Helsepolitisk stebarn

Tannhelsetjenesten:

Helsepolitisk stebarn

A nnet hvert år er det valgkamp på denne tiden, men ikke i år. Derimot er det tid for partiprogrammer. Det er nå partiene utformer det stortingsprogrammet de skal be om tilslutning til om ett år. Tidende gjennomgikk i en artikkel i nr. 11, 1997, under overskriften "Tannhelse er ingen stemmesanker i et valgår", stortingspartienes programmer for perioden 1997–2001 på jakt etter tannhelsepolitiske målformuleringer. Det ble mye slit og dårlig fangst. Vi fant at tre av åtte partier ikke nevnte tannhelsetjenester med et ord, mens omtalen hos de andre var heller sparsom. Nå, tre år etter, er det på tide å sjekke hva partiene har gjort på dette området (om noe) i den stortingsperioden som nå går mot slutten, og samtidig høre om de har planer om andre prioriteringer i kommende periode.

Tannhelsepolitisk status
Programarbeidet for stortingsperioden 2001–2005 er såvidt begynt. Det er derfor for tidlig å trekke noen konklusjoner, men vi vil komme tilbake til de nye programmene når de foreligger etter partilandsmøtene.

Man kan imidlertid slå fast at tannhelse hittil har vært stemoderlig behandlet i partienes programmer, om det overhodet er nevnt. Verken Fremskrittspartiet, Høyre eller Venstre berører tannhelsetjenesten med et ord. Og det vil være en sterk overdrivelse å si at de resterende, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, gir tannhelse en fremskutt plass.

Det er interessant å registrere at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom tannhelsepolitiske målsettinger i programmene og politisk engasjement til fordel for samme sak. Fremskrittspartiet, som har et program kjemisk fritt for tannhelse, er ett av de helt få partier som har fremmet saker NTF er opptatt av, og det på høyt nivå. Arbeiderpartiet derimot har god og bred omtale i programmet, men kan ikke vise til mange utspill, selv i en periode hvor partiet har vært i aktiv opposisjon det meste av tiden. En tredje kategori er Sosialistisk Venstreparti, som både har bred omtale og bredt engasjement.

Det har alt i alt vært fremmet åtte spørsmål og interpellasjoner om tannhelse på Stortinget så langt i denne stortingsperioden, to i det halvåret regjeringen Stoltenberg har sittet, og seks i de nesten 2 1/2 årene under regjeringen Bondevik (boks 2).

Tidende tok kontakt med alle partier og stilte de samme spørsmål om tannhelse (boks 1).

Arbeiderpartiet
I programmet 1997–2001
AP har bred omtale av tannhelseområdet. I innledningen til kapitlet om Trygd og sosiale ordninger sies det at partiet vil forbedre velferdsordningene for å skape trygghet og rettferdig fordeling for nåværende og kommende generasjoner. Et eget underkapittel er viet Egenbetaling og tannhelsetjenester, og her heter det at "for en del helse- og omsorgstjenester er det innført brukerbetaling og egenandeler. De kan være viktige bidrag til finansieringen og påvirke den enkelte til å vurdere sitt forbruk av offentlige tilbud. Men de må utformes på en slik måte at det ikke er fare for at noen utelukkes fra å søke nødvendig hjelp og støtte. I dette perspektivet er det nødvendig løpende å vurdere konsekvensene av hvordan egenbetaling brukes i varierende grad på ulike områder".

Arbeiderpartiet er skeptisk til "en utvikling i retning av mer egenbetaling i helsesektoren. Behovet for økte ressurser bør først og fremst sikres gjennom skatteseddelen. Eventuelle nye forslag til egenbetaling for tjenester må sees i sammenheng, og det må foretas en helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Særlig tannhelsetjenestene baseres i langt større grad enn andre helsetilbud på egenbetaling. Dette kan ha uheldig fordelingsvirkning og føre til at en del mennesker får vanskeligheter med å skaffe seg den hjelp de trenger. Viktige målgrupper skal få en grunnleggende oppfølging gjennom innkalling til den offentlige tannhelsetjenesten for undersøkelse av tannhelsetilstanden. De som trenger behandling vil få henvisning til tannlege og orientering om vilkårene for støtte til tannlegeutgifter. Vi vil iverksette en gjennomgang av hvem som kan få økonomisk tilskudd til behandling, og av hvor store den enkeltes nødvendige utgifter bør være før en inntektsavhengig refusjonsordning trer inn. Målet skal være å skape løsninger som bedre forebygger at noen av økonomiske grunner ikke ivaretar sin tannhelse".

Utspill i stortingsperioden 1997–2001
Arbeiderpartiregjeringen Jagland gikk av som følge av valgresultatet ved stortingsvalget i 1997. Dette kan muligens være en unnskyldning for at de nevnte programformuleringene ble både vanskeligere å gjennomføre og mindre forpliktende. Enkelte arbeiderpartifolk har imidlertid fulgt opp sider av tannhelsepolitikken så langt i denne perioden ved deltagelse i en rekke debatter om tannhelse i Stortinget, både som spørsmålssstiller til regjeringen Bondevik, og som besvarer i regjeringsposisjon, (boks 2).

Programmet for 2001–2005
Når det gjelder det pågående programarbeidet i regjeringspartiet, så skal det vedtas på landsmøtet 9.–12. november. AP har ikke gitt Tidende noen signaler om tannhelsens skjebne i programmet.

Fremskrittspartiet
I programmet 1997–2001
FrPs program inneholder ikke noe om tannhelse spesielt. Likevel skal vi se i avsnittet om utspill at FrP er ett av de partiene som har vært mest aktive i inneværende stortingsperiode. Under kapitlet Helsevesen og sosial sikkerhet i programmet sies det at "det er et offentlig ansvar at alle mennesker får nødvendige helsetjenester. Befolkningen sikres disse tjenester gjennom at Stortinget vedtar en lov som sikrer at folketrygden betaler for pasientenes nødvendige behandling i helseinstitusjoner, hos allmennleger, spesialister osv., og som samtidig sikrer pasientens valgfrihet når det gjelder behandlingssted, slik at pasientene styrer helsetjenestetilbudet. Dette innebærer imidlertid ikke at helsetjenester nødvendigvis må utføres i offentlig regi og for offentlig regning".

Utspill i stortingsperioden 1997–2001
Sammen med andre (se Høyre), men også alene har FrP arbeidet aktivt i Stortinget med tannhelsesaker (boks 2,3).

Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok i februar i år å stramme inn tannhelsetilbudet til tannhelselovens gruppe c, slik at kun akutt behandling gjenstod. Flere andre fylkeskommuner har senere fulgt etter. Dette anslaget mot eldre og uføre i institusjon og hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie, fikk flere til å reagere. Først ut var NTF, som påpekte forholdet i et brev til Stortingets sosialkomité 15. mars, omtalt i Dagsavisen, og 6. april tok Fremskrittspartiets Harald T. Nesvik saken opp i Stortingets spørretime. Han stilte spørsmål ved om vedtaket i hans hjemfylke er et verdig og lovlig tilbud til en gruppe mennesker som er blant de svakeste i samfunnet.

Helseminister Tore Tønne (A) refererte i sitt svar til de oppgavene som alle fylkeskommuner er pålagt å utføre i henhold til lov om tannhelsetjenesten, og sa at han vil sørge for at alle landets fylkeskommuner blir orientert om hvordan loven skal forstås på dette området. Etter dette har departementet gjennomført et arbeid nettopp for å presisere Tannhelsetjenestelovens paragraf 1–3, noe som ble meddelt fylkeskommunene i et rundskriv av 20. mars. Der sies det at fylkeskommunene ikke har anledning til selv å avgjøre om man skal gi disse tilbudene til de prioriterte gruppene eller ikke. Dermed må man kunne slå fast at det ikke vil være i samsvar med intensjonen i loven og i verste fall lovstridig å gjennomføre en slik drastisk reduksjon av tannhelsetilbudet til de pleietrengende.

Fremskrittspartiet har også tidligere vært opptatt av pasienter med alvorlig periodontitt, og i mai i år fremmet representantene Alvheim, Hedstrøm og Nesvik på nytt et dokument 8-forslag om økt refusjon fra folketrygden for behandling av alvorlig periodontitt og følgetilstander.

Programmet for 2001–2005
Når det gjelder fremtidsutsiktene, har partikontoret fortalt oss følgende: "Det stemmer at FrP ikke har omtalt tannhelse spesifikt i dagens partiprogram. For å rette på dette har vi denne gangen tatt med en tannlege i programkomiteen."

Men de er forsiktige med å skape forhåpninger knyttet til denne nyheten. For alt i setningen etter sier de når det gjelder programprosessen at "det er vanskelig å spå om tannhelse vil få noe eget kapittel i programmet".

Høyre
I programmet 1997–2001
Tannhelse er ikke nevnt spesielt i Høyres program. Det heter imidlertid at "når det offentlige betaler for grunnleggende velferdstilbud, betyr det mindre hvem som utfører dem". Videre sier Høyre at det er sentrale mål å ha "offentlige tjenester av høy kvalitet, størst mulig valgfrihet for innbyggerne, bedre ressursutnyttelse og styrking av lokaldemokratiet" og at dette best kan sikres "ved en forvaltningsreform som på sikt vil føre til avvikling av dagens fylkeskommune".

Høyre vil også "reformere oppgjørsordningene innenfor offentlig helse og omsorg, og se offentlig helse-, trygde- og sosialhjelpsordninger i sammenheng". I kapitlet om Helsevesenet sier Høyre at "alle skal ha trygghet for behandling når vi trenger det", med referanse først og fremst til sykehusene.

Utspill i stortingsperioden 1997–2001
Høyres partikontor konstaterer i sin tilbakemelding til Tidende "at tannhelse jo i all hovedsak er et privat ansvar her i landet". Men Høyre har da gjort noe, særlig i samarbeid med andre. De viser i den forbindelse til Sosialkomiteens innstilling til 2000-budsjettet, hvor det ble fremmet flere forslag om å legge frem egne saker for Stortinget om Den offentlige tannhelsetjenesten, om bedre finansieringsordninger og om økt utdanning av tannleger (se side 579).

Programmet for 2001–2005
Her forteller Høyres partikontor at et førsteutkast til nytt program vil foreligge i september. De er imidlertid "meget åpne for kontakt og innspill av enhver art". En utfordring å gripe fatt i!

Kristelig Folkeparti
I programmet 1997–—2001
Tannhelse nevnes ett sted i KrFs program i kapitlet om Funksjonshemmede i samfunnet, hvor det heter at partiet vil gå inn for at "et tannhelsetilbud for kronisk syke og funksjonshemmede blir lovfestet".

Partiprogrammet bærer ellers bud om at man er opptatt av forebyggende helsepolitikk. Det heter derfor at man vil "styrke opplysningsarbeidet, herunder at media i større grad må brukes aktivt av det offentlige for å informere om sammenhengene mellom livsstil, miljø, helse og offentlig økonomi".

Utspill i stortingsperioden 1997–2001
KrF har som parti ikke vist stor aktivitet på tannhelseområdet, men som helseminister i sentrumsregjeringen, måtte Dagfinn Høybråten (KrF) både svare på interpellasjoner og spørsmål i Stortinget, og han ble konfrontert med tannhelsepolitiske spørsmål gjennom mediene.

Et politisk utspill fra Høybråten var Sosial- og helsedepartementets forslag til endringer i reglene for trygderefusjon og forslaget om en prøveordning med et utvidet tannhelsetilbud til utsatte grupper gjennom Den offentlige tannhelsetjenesten. NTF jublet ikke over forslagene og så ikke dette som noe løft for tannhelsen. Høringssvaret er omtalt i Tidende nr. 7, 2000.

Programmet for 2001–—2005
KrFs partikontor sier i sitt svar på forespørselen i mai fra Tidende om programformuleringer og utspill at "mye av det som står generelt om helse (i det nåværende partiprogrammet) også vil gjelde for tannhelsen. Det betyr at vi stort sett er fornøyd med dagens regelverk for tannhelse." De sier videre at det ennå er for tidlig i den pågående programprosessen å si noe om hva som kommer der.

Rød Valgallianse
I forrige stortingsperiode arbeidet RV mye med tannhelse og spørsmålet om refusjon for tannskader over folketrygden. Partiet engasjerte seg bl.a. sterkt på vegne av de ansatte i bergverksbedriften Olivin AS for å få tannslitasje på grunn av støv i arbeidsmiljøet akseptert som yrkesskade, og behandlingen dekket over folketrygden. Erling Folkvords bok "Livet bak murene" gir bred omtale av stortingsbehandlingen av denne saken. Folkvord la frem et forslag om endringer av reglene for yrkesskade i folketrygden til fordel for bergverksarbeiderne, men det ble avvist. Ifølge boken vil en typisk tannlegeregning for denne gruppen ligge på 30 000—80 000 kroner, alt etter omfanget av skadene. Sosialkomiteen behandlet saken to ganger, og NTF var også inne i bildet for å argumentere for Folkvords forslag på et faglig grunnlag. Forslaget falt imidlertid med den begrunnelse at tannskadene kunne dekkes av yrkesskadeforsikringen, som alle arbeidsgivere plikter å ha for sine ansatte.

I programmet 1997–2001
RV mener i utgangspunktet at "alle skal sikras velferd (universalitetsprinsippet), at velferdsordningane skal streve etter større likskap, at stønad skal vera grunna på rettar og ikkje nådegåver, at utgiftene skal finansieras av samfunnet over skattesetelen og at det er eit nasjonalt ansvar at standarden på ytingane held ein viss kvalitet". Det sies videre i programmet at RV vil "halde fram med kampen for å utvikle offentlig sektor ved å kjempe for…", og da nevnes blant annet at "tannhelse må inn i folketrygdas refusjonssystem".

Utspill i stortingsperioden 1997–2001
RV har ikke vært representert på Stortinget denne perioden og har følgelig ikke kunnet prioritere arbeid med lovforslag. De har imidlertid fulgt opp saken fra forrige periode om å få anerkjent tannslitasje hos ansatte i Olivin AS som yrkesskade.

Programmet for 2001–2005
RV skal revidere arbeidsprogrammet på landsmøtet i februar neste år. Programkomiteen vil legge frem forslag som reiser krav om ytterligere refusjon/utvidet støtte til tannhelse og tannpleie over folketrygden.

Senterpartiet
I programmet 1997–2001 Under delkapitlet Helse- og sosialtjenester i kapitlet Trygg hverdag heter det at Sp i inneværende periode vil arbeide for "at vilkårene for utvidet støtte til tannhelsetjenester for voksne utredes". Dette begrunnes med at "utsatte grupper kan ha problemer med å få del i den tannbehandlingen de rettmessig burde ha. En utredning må omfatte en vurdering av om ansvarsområdet til den offentlige tannhelsetjenesten skal utvides". I innledningen til delkapitlet står det at "hele befolkningen må sikres tilgang til gode og likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted og personlig økonomi". Den beste måten å realisere dette målet på er ifølge Senterpartiet "et helsevesen underlagt offentlig styring. Helsevesenet skal være finansiert av fellesskapet".

Utspill i stortingsperioden 1997–2001
I inneværende periode har Senterpartiet hittil gjort lite for å følge opp programformuleringen om at ansvarsområdet for Den offentlige tannhelsetjenesten skal utvides, bortsett fra at Senterpartiet som medlem av regjeringen Bondevik er delaktig i forslagene fra Sosial- og helsedepartementet om endring i trygdereglene og en prøveordning i Den offentlige tannhelsetjenesten over.

Programmet for 2001–2005
Når det gjelder det pågående programarbeidet for neste stortingsperiode, kan Senterpartiets partikontor fortelle at de på det helsepolitiske området vil legge stor vekt på å dreie virkemiddelbruken over fra reparasjon til forebygging. Dette vil, sier de, "komme til uttrykk i de tiltak vi senere fremmer bl.a. når det gjelder tannhelse."

Sosialistisk Venstreparti
I programmet 1997–2001
SV skriver at "Norge er et av de land i Vest-Europa som har dårligst trygdemessige vilkår i forbindelse både med behandling av tannsykdommer og med forebygging og vedlikehold av tannhelse. Dette er uverdig for det velferdssamfunn Norge ønsker å være. SV vil på sikt arbeide for at folketrygden gir en prosentvis refusjon for alle ved forebygging og behandling av tenner". Og de sier videre, med referanse til daværende regjering (1997), at den "har gitt signaler om at det kan være aktuelt å lage en behovsprøvd ordning for refusjon av utgifter ved behandling av tannsykdommer. SV kan ikke akseptere ei slik ordning. Alle sykdommer skal underlegges det samme regelverk, folketrygden, enten det er tannsykdommer eller andre sykdommer". De konkluderer med at SV i perioden "vil arbeide for at utgifter til behandling av tannsykdommer legges inn under folketrygdens regler for refusjon".

Utspill i stortingsperioden 1997–2001
SV har slett ikke gjort så lite på Stortinget hittil i denne perioden når det gjelder tannhelse, SVs stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (som selv er lege) fremmet våren 1998 en interpellasjon i Stortinget som ble besvart av helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) 18. mai det året. Spørsmålet gjengis i sin helhet:

"Mens utgiftene til legekonsultasjoner begrenses av et egenandelstak, kan kostnadene til tannbehandling bli betydelige, slik at mange i befolkningen ikke ser seg økonomisk i stand til å foreta den påkrevde behandlingen. Noen utgifter til tannbehandling refunderes til visse grupper, men det foreligger likevel ganske begrensede refusjonsordninger knyttet til den generelle tannbehandlingen. Det skillet i refusjonsordning som er skapt mellom tannbehandling og øvrig medisinsk behandling, kan synes kunstig, idet dårlig tannhelse også vil ha sterk innvirkning på den enkeltes generelle helse, eksempelvis gjennom ernæringsproblemer eller gjennom infeksjoner i munnhulen. Hvordan ser helseministeren på denne forskjellsbehandlingen mellom de to delene av vårt helsevesen? Og ser helseministeren for seg tiltak som over tid vil kunne bidra til å virke utjevnende på disse forskjellene?"

I tillegg har Ballo i vårsesjonen i år lagt frem et privat lovforslag i Stortinget om en større nasjonal tannhelsereform, omtalt i Tidende, nr. 7, 2000. Det vises også til felles utspill med andre partier.

Venstre
I programmet 1997–2001
Venstre har ikke et ord om tannhelse spesielt i sitt program, men det heter at "velferdssamfunnet må kunne stille opp når mennesker trenger det. Det er den enkeltes behov og ønsker som må stå i fokus". Videre står det i partiprogrammet at "den enkelte har ansvar for å minimalisere de helsemessige belastningene man påfører seg selv. Samtidig har samfunnet for øvrig og arbeidsgivere ansvar for å legge best mulig til rette for at dette skal bli mulig".

Utspill i stortingsperioden 1997–2001/programmet for 2001–2005
Venstres partikontor hadde denne tilbakemeldingen på henvendelsen fra Tidende i mai i år:

"Det er rett at det ikke står noe konkret om tannhelsepolitikk i vårt stortingsvalgprogram, og etter å ha undersøkt saken kan vi dessverre heller ikke se at tannhelse konkret er nevnt verken i stortingsinnlegg eller i komitémerknader. Det betyr naturligvis ikke at dette temaet ikke er av interesse for oss. Vi er i gang med en programprosess nå, og tar svært gjerne imot innspill til dette arbeidet." En oppfordring og utfordring som NTF bør følge opp.

Konklusjon
Etter denne omfattende gjennomgangen kan det være fristende å gjenta Bente R. Trys salve fra Tidende nr. 11, 1997: "Ut fra interessen hvert enkelt parti vier tannhelsetjenesten i partiprogrammene og på Stortinget, vil vi umiddelbart foreslå at tannhelseinteresserte ved valget stemmer Rød Valgallianse. Og særlig dersom man mener det er et mål at utgifter til tannhelsebehandling blir refundert over folketrygden." Og hun avslutter lakonisk: "Nå kan det være at også tannhelsepersonell vektlegger andre ting når de avlegger sin stemme i høst."

Fra tannlegemiljøet er det sagt og skrevet til kjedsommelighet, særlig her i bladet: "Vi føler oss helsepolitisk forsømt." Selv om velferdsstaten var ment å skulle hjelpe dem som til enhver tid har behov for medisinsk behandling, må de fleste voksne i dette landet betale behandling i munnhulen selv. Til tross for en lovgivning som klart og tydelig slår fast at visse svake grupper har rett til gratis tannbehandling i fylkeskommunal regi, gjør flere av de samme fylkeskommuner forsøk på å stramme inn dette tilbudet. Til overmål ble det foreslått å finansiere en prøveordning i fylkene med øremerkede midler fra et hardt tiltrengt eksisterende tilbud innen folketrygden. Nei, tannhelsen ser ikke ut til å være en stemmesanker. Ikke i valgår, og ikke i mellomår, som dette.

Marianne Skou