Til leserne
Ved et nytt årtusen:
Til leserne
Så sitter man her og skal skrive leder til det første Tidende i et nytt århundre i det tredje årtusen i vår tidsregning. Og føler prestasjonsangsten snike seg på. For man må jo si noe ekstra klokt og visjonært ved en slik anledning. Samtidig som de fleste begynner å bli lei alt oppstusset rundt "år 2000". Gjennom lang tid, i fjernsyn og radio så vel som i aviser og tidsskrifter er det utrolig hvor mye som har vært relatert til dette spesielle årsskiftet. Og hvor mange kurs har vi ikke vært på de siste 15–20 årene, med ulike varianter av "tannhelseteam, tenner og tannhelse mot år 2000" som tema. Riktignok er det spesielt å runde denne milepælen, men hva betyr det i praksis? Når nyttårsfeiringen har lagt seg, som den bør ha gjort når dette heftet kommer ut, er hverdagen sannsynligvis den samme som før, enten man er tannlege eller noe annet.
Hvordan blir så denne hverdagen? Hva kan vi som tannleger vente oss i det første året i det nye årtusenet? Det er det selvsagt ikke mulig å si noe sikkert om, men de mange ledige stillinger i Den offentlige tannhelsetjenesten over hele landet vil garantert prege avisoverskrifter og debatter og oppta så vel den enkelte tannlege som organisasjonene, byråkratene og politikerne, og ikke minst pasientene. Hvordan kan dette problemet løses? Se det er det ikke enighet om, men større fleksibilitet, nye organisasjonsformer og høyere lønninger har i årevis stått på dagsorden. Kan vi nå endelig se slutten på denne diskusjonen og begynnelsen på en endring til det beste for Den offentlige tannhelsetjenesten – før alle har forlatt den?
Eller er det flere tannleger som må til for å få de offentlig stillingene besatt? Det er det heller ikke enighet om. Noen mener vi har nok tannleger, det er spredningen som er problemet. Andre mener vi trenger en 30–40 flere tannleger utdannet per år i en begrenset periode, mens atter andre ser enda større behov og ønsker et nytt lærested for tannleger i Tromsø. Alle høringsuttalelser til Tromsøutredningen er nå avgitt. Den endelige avgjørelsen ligger i Stortinget. Hva den enn blir, vil det få store konsekvenser i årene som kommer, ikke minst for det odontologiske fagmiljøet.
Behovet for spesialister og regionale kompetansesentre blir også vurdert i en utredning som vil bli sendt på høring i løpet av våren. I utredningen vil bl.a. antall spesialiteter så vel som tiltak for å sikre utdanning og spredning av spesialistene gjennom regionale kompetansesentre bli foreslått.
På foreningens siste representantskap ble det tatt avgjørelser i flere saker som det vil bli arbeidet videre med, og som vil få stor betydning for den norske tannlegestand. Viktigst, og en av de største, kanskje den aller største satsingen i NTF noensinne, er Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE), som ble vedtatt igangsatt fra høsten. En annen og meget sentral avgjørelse gjaldt NTFs organisasjon, som på grunnlag av Anne Berit Tandbergs utredning ble vedtatt slanket. Det vil medføre at OTE og PTE med tilhørende lokalutvalg blir nedlagt i sin nåværende form. Begrunnelsen er at det vil frigjøre tid og ressurser lokalt og sentralt, og gi både ledelse og sekretariat bedre muligheter til å konsentrere seg om det som er viktigst for medlemmene.
Årets representantskapsmøte var betydningsfullt også for Tidende. Utvalget som hadde utredet tidsskriftet fikk gjennomslag for alle sine forslag, bl. a. styrking av redaksjonen med en markedskonsulent og eksterne fagredaktører på engasjement. En nylig gjennomført leserundersøkelse viser at medlemmene leser Tidende og er fornøyd med bladet. Situasjonen for tidsskriftet er dermed atskillig lysere enn den var ved forrige sekelskifte, ifølge daværende redaktør O. Krøtøs leder til leserne år 1900.
Redaksjonen takker for tilliten og alle dem som i 1999 bidro med fagstoff så vel som med debattstoff og annen hjelp og støtte. Et levende blad trenger aktive lesere og skribenter.
Godt nytt år.