Posterior segmentosteotomi i maxilla

Formann i NTFs fagnevnd, Øyvind Asmyhr foran årets landsmøte:

Etikk er mer enn kollegiale bestemmelser

Nye fyllingsmaterialer kommer i strie strømmer: Hvor kritisk er vi overfor det nye? Er vi naive og lettlurte i vår hastverkfylte hverdag? Hva er etisk forsvarlig, hva er moralsk forkastelig? Er de som oppsøker oss kunder eller pasienter? Er det f eks galt å tjene penger i helsetjenesten? Årets landsmøte legger våre etiske normer og verdier til grunn for alle forelesninger, også når tema er klinisk rettet, og bør mer enn noensinne få "blodet til å bruse" og holde diskusjonen igang, i og utenfor foredragssalene.

Fagnevndens formann, Øyvind Asmyhr, har nylig overvært et symposium i Paris om adhesiver, bondings og kompositter. Opplevelsene derfra har gjort han overbevist om at årets tema for landsmøtet ikke kunne vært mer velplassert:

– Våre etiske normer og verdier og hvordan vi forholder oss til dem i den alminnelige odontologiske hverdag er mye mer enn det etiske og kollegiale bestemmelser hittil har anvist, det handler om noe mye mer og grunnleggende, sier Asmyhr og myser mot solen. Kalenderen skriver 20. mai, solen skinner, fuglene kvitrer, og følelsen av sommer brer seg langt inn i sjelen. Hvorfor skal man da tenke på høst, etterutdanning og landsmøtet? Fagnevndens formann er enig i at det er andre ting som også betyr noe her i livet, men altså, symposiet i Paris overbeviste han om at det var på høy tid at etikken ble satt på dagsorden.

– Er det derfor dere har invitert Richard J Simonsen til å holde åpningsforedraget om "the declining standards in dentistry"? Den etiske standard er allerede frynset?

– Vi må være føre vàr, korrigerer Asmyhr. – Noe av det verste jeg har opplevd var på FDI-møtet i Orlando hvor vi så bilder av perfekte tenner som man la laminater på. Foreleserne viste før og etter, og vi norske var ikke i tvil om at det var penest før. Vi har i etterutdanningssammenheng, også her i Norge, hatt foredragsholdere med et estetisk budskap som etter mitt skjønn har vært helt på kanten. Nå er jeg spent på hva David Garber vil si. Han er en av de virkelig verdenskjente og store estetikere som vi har invitert til å forelese på landsmøtet om "choices, options and alternatives".

– Dere tilbyr også en paneldebatt med mange kjente navn, blant helsepolitikere og økonomer, hvor dere spør om det er galt å tjene penger på helse.

– Hittil har vi som tannleger vært skjermet her i Norge. I Danmark hadde de for kort tid siden rabalder etter et TV-program. En journalist hadde innhentet et kostnads- og behandlingsoverslag hos flere tannleger, hvor overslagene varierte fra 400 til mange tusen kroner. Hvoretter han konkluderte med at tannleger ikke er til å stole på. Hos oss har det i mediene vært fokusert på kosmetiske tilbud, særlig hos plastikkirurgene, og om hvor grensene for det etisk forsvarlige går. Rent prinsipielt vil jeg si at det ikke er galt å tjene penger på helse, men man skal ikke spekulere i det, og hvor går da grensen?

Men tilbake til de amerikanske tilstandene: Da Simonsen for noen år siden begynte å bli betenkt, på tross av at han var industriens mann som representant for 3M, gjorde det inntrykk. Hos oss har vi
f eks fått Scandinavian Academy of Esthetics, altså en egen forening for estetikk. Jeg sier ikke at det er galt, men vi bør være på vakt. Det er nemlig ikke vitenskapelig basert alt det som presenteres av nye estetiske løsninger. Det har ikke minst Simonsen påpekt i mange år. Er vi ikke vàr disse tingene, er vi åpne for å bli lurt hele tiden. Vi må ikke risikere å bli endel av kosmetikkindustrien, men forbli endel av helsesektoren. Kanskje er redningen at vi i studiesammenheng har fått en større tilnærming til medisinen?

– Er tannlegene naive?

– Ja, vi er lettlurte. De som virkelig satser på markedsføring av nye produkter på det norske marked, har hatt det for lett. Ta kompomermaterialene som ble introdusert på markedet lenge før det forelå dokumentasjon: De ble solgt i enorme mengder hos oss. Det synes jeg er skummelt. Fakultetene har ikke kapasitet til å prøve ut alt nytt som kommer, derimot er noen av våre kolleger pionerer i bruk av nye materialer. Men vi burde stille høyere krav til klinisk utprøving og ikke bare akseptere laboratorieforsøk. Dette snakket man forresten mye om i Paris. Når det kommer nye adhesiver hvert eneste år, er det ikke fordi man har noe som er bedre, men som et ledd i markedsføringen. Man trenger et nytt produkt for å opprettholde markedsandelen, ganske enkelt. Dette bør man være klar over. Etikken burde også gjennomsyre forskningen og de som lanserer nye produkter. Men det er ikke alltid slik.

– Målet nå er med andre ord å gjøre tannlegene mer kritiske?

– Ja. Vi er stadig utsatt for påvirkning. Det gjelder derfor å tenke selv, sier Asmyhr.

– Landsmøteprogrammet har en rekke forelesninger som går parallelt. Dersom nå alle vil høre på hvor mye de skal ha "lov å tjene", blir det kanskje ingen igjen til å høre på de andre?

– Det blir det. David Rudo som skal ta for seg "fiber laminate composite material", vil jeg sterkt anbefale. Han er israeler, en "coming man" og ganske ung, og det han snakker om er spennende og nytt. Men ellers er jeg enig i at vi konkurrerer med oss selv. Vi vet aldri på forhånd om hvilke forelesere og temaer som trekker flest deltakere. Vi bruker "magefølelsen", men den stemmer ikke alltid. Men dersom det er noe man absolutt vil høre på, bør man sikre seg ved å møte opp litt før foredraget begynner.

– Siden etikk går igjen som en rød tråd i programmet: Fagnevnden er ikke redd for å bli beskyldt for å ha opphøyet seg til moralens vokter?

– Vi skal ikke være formyndere og fortelle tannlegestanden hvordan de skal oppføre seg og tenke. Det viktige er å gi impulser tilbake fra hva vi har sett og hørt andre steder. Etikk har vært et slags moteord lenge. Men det er viktig at vi tenker igjennom hvordan vi f eks selger oss (se på de gule sidene i telefonkatalogen, hvor billig skal vi gjøre oss?), slik at vi beholder respekten som seriøse helsearbeidere. Etiske normer, slik vårt samfunn forstår dem, skal være styrende for våre handlinger.

Personlig atmosfære
Årskursus i København og Riksstämman i Stockholm har begge registrert betydelig tilbakegang i deltakerantall:

– Det har vi observert her hjemme. Forholdene i Sverige har vært spesielle med nedgangstider og en, vil jeg kalle defensiv tenkning når det gjelder tannlegeyrket spesielt. Vi skiller oss ut fra begge disse kongressene ved at vårt landsmøte også er en sosial "happening". Det gir en annen og mer personlig atmosfære. Kollegene kommer ikke bare på grunn av det faglige tilbudet, men for å treffe venner fra studietiden. Derfor legger vi stor vekt på at de sosiale tilbudene skal være attraktive og gode. Vi som styrer dette i dag, er etterhvert middelaldrende, kanskje tenker yngre generasjoner annerledes. Vi må være bevisst dette, og bør vel få med yngre krefter i fagnevnds- og kursarbeidet. Målet er at landsmøtet skal ha noe å gi alle, faglig og sosialt, uansett eksamensår, sier Asmyhr ettertenksomt.

Tannhelseteamet
En forelesning på fredag om spiseforstyrrelser, rettet mot hele tannhelseteamet, tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer, er lagt til Spektrum Amfi, resten av et vidspektret program for tannhelseteamet som helhet og for tannhelsesekretærer spesielt, er lagt til Clarion Royal Christiania Hotel (Viking hotell for dem som er gamle nok). For øvrig kan alle grupper i tannhelseteamet gå og høre på hva de vil, når de vil, dentalutstillingen inkludert.

– Det kan bli mye å komme over?

– Man må lære seg å shoppe når man er på et landsmøte. Forelesningene er lagt opp slik at de skal være et insitament, en happening, man kan ta med tilbake i sin hverdag. De er ikke ment som grundig gjennomgang av et tema. Men kanskje man kan bli nysgjerrig nok til å lære mer senere? Landsmøtet er motsatsen til TSE. Og det skal det være. Velkommen til Oslo, 14.–16. oktober, hilser Asmyhr.

Tekst: B Try