannleger for å erstatte dem.

Grytten pekte på at de nordnorske fylkene hadde nesten det samme antall tannlegeårsverk pr 10 000 innbyggere som gjennomsnittet for resten av landet. Han mente dermed at det ikke var antallet som var et problem, men stabiliteten.

– Vil ikke bedre lønn være både billigere, enklere og raskere enn et nytt fakultet i Tromsø? ville Hellevik vite.

– Du kan ikke løse et problem ved å spre fattigdom. Det er ikke nok å opprettholde den nåværende kapasitet. Frem mot 2015 må vi utdanne 6–700 flere tannleger, og opptakene til studiet må derfor økes med 60–70 flere pr år, primært i Tromsø. Dette vil være en riktig politikk, mente Heløe.

– Grytten kalte Heløes estimater altfor dramatiske. –På kort sikt vil du få problemer med kapasiteten uansett hva du gjør. Hvem vet dessuten hvordan det totale tannhelsemarkedet ser ut om 15 år? Den dramatiske reduksjonen i karies må nødvendigvis gi mindre etterspørsel etter tannhelsetjenester på lengre sikt.

– Grytten konkluderer galt! Behandlingsbehovet er gitt for store grupper, det er ikke antall individer, men antall tenner som avgjør behovet. Dessuten gir teknologien helt nye muligheter og folk er i stor grad villige til å betale. Dette vil kompensere for bedringen i profylaksegenerasjonens tannhelse, sa Heløe.

PTE-formann Carl Christian Blich advarte mot å blande kortene. – Dagens situasjon i DOT er ikke i seg selv et godt nok argument for tannlegeutdannelse i Tromsø. Erfaringene etter 22 år med universitet i Tromsø viser at 78 % av studentene var nordfra, og for to år siden at 2 av 3 fortsatt er i landsdelen. Mens bare 11 prosent var i Nordland, 7 % i Finnmark – og 44 % i Troms!

Blich mente også at inntjeningen i sentrale strøk på langt nær er så god som mange forestiller seg. Tannlegene i Oslo har mindre å gjøre enn før og tjener mindre enn tannleger andre steder i landet. Når så mange velger å bli i hovedstaden likevel, kan det skyldes etableringskostnader ute, mangel på storbyfordeler, barn i skolealder og yrkesaktiv ektefelle.

– All dokumentasjon tyder på at det vil virke gunstig for Nord-Norge å etablere tannlegeutdannelse der. Men det dreier seg også om samfunnsøkonomi, og med stadig voksende trygdeutbetalinger, kan man spørre seg om vi om 20–30 år har råd til å ha tre læresteder, sa Blich som advarte mot å "flotte seg med fremtiden".

Andersen mente det er for få tannleger, ikke vurdert ut fra behov, men ut fra etterspørsel. – Den økonomiske vekst vil gi økt etterspørsel, sa han.

Heløe nevnte flere muligheter for å øke stabiliteten i distriktene. Man kan stimulere etablering av privat praksis, f eks med driftstilskudd slik legene har. Man kan tenke seg skattelette, slik det i dag er i Nord-Troms og Finnmark, og stipendordninger. – Men politisk blir det et hovedproblem å gi preferanser over lang tid til noen, mens den øvrige befolkning ikke får det samme, sa Heløe.

Per Håkon Anda opplyste at 18 % av stillingene i DOT Oppland vil være ubesatt til sommeren. Blant de forslag til tiltak som nå ligger på bordet, er å gi et etableringstilskudd på 40 000 kroner, ambuleringstilllegg, flyttegodtgjørelse og topplønn med en gang.

Et stort problem med etablering
i Tromsø vil bli mangel på lærerkrefter, sa professor Jan Magne Birkeland, UiB, ex auditorio. – I de kommende år blir det bortimot en total utskifting av lærerkreftene både i Oslo og Bergen, og da har vi ikke flere til å fylle vitenskapelige stillinger. Og utdannelsen av tannleger må være vitenskapelig fundert. Det er allerede i dag altfor dårlig rekruttering til vitenskapelige stillinger fordi lønnsnivået er for dårlig. Til vit ass-stillinger får vi stadig flere utlendinger og ikke-odontologer. I tillegg må fagmiljøene ikke bli for små, og i alle fall ikke mindre enn det vi har i Bergen i dag. Begge fakulteter hadde for 10 år siden større utdannelseskapasitet enn i dag, og både i Oslo og Bergen kan vi utvide, sa Birkeland.

Heløe mente at Birkeland uttalte seg vel kategorisk:

– Vi har en lang rekke doktorander og spesialister og bare 1/3 har fått plass ved lærestedene – fordi det ikke var stillinger. Enda større er produksjonen av slikt personale i Danmark og Sverige. Det er intet som tyder på at det vil bli problemer med å rekruttere kompetente kandidater, sa han.

Blich mente imidlertid at de kandidatene som er tilgjengelige i dag kanskje heller ville søke seg til Oslo og Bergen når det store frafallet kommer. Andersen viste til at reduksjonen i antall studieplasser i Sverige kan frigjøre lærerkrefter derfra.

Hellevik utfordret forgjeves presidenten til å ta et standpunkt i saken.
–  NTF har ikke tatt noen endelig avgjørelse fordi utredningen ikke er ferdig. Vi må snu alle steiner før vi mener noe. Vår oppgave i denne fasen er å se til at utredningsgruppen gjør det den skal og utreder alle muligheter skikkelig, sa Arild Vangstein.

– Saken er et spill! Til sist er dette et politisk, ikke et faglig spørsmål. Man kan samle så mange argumenter man vil, men til syvende og sist er det Stortinget som avgjør. Spillet om tannlegeutdannelsen startet i forrige århundre. Da motsatte Lægeforeningen seg at det i det hele tatt skulle skapes en egen tannlegeutdannelse under henvisning til at distriktslegene kunne trekke de nødvendige tenner. Da utdannelsen var et faktum, prøvde sterke krefter å hindre opptak av kvinner. Da spørsmålet om tannlegeutdannelse i Bergen kom opp etter krigen, ble det reist tvil om den ville bli kvalitativt god nok. Gradvis snudde stemningen, ikke minst takket være NTF. Det er ingen tvil om at fakultetet i Bergen har styrket det odontologiske fagmiljøet i hele Vest-Norge, sa Heløe. I spørsmålet om lønnsheving pekte han på at det er mange og tunge aktører i denne saken. Forholdet mellom Staten og Kommunenes Sentralforbund er komplekst og her er ikke NTF noen tung aktør. – NTF er ikke så råspillende som Lægeforeningen!

Ex auditorio ville Ulf Svensen, PTE, vite om det hele var et distriktspolitisk spill og Heløe svarte indirekte. – I Norge er det karakteristisk at krisene alltid går utover distriktene og Nord-Norge hver gang de kommer. Det er disse som blir taperne hver gang. Allerede i dag er Nord-Norge underrepresentert blant odontologistudenter.

Tidendes referent kan ikke unngå å bemerke at samtlige i panelet var menn og at kun én kvinne tok ordet – uten dermed å postulere at debatten ville gitt en bedre avklaring med litt likestilling også her.

Tekst: Henning A Nilsen