Spaltebehandling: teamarbeid satt i system

Spaltebehandling: teamarbeid satt i system

Å få et barn med spalte var og er en stor påkjenning. Inger i Markens grøde hadde selv "hareskår". Hun visste hva det ville si å leve med en slik misdannelse, og sørget for å være alene når hun skulle føde. Da det tredje barnet kom, en pike med spalte, tok hun livet av henne. Selv om hun også på den tiden kunne vært "sydd".

Hamsun viser med sin knappe beskrivelse den fortvilelse Inger følte. Den samme fortvilelse føler nok også de foreldre som i dag får et barn med spalte. Hvert år fødes det her i landet mellom 100 og 130 barn med leppe-, kjeve- og/ eller ganespalte. Dette utgjør ca. to per 1000 levende fødte barn. Barn som fødes med spalte vil få en vanskeligere oppvekst enn andre. Men i motsetning til i tidligere tider får de nå behandling. Og de får god behandling, for på dette feltet har det skjedd utrolig mye i løpet av de siste femti årene. Barna på forsiden av dette heftet demonstrerer det.

I dag vil alle barn født med spalte her i landet automatisk bli henvist til ett av to spalteteam, i Oslo og Bergen. Dette er tverrfaglige team som i tillegg til plastisk kirurg, logoped, kjeveortoped, protetiker og øre-nese-hals-spesialist også har knyttet til seg spesialsykepleier, psykolog/psykiater, sosialarbeider, oralkirurg og genetiker.

Den kirurgiske lukningen av spalten skjer i barnets første leveår. For mange vil det imidlertid være nødvendig med flere korrigerende operasjoner i barne- og tenårene. I tillegg vil barnet hele tiden bli fulgt opp i forhold til de problemer spalten medfører. Kjeveortopeden i teamet deltar på de tidlige informasjonsmøter til foreldrene, men vil vanligvis se barnet først mellom fire- og seksårsalder. For øvrig blir barna fulgt opp helt til de er voksne.

Barnet skal imidlertid hele tiden også følges opp og få tannbehandling hos sin primærtannlege. Og barn født med spalte har spesielle behov når det gjelder tannhelse. Profylakse er selvsagt helt grunnleggende. Både for å bevare de tennene de har, for å unngå utvikling av unødvendig tannsykdom, og ikke minst for å slippe skremmende behandlingsseanser. Behandlingsmessig vil tannlegen også kunne møte mange utfordringer, da tennenes kvalitet og stilling ofte byr på problemer, både når det gjelder pasientens muligheter til egen munnhygiene og når det gjelder estetikk eller å unngå ekstraksjoner.

Voksne med spalter byr på andre utfordringer, avhengig av alvorlighetsgrad, men ikke minst som følge av alder og dermed hvilket behandlingstilbud de har hatt. Spalteteamene ble først etablert på slutten av 40-tallet. Da hadde tre entusiaster, talelærer Hans Eng, protetiker Arne Bøhn og kjeveortoped Egil Harvold allerede i noen år, og inspirert av utviklingen i Danmark, lagt grunnen for de tverrfaglige spalteteamene og de store fremskrittene som man etter hvert har sett innen alle felter av spaltebehandlingen. Nevnes må også kjeveortoped Olav Bergland, som overtok etter Egil Harvold. Gjennom dokumentasjon og evaluering av de etter hvert standardiserte behandlingsoppleggene, og deltagelse i intersenterstudier og andre internasjonale forskningsprosjekter, har begge de norske teamene kommet med viktige bidrag til utviklingen av et nettverk av spalteteam i Europa.

En annen entusiast på feltet, kjeveortoped Gunvor Semb, har tatt initiativ til og vært sentral i utarbeidelsen av dette heftet av Tidende. Her får norske tannleger gjennom seks artikler og to intervjuer en oppsummering av hvilken behandling barn og voksne med leppe-kjeve-gane-spalte i dag får. Av to team som begge har som overordnet mål "å sette pasientene i stand til å innta sin plass i samfunnet på mest mulig lik linje med enhver annen person".

Les og bli imponert.