Et begivenhetsrikt år er omme

Hovedstyrets arbeid har vært preget av store og krevende saker siste år. For å ta det interne først. Forslagene til vedtektsendringer som skal gi oss en mer effektiv organisasjonsstruktur, ble utarbeidet etter grundige drøftelser, og med utgangspunkt i signaler fra såvel fjorårets representantskap som årets formannsmøte. Derfor var det gledelig at forslaget ble enstemmig vedtatt av representantskapet.

Å innstille en kandidat til generalsekretærstillingen har også vært krevende. Vi la mye arbeid i dette og er av den oppfatning at vår innstilling til representantskapet var veloverveid og hensiktsmessig. Hovedstyret fikk til dels kraftige reaksjoner fra OTEs landsting fordi kun én kandidat var innstilt. Vi tok det til etterreting og fremmet forslag på to kandidater i prioritert rekkefølge ovenfor representantskapet. Etter en grundig debatt ble Sindre Koppang ansatt fra 1. mai 2001.

For øvrig skjer det mye i tannhelsetjenesten. I mars var vi ved flere anledninger ute i pressen og kommenterte at stadig flere fylker kutter i tilbudet til de prioriterte gruppene, spesielt gruppe c. Vi er tilfredse med at departementet så sendte ut en presisering om at lov om tannhelsetjenesten hjemler rettigheter for alle de prioriterte gruppene og at fylkene ikke kan bruke økonomi som unnskyldning i 2000, 16 år etter at lov om tannhelsetjenesten ble innført.

Vi registrerer også at det er større politisk vilje til å prioritere tannhelse for tiden. To dokument 8-forslag er blitt behandlet av Stortingets sosialkomité i november. Det er vårt inntrykk at flere partier nå ser på forskjellene i trygdefinansiering mellom sykdom i munnhulen og annen sykdom med nye øyne. I den forbindelse har NTF ved flere anledninger, både i mediene og overfor Sosialkomiteen, vektlagt at nyere forskning setter orale infeksjoner i samband med utvikling av annen alvorlig sykdom. Vi har et bestemt inntrykk av at dette oppfattes som interessant blant helsepolitikerne på Stortinget, og at det kan få betydning for trygdefinansieringen av tannlegebehandling.

Virksomme tiltak for bedre fordeling av landets tannlegeressurser er et annet satsingsområde som vi jevnlig tar opp, både med beslutningstakere og i mediene. Vi har med tilfredshet registrert at flertallet av årets avgangskull har skaffet seg arbeid i Den offentlige tannhelsetjenesten. Bedre lønns- og arbeidsvilkår er nok den viktigste forklaringen. Det er avgjørende at våre myndigheter nå bidrar til å sikre rekrutteringen, ikke bare til stillinger i DOT, men også til tannlegestudiet. Det kan bli kostbart å kopiere svenskene som på midten av 90-tallet utdannet mellom 500 og 600 flere tannleger enn de kunne beskjeftige. I dag, relativt få år senere, er nemlig mer enn 400 av disse bosatt i Storbritannia, uten planer om å vende tilbake. Jobbene i Sverige er ikke attraktive nok.

Videre har man i Sverige registrert et 20–30 talls arbeidsledige tannleger, samtidig som man ved årsskiftet hadde 40 ubesatte stillinger på "gläsbygden". Av de arbeidsledige søker nemlig 10 % seg kun til stillinger i utlandet mens bare 14 % søker seg til stillinger i hele Sverige, inkludert utkantstrøk. Medicinalråd Hans Sundberg kunne under årets Riksstämma fortelle at av 180 studenter opptatt ved tannlegestudiet i Sverige får de nå bare ut ca. 100 tannleger. Dette gir grunn til ettertanke. Våre naboer i øst har konkludert med at fremskrivningene som viser at antall tannleger vil gå ned, ikke bør møtes gjennom opptak av flere studenter. De velger isteden å løse oppgavene gjennom en annen oppgavefordeling og organisering av tjenesten. Kanskje noe å tenke på for norske myndigheter også?

Det har vært en begivenhetsrik høst, med representantskapsmøtet som et punktum for foreningslivet i år. Jeg vil benytte anledningen til å ønske leserne god jul og et riktig godt og spennende nytt år!