Med offentlig tannhelsetjeneste i femti år

Finnmark fylke:

Med offentlig tannhelsetjeneste i femti år

Det startet på fylkestingets møte i Karasjok den 22. juni 1950. Der ble det enstemmig vedtatt at Finnmark fylke, som det første i landet, skulle innføre folketannrøkt. Femti år er gått. Nå heter det ikke lenger Folketannrøkta, men Den offentlige tannhelsetjenesten. Og fylkestannlege Knut R. Bergwitz-Larsen, som begynte den møysommelige prosessen med å skaffe personell, utstyr og klinikker, ville vært stolt over å se resultatet av det arbeidet han startet. 140 ansatte fordelt på 19 klinikker tar seg nå av tannhelsen til finnmarkingene. De fleste av disse var til stede da jubileet den 30. og 31. august ble feiret i Honningsvåg og på Nordkapp.

Sju av Bergwitz-Larsens etterfølgere i fylkestannlegestillingen befant seg blant de 156 deltakerene på jubileumsarrangementet, og det var også representanter fra både Sosial- og helsedepartementet og Statens helsetilsyn, fylkeskommunen og de ansattes ulike organisasjoner blant gjestene og gratulantene.

Mange godord og mye ros
Flere av talerne hadde selv en fortid som ansatt i, eller på andre måter knyttet til tannhelsetjenesten i Finnmark. Det medførte historier om store utfordringer og spesielle begivenheter. For det står ikke til å nekte: Å ha arbeidet i Finnmark har til tider vært både utfordrende og spesielt. Ikke minst kunne Finnmarks tredje fylkestannlege, Odd Christian Denning, som tiltrådte 1. januar 1964, fortelle om mange eksotiske opplevelser på sine stadige reiser for å ta imot nye tannleger og ellers skaffe lokaler og utstyr.

Og Ola Johan Basmo, fagsjef i Statens helsetilsyn, mintes sine seks år som tannlege i Tana med stor glede, ikke minst det gode miljøet og de faglige lørdagsmøtene med reinkjøtt og margbein. Som en av flere talere berømmet han særlig tannhelsesekretærene for deres innsats. – Det er viktig med gode fylkestannleger og gode overtannleger, men i et fylke med så mange nyutdannede tannleger og så stor gjennomtrekk, er tannhelsesekretærene særlig viktige. De har representert selve livsnerven i tjenesten, sa han.

Et pionerfylke
Per Bærum, tidligere bl.a. overtannlege i daværende Helsedirektoratet, representerte den legendariske helsedirektør Karl Evang ved 20-årsjubileet og hadde også deltatt i 30- og 40-årsjubileet. – Finnmark har vært et pionérfylke. Det har fungert som et banebrytende idéverksted der man har vært rask til å ta imot det nye og omsette det i praksis, understreket han. Bærum var også opptatt av betydningen av å ta vare på personellet. – Det er den viktigste ressursen tjenesten har. Der har idretten noe å lære oss, mente han. – For meg personlig har Finnmark alltid fremstått som et spenningens land, og jeg har aldri latt en anledning til å reise hit gå fra meg, la han til.

Utredningsleder Laila Lieng, Sosial- og helsedepartementet, oppsummerte departementets arbeid i forhold til de utfordringer og problemer tannhelsetjenesten står overfor både når det gjelder rekrutteringsproblemene, tilbudet, hvilke grupper som skal få støtte og hvem som skal styre organiseringen av tjenesten. Hun imøtegikk kritikk om at tannhelsetjenesten ikke får den oppmerksomhet den bør ha i departementet, og viste til at både spesialistutredningen, Tromsøutredningen og forslagene til forsøksordning og endringer i regelverk har fått stor oppmerksomhet. Blant stimuleringstiltakene som var satt i verk nevnte hun rekrutteringen av utenlandske tannleger, vikarordningen og innspill om flere studieplasser. Liengs avsluttende oppfordring om å vise tålmodighet ble imidlertid ikke helt godt mottatt av fylkesordføreren, Evy-Ann Midttun.

– Vi smørre oss ikke med tålmodighet
– Vi har klart oss sjøl til alle tider, men vi smørre oss ikke med tålmodighet. Kossen skulle det da ha gått med oss? Vi skal forsatt være utålmodige. Dagbladet og Akersgata setter ikke dagsorden for oss, fastslo hun. Midttun, som definerte seg som representant for brukerne, var fornøyd med tjenesten, og kunne også fortelle at de øvrige brukerne i en undersøkelse sa seg godt fornøyde. Mens de var misfornøyde med fylkeskommunen. Men tannhelsetjenesten er jo også fylkeskommunen, understreket Midttun.

Presidenten i NTF, Carl Christian Blich, minnet om at foreningen hadde hatt en sentral rolle da lov om folketannrøkt ble vedtatt, og han understreket at foreningen fortsatt er svært opptatt av å bidra konstruktivt til å løse fordelingsproblemene i tannhelsetjenesten. – Vi må bygge opp teamene på en hensiktsmessig måte; mange steder i landet står tannleger og gjør tannpleieroppgaver. Og vi må legge forholdene til rette slik at det igjen blir attraktivt å arbeide i offentlig stilling, sa han.

Leder i Norsk Tannpleierforening, Kari Elisabeth Dahl, som selv har arbeidet flere år i Vardø, fremhevet Finnmark som et foregangsfylke når det gjelder å utnytte tannpleiernes kompetanse. Hun viste bl.a. til en nylig gjennomført undersøkelse blant tannpleiere, der det fremkom at varierte arbeidsoppgaver var viktigere enn lønn og godt teamarbeid hva angår trivsel og motivasjon, og hun oppfordret arbeidsgivere og ledere til i sterkere grad å se på hva man må være tannlege for å kunne utføre. – Kanskje kan økt utdanningskapasitet av tannpleiere være en bedre løsning enn å øke utdanningskapasiteten for tannleger? Vi må være villige til å tenke nytt og unngå fordommer og kjepphester. Vi har i alt for stor grad vært opptatt av båstenkning, profesjonstenkning og av å verne arbeidsområdet vårt. Dette er et av de største problemene vi har i Den offentlige tannhelsetjenesten i dag, sa hun.

Ikke bare jubilering
Det sosiale er viktig når tannhelsepersonell fra et så stort fylke møtes, men der det er tannhelsepersonell, der er det også fag. Og fagprogrammet tok opp aktuelle temaer: tandläkare Karin Löfmark fra Malmö holdt kurs om og gav praktiske tips til behandling av pasienter med tannbehandlingsskrekk, mens överläkare Eeva Widström fra Forsknings- och utvecklingscentralen för social- och hälsovården i Finland tok opp og diskuterte ulike spørsmål som: Er den nordiske tandvårdsmodellen anvendbar i dag? Kan tannhelsen forbedres ytterligere? Behøver vi tannleger for å forbedre tannhelsen? Og hva har vi råd til og hva vil vi prioritere? Hun satte også den nordiske velferdsmodellen inn i EU-sammenheng og konkluderte med at vår modell har liten gjennomslagskraft både i EU og det øvrige Europa.

Tekst: Gudrun Sangnes.