Dugnad i tannhelsetjenesten?

Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord …

Mitt første møte med Nord-Norge var da jeg som 23 år gammel nyutdannet tannlege den 16. august ankom Vadsø med hurtigruta for å tiltre i stilling som distriktstannlege. Tulipanene var nettopp kommet i blomst, og ungene hadde gått barlegget én dag den sommeren. Det ble heller ikke flere. Vinteren kom med kulderekorder og mange dager da det ble naturlig å gå med ryggen først i snøkavet. På klinikken var det full innsats fra første dag. Heldigvis kom kullkamerat og kollega Unn etter to uker – det var godt å ha en å diskutere kasus med når nærmeste oralkirurg befant seg 150 mil unna, og nærmeste kjeveortoped var i Trondheim. Med den tidens kommunikasjoner var det ingen enkel og billig sak å henvise pasienter, og det var ikke mange odontologiske behandlinger vi ikke utførte. Stort sett tror jeg det gikk bra, og faglig kunne vi ikke hatt det mer utfordrende og lærerikt. Sosialt ble vi også tatt vel vare på, ikke minst av kollegene på de faglige møtene rundt om i fylket. To år senere fikk jeg ytterligere ett år i Nord-Norge, men da i "hovedstaden" – Tromsø. Også det et særdeles minneverdig og eksotisk år for en totning. Som, av samme årsak som mange andre søringer, likevel valgte å slå seg ned nærmere hjemtraktene og familien. Men som faktisk savner naturen og ordentlig vær, og derfor godt forstår Peder Wang-Norderud, som i et intervju i dette heftet av Tidende sier han ikke kan få nok av det, været!

Mange ting er forandret siden min gjesteopptreden i nord. Tannhelsen er betydelig bedret, spesialistene har inntatt landsdelen og kommunikasjonslinjene er blitt ulike mye enklere, på alle måter.

Men noen ting forandres ikke: Fortsatt er det mye vær, lys, luft og masse muligheter til friluftsliv i en overveldende natur. Fortsatt er det mangel på tannleger. Diskusjonen om en tannlegeutdanning i Tromsø vil bedre bemanningssituasjonen i nord er heller ikke ny, men den har fått aktualitet gjennom utredningsarbeidet som nå pågår.

I Tidendes sommerhefte går vi ikke nærmere inn på disse spørsmålene. Vi har imidlertid, som hovedtema i årets sommernummer, valgt å bringe intervjuer med et variert utvalg av tannleger som har valgt å bosette seg i vår nordligste landsdel. Dette ikke minst for nok en gang å slå hull på mytene om at det gode liv kun kan leves i sentrale strøk i sør. Særlig for unge og/eller nyutdannede tannleger kan det være nyttig med en liten påminnelse om at de, i tillegg til utfordrende faglige erfaringer, vil møte både en vekslende og særegen natur, en meget direkte og gjestfri befolkning og et inkluderende og aktivt kollegialt miljø.

Basert på egen erfaring: Å være eller å ha vært tannlege i Nord-Norge vil prege deg for livet.

I dette heftet har vi også, som flere ganger tidligere, artikler og reisebrev fra observante og skriveglade kolleger. Som tidligere har vi dessuten innhentet bilder fra tannleger som bruker penselen til avkobling fra en travel hverdag. I den nye "Norges tannleger", der mange har oppgitt sine hobbyer, ser vi at særlig mange av de kvinnelige tannlegene liker å male og tegne. I redaksjonen ser vi gjerne at flere kontakter oss om egne eller andres arbeider for eventuell bruk i senere hefter.

Om intet annet er planlagt, kan en ferietur i nord anbefales. Lyset og den praktfulle naturen vil gi mange spesielle opplevelser. Men uansett hvor du drar: Ta med fotoapparatet, skisseblokken eller noter ned dine minner fra turen. Kanskje kan de glede dine kolleger i et senere sommerhefte?

God sommer.

– Gudrun Sangnes