Tre briter om endodonti

Endodonti er et tema som fenger. Denne gangen var det invitert tre briter som presenterte ulike aspekter innen emnet. Selv om de hadde ulike innfallsvinkler, understreket alle tre foreleserne hvor viktig det er med god koronal forsegling, altså en god toppfylling for å unngå infeksjon fra munnhulen.

Utviklingstrekk
Senior lecturer Chris Stock, fra Eastman Dental Institute, University of London, tok for seg behandling av nekrotiske pulpae. Det grunnleggende er fremdels å fjerne infisert vev og erstatte det med noe inert.

Renselengden er en kritisk faktor. Det er vanlig med apikale delta, og i den forbindelsen mente han at det var viktig å ikke blokkere de apikale kanalene (opprettholde "apical patency"), noe som gjør opprensing i området lettere. Han mente at det var blitt umoderne med et apikalt stopp. Elektroniske apeks-finnere er et godt hjelpemiddel for å bestemme renselengden, i tillegg til røntgen.

Rensing og bearbeiding av rotkanalene kan gjøres med instrumenter av nikkel-titan, som er fem ganger mer fleksible enn vanlige stålinstrumenter. Moderne rotinstrumenter kan leveres med en større avsmalning (taper), dessuten er det mer aktuelt med roterende instrumenter.

Kalsiumhydroksid er fremdeles det foretrukne medikamentet i kanalen. Det bør ligge lengre enn sju døgn for å virke godt. Det kan nå leveres i mikrosprøyter. Stock var litt tvilende til de nye guttaperkaspissene som er fylt med kalsiumhydroksid. Alternative midler er f.eks. jod-baserte preparater, og eventuelt produkter som er en kombinasjon av kalsium-
hydroksid og jodforbindelser.

Når det gjelder irrigasjonsmidlene, er natriumhypokloritt fremdeles dominerende, ev. alternert med EDTA. Stock var talsmann for såkalt ECA-vann (ECA : electrochemical activation) som gir vann som kan være både en sterk oksidant og et rensemiddel. ECA-vann er både biologisk gunstig og fjerner biofilmer. Det finnes apparater som laget slikt middel fra renset vann og salt.

Den tradisjonelle fyllingen med kald lateralkondensering har fått konkurranse av andre metoder, men Stock understreket at den tradisjonelle metoden er god. De nye metodene anvender f.eks. apparater som fyller varm masse inn via mikrosprøyter. Metodene kan gi en tendens til overfylling. Noen tilhørere lurte på om det var fare for overoppheting, men en tre-sekunders varmebelastning er ikke noe problem, mente Stock.

Rotspissamputasjoner
Professor Tom Pitt Ford fra Kings College, University of London, snakket om rotspissamputasjoner. Han mente, som de andre foredragsholderne, at det er bedre å gjøre rotfyllingen om igjen enn å gjøre en rotspissamputasjon tidlig.

Pitt Ford sa farvel til en rekke konsepter og prosedyrer. Dette gjelder blant annet det kirurgiske halvmånesnittet – det burde benyttes randsnitt i stedet. Skråskjæring av rotspissen for å bedre tilgangen er forlatt, blant annet fordi nye, små instrumenter gjør slik skråskjæring unødvendig. Godt lys og luper gjør også arbeidet lettere. Apikale kasseprepareringer er erstattet av ultralydsbearbeiding som gir en konservativ og kontrollert preparering. Ultralyd bidrar også til å rense godt. Konseptet om å basere seg på apikal forsegling er erstattet av konseptet om "total rotkanalbehandling", altså at man fjerner alt suspekt vev og materiale i hele kanalen.

Amalgam er helt ute som retrogradmateriale. Den nye "gullstandarden" er MTA (mineral trioksid aggregat) som er et produkt i slekt med Portland sement (!). Materialet krever en del trening å bruke, men er langt bedre og mer biologisk enn f.eks. glassionomersement eller plastmaterialer med bonding, ifølge Pitt Ford.

Hva legger man inn?
Skotten Callum C. Youngson arbeider ved University of Leeds. Han omtalte materialer som er aktuelle ved rotbehandling.

Til pulpaoverkapping er kalsiumhydroksidprodukter det riktige, blant annet fordi de stimulerer til dannelse av dentinbroer. Det gir best prognose hvis toppfyllingen er på plass innen to dager. Plastmaterialer med bonding eller resinmodifiserte glassionomersementer som over-
kappingsmaterialer hadde han mindre sans for, selv om slike prosedyrer blir anbefalt av flere amerikanske klinikere.

Også Youngson holdt seg til natriumhypokloritt som irrigasjonsmiddel. Å varme opp midlet hadde ingen hensikt, mente han, men bruk av ultralydinstrumenter kunne bedre effekten.

Tradisjonell guttaperka med sinkoksid er verken et nytt eller spennende materiale teknologisk sett, men det fungerer bra. Sølvstifter ser pene ut på røntgen, men har ellers ingen fordeler. Når det gjaldt forseglingsmaterialer finnes det mange, både glassionomerer, formaldehydholdige og sinkoksidbaserte. Sistnevnte er standardmaterialer, de andre har ulemper eller har usikkerhet knyttet til seg. MTA som forseglingsmateriale ved kirurgisk endodonti hadde et godt potensiale, mente Youngson, men det er dyrt.

Youngson likte ikke rotkanalstifter, verken av metall, keramer eller fiberkompositter. Enten svekket de tannen eller så var det fare for utmattingsbrudd etter noen år i funksjon. Det er ingen grunn til å fjerne nyttig tannsubstans for å lage plass til en rotkanalstift, mente han.

Nils Roar Gjerdet