Tannhelseteam uten tannpleiere og sekretærer?

Tannhelseteam uten tannpleiere og sekretærer?

Tannlegeforeningen er for tiden i god dialog med så vel Norsk Tannpleierforening som med Etatsansattes landsforbund (ELF) som organiserer flesteparten av tannhelsesekretærene. I likhet med tannlegeorganisasjonene i våre naboland, finner vi det naturlig at morgendagens oppgaver løses gjennom en fornuftig arbeidsdeling mellom kvalifiserte yrkesgrupper i tannhelseteamet. Dette innebærer at vi må ha et tilstrekkelig antall utdannet innenfor hver yrkesgruppe, slik at oppgavene kan løses kostnadseffektivt for nasjonen, men også med en arbeidsfordeling som gjør tannhelseteamet til en attraktiv arbeidsplass for alle som arbeider der.

Vi har utvilsomt store utfordringer på dette området. Da Oslos privatpraktiserende tannleger for et par år siden ble spurt om de hadde tilstrekkelig sekretærassistanse, svarte ca. 60 tannleger at de hadde behov for mer hjelp. Samtidig var det bare 130 elever på landsbasis som gikk på tannhelsesekretærlinjene. Flere linjer ble vurdert nedlagt pga. lav søkning. At få sekretærer presser lønnsnivået opp så de nær sagt tar igjen tannpleierne, leder i neste runde til at ungdom spør seg om det er bryet verdt å sette seg i gjeld for å skaffe seg tannpleiekompetanse. Samtidig har Stortinget vedtatt lov om helsepersonell som autoriserer så vel tannpleiere som tannhelsesekretærer. Når denne trer i kraft fra årsskiftet venter nye utfordringer. Minstestandarder for hva som skal til for å bli autorisert må defineres.

I en fremtid hvor vi bør arbeide for en bedre geografisk fordeling av tannhelsepersonell generelt og tannleger spesielt, argumenterer tannlegeforeningene i Norden med at vi ikke trenger vesentlig flere tannleger. NTF anslår at studentopptaket bør økes fra 113 til anslagsvis 145 studenter årlig. For øvrig må man arbeide for en bedre fordeling av tannlegene på landsbasis. Fremfor alt: Yrkesgruppene bør konsentrere seg om de oppgaver de gjennom kostbar utdanning har fått kompetanse til. Tannleger som arbeider alene, uten assistanse, er ineffektive innenfor sitt fagområde. Det er også et spørsmål om tannleger i fremtiden bør utføre oppgaver innen profylakse som tannpleiere er kvalifisert for gjennom sin utdanning.

Økt behandlingsbehov hos en voksende eldregenerasjon med egne tenner bør også søkes forebygget, ikke av tannleger, men av tannpleiere og pleie- og omsorgspersonell.

Nå må vi se på hvordan fremtidens team bør være sammensatt. Reform -94 bidro ikke til å skaffe nasjonen tannhelsesekretærhjelp. Alternative veier for å skaffe sekretærer den nødvendige kompetanse må utredes snarest. Antallet må opp. Tannpleierne bør stå for opplæring og veiledning av dette personalet. Hvilke krav vil myndighetene stille og hvordan vil dette samsvare med muligheten for å rekruttere sekretærer i fremtiden?

Tannpleiernes rolle blir også sentral: Antallet må høyst sannsynlig økes. Vi har få tannpleiere i Norge i forhold til de kommende 20 års arbeidsoppgaver. Tannpleiernes organisasjon ønsker treårig utdanning. Flere forhold taler for dette. NTFs utgangspunkt vil være at tannpleierne skal være del av tannhelseteamet og at utdanningen må ha et innhold som gir den en egnet og samfunnsøkonomisk forsvarlig rolle i fremtiden.

NTF vil overfor det politiske miljøet i Norge arbeide for økt forståelse av at man i utdanningsøyemed må satse på hele teamet og at utfordringene for tiden synes å være vel så store når det gjelder utdanning av sekretærer og tannpleiere som tannleger.