Akademikernes ilddåp

Lønnsoppgjøret 2000:

Ved årets lønnsoppgjør førte LOs neiflertall til at det ikke ble lagt frem noe økonomisk tilbud fra arbeidsgiversiden i de tre offentlige sektorene fordi den økonomiske rammen for oppgjøret da var ukjent. LO, YS og AF brøt forhandlingene og gikk til mekling. I statssektoren brøt Akademikerne samtidig med de øvrige sammenslutningene, men i KS-området og i Oslo kommune ønsket Akademikerne å forhandle videre for å oppnå en endring av lønns- og forhandlingssystemet. KS brøt imidlertid forhandlingene med Akademikerne, noe som ble en liten "propagandaseier" for Akademikerne, da det er første gang at arbeidsgiver har brutt forhandlingene i offentlig sektor.

Lokale forhandlinger – viktigere enn noen gang
Meklingsresultatet i KS-området førte til den største lokale potten som er gitt noen gang, 1,5 % per 1. august. Dette tilsvarer ett lønnstrinn til 3 av 4 tannleger. Når en ser dette i sammenheng med hva vi fikk ut av fjorårets lokale forhandlinger, kan det bli riktig lovende for tannlegene hvis uttellingen i år blir like god. Lønnsstatistikken for 1999 viser at tannlegene i gjennomsnitt fikk kr 3198,– ved de lokale forhandlingene. Prorata fordeling etter fjorårets oppgjør tilsa ca kr 2000,– per tannlege. I tillegg ble det i gjennomsnitt gitt kr 5200,– for å rekruttere og beholde tannleger.

Det ble også gitt et generelt tillegg på kr 5000,– til alle arbeidstakere i kommunal og statlig sektor, og det ble foretatt justering av lønnsplasseringen for en lang rekke stillinger – ikke minst for høgskolegruppene og nyutdannede akademikere.

Felles for de tre sektorene er at det ble innført en 5. ferieuke over en to års periode. To dager i 2001 og to dager i 2002. Akademikernes krav om egne hovedtariffavtaler førte til at det ble nedsatt utvalg i hver sektor som skal foreslå endringer i dagens lønns- og forhandlingssystem.

OTE-styret har behandlet meklingsresultatet og godkjent oppgjøret i KS-området.

I staten ble det avsatt 2,2 % av lønnsmassen, dvs. 1,5 milliarder til justeringer. Skoleverket, høgskolegrupper og langtidsutdannede skulle prioriteres. Justeringsoppgjøret ble avsluttet 29. juni. For flere av våre grupper har det skjedd en utvidelse av lønnsspennet med inntil 7 ltr. Instruktørtannlegenes lønnsspenn er nå ltr. 44–55 (tidligere 42–52) og instruktørtannleger med godkjent spesialutdanning har nå ltr. 49–60.

Det ble også avsatt mer til lokale forhandlinger enn ved tidligere oppgjør, så mulighetene for et godt resultat for NTFs medlemmer er absolutt tilstede.

Tannlegene må sies å ha kommet relativt godt ut av justeringsforhandlingene, men det er fortsatt et godt stykke igjen til staten har konkurransedyktige lønninger.

I Oslo er særavtaleforhandlingene p.t. ikke ferdig. Målet med disse forhandlingene er at tannlege II skal få minst samme timelønn som tannlege I (Tannlege A i KS-området).

Pensjonsnytt
På pensjonsfronten skjedde det endringer som er spesielt viktig for en del akademikere. Først og fremst ble det såkalte knekkpunktet for opptjening av pensjonspoeng fjernet. Det vil si at all inntekt opp til 12 G (Folketrygdens grunnbeløp per 1.5.2000 er kr 49 090,–) teller med i pensjonsgrunnlaget, som er utgangspunktet for beregning av pensjon. Tidligere var det bare 1/3 av inntekten mellom 8G og 12 G som ble medregnet i pensjonsgrunnlaget. Videre er reglene for lønnsopprykk kort tid før pensjonering endret slik at også lokale tillegg, inntil 2 ltr., teller med i pensjonsgrunnlaget, selv om de er gitt mindre enn to år før en går av med pensjon.

Karina H. Messel