Dugnad i tannhelsetjenesten?

Våren er dugnadstid i Norge. Både idrettsanlegg, småbåthavner, borettslag og private hager skal settes i stand etter vinterens "herjinger", og mange av oss bretter opp skjorteermene og stiller opp til dugnadsinnsats. Hva så med en dugnadsinnsats i tannhelsetjenesten? Utspillet kom fra Sosial- og helsedepartementet (SHD) i et møte i midten av april. Vi kjenner alle til bemanningsproblemene en rekke steder i Den offentlige tannhelsetjenesten. Det arbeides nå på flere områder for å gjøre offentlige tannlegestillinger mer attraktive. Det gjelder tiltak som lønn, stillingsstruktur, nedskrivning av studielån osv. Imidlertid vil slike "strakstiltak" nødvendigvis ta noe tid å etablere. Vi må også regne med at det tar tid før vi får særlig effekt av tiltakene. I mellomtiden vil det mange steder være behov for akutt hjelp.

Tannlegeforeningen fikk derfor i oppdrag av SHD å undersøke om det blant medlemmene er interesse for og vilje til å være med på en dugnadsinnsats for å avhjelpe situasjonen på de mest utsatte stedene. Når dette leses, er disse sonderingene allerede utført, og resultatet skal være overlevert til departementet.

Grunnlaget for forespørselen fra departementet er at en del distrikter i lang tid har vært helt eller delvis uten tannlege, og derfor har opparbeidet et stort behov for tannlegetjenester. Tanken er at kolleger fra steder med god tannlegedekning i noen uker eller måneder kan gjøre en innsats i disse distriktene, eventuelt at en gruppe tannleger kan lage en turnusordning for å dekke behovet over en lengre periode. Legene har lenge praktisert et slikt system – de har bl a benyttet avspaseringstid til å gjøre en innsats i distriktene. Nå kan legetjenesten og tannlegetjenesten ikke sammenlignes direkte, men vi har sett at også tannleger har fungert i tilsvarende ordninger. For eksempel arbeidet kjeveortopeder fra Sør-Norge i en fireårsperiode regelmessig én uke per måned i Finnmark. Så det burde være mulig å finne ordninger som kan hjelpe de distriktene som har størst problemer. Foreløpig er ideen bare kastet frem, og det gjenstår selvfølgelig å diskutere detaljene og betingelsene som må ligge til grunn for en slik dugnadsinnsats. Tanken er imidlertid god, og den fortjener å bli seriøst vurdert. I tillegg til at vi er bedt om å sondere blant våre medlemmer, har også Kommunenes Sentralforbund fått i oppdrag å undersøke hvordan de ser på et slikt opplegg i fylkene.

Fra vår side må vi betrakte dette som ren akutthjelp inntil man har fått satt i verk andre tiltak. Dugnad kan ikke løse et problem over lengre tid. Men hvis vi kan finne fram til et tilfredsstillende system, vil jeg oppfordre alle som har anledning til å melde seg på. Foruten å kunne gjøre en meningsfylt innsats, har man også muligheten til å bli kjent med andre deler av vårt langstrakte land. Det vil kunne være et både interessant, lærerikt og positivt avbrekk i hverdagen.