Keramer – en utfordring

Under landsmøtets andre dag fikk tilhørerne en spennende innføring i keramenes mange aspekter av tannlegene Kjell Størksen og Helge Hekland fra Bergen og tanntekniker Mogens Gad fra Oslo. "Andre materialer kan gjenskape funksjon, men keramene er de som gir den estetiske finishen", og "estetikk er å illudere vitalitet", fikk vi høre. Fordelene med keramer er gode optiske egenskaper og gir mulighet for å spare tannsubstans. De egner seg godt på unge pasienter og på pasienter med lite restaureringsbehov. Keramer kan brukes til innlegg, "onlays", fasader, kroner og korte broer (tre ledd). Ved at keramer henter noe av fargen fra underliggende dentin, er de lite egnet på tenner med blå og sort misfarging.

Keram er et uorganisk, ikke-metallisk materiale, som når det varmes opp, blir en fast masse (=sintring). For å øke bruddstyrken kan keramer tilsettes kvartskrystaller (brennkeram). En annen mulighet er bruk av feldtspat-glass som resulterer i krystalldannelse i keramet under brenning (glasskeram). I begge tilfeller virker krystallene hemmende på dannelsen av sprekker i materialet. Aluminiumoksid-forsterket keram har stor styrke, men er opakt og egner seg derfor bare som kjernemateriale.

Valg av materiale må gjøres før prepareringen begynner. Lag en studiemodell slik at tannteknikeren kan se hvordan tennene så ut før prepareringen. Brennkeramer kan ha en syltynn avslutning, mens glasskeramene krever en tydelig avslutning uten skarpe kanter. Ved fullkronepreparering for glasskeram må det være plass til 2 mm keram incisalt, 1,5 mm okklusalt og 1 mm approksimalt. Gingivalt avsluttes med en tydelig skulder (ca. 1 mm bred), men prepareringsgrensen kan med fordel legges supragingivalt. Innleggspreparering skal ha en avgrensningsvinkel på 60°–80°. Hvis det skal lages innlegg i keram, og det er store undersnitt, kan man fjerne deler av linguale cusp(er) og lage et "onlay" med lingual innførselsretning. Onlay krever minst 2 mm keram på cuspen. Fasader i brennkeram kan ha sin avslutning hvor som helst på tannen, mens glasskeramene krever at avslutningen legges gingivalt for tannens største kurvatur. Det bør være plass til 0,5 mm keram gingivalt, 0,7 mm midt på bukkalflaten og 1 mm incisalt. En bølget prepareringssgrense gjør at innlegget "glir" mer naturlig inn i tannen. Kontaktpunktet må beholdes.

Indikasjonsområdet for broer i helkeram er tanntap med luker mindre enn 11 mm og hvor det er stort krav til estetikk. Det er viktig at det er lik mobilitet i pilarene for å unngå fraktur av broen. Kontraindikasjoner er tenner med periodontitt, mobile tenner, tippede tenner og pasienter med bruksisme. Problemet med helkerambroer er å oppnå tilstrekkelig styrke, og spesielt gjelder det dimensjoneringen av kontaktpunktet. Største høyde og bredde på kontaktpunktet må minst være 4 mm.

Avtrykket må vise prepareringsgrensen og tannen nedenfor. Dette for at tannteknikeren skal kunne gi kronen de rette kurvaturer.

Beste lys ved fargeuttak er 6500 K. Belysningen bør være i form av en flåte med fullfargelysrør plassert i lengderetningen og 80 cm over pasienten. Lysrør bør skiftes to ganger årlig. De beste resultater ved fargeuttak får man når pasienten sendes til tannteknikeren. Ved fargeuttak bestemmes først hovedfargen ved å se på lingualflaten ned mot gingiva og velge den mørkeste fargen som kommer nærmest tannens farge. VITA- (Lumin Vacum) skalaen anbefales. Deretter bestemmes inntrykksfargen, dvs. lyseste og mørkeste farge som passer, og tennenes matthet. Unge pasienter (< 20 år) har generelt matte tenner, 20–40 åringer halvblanke og over 40 år er de gjerne blanke. En generell feil ved fargeuttak er å velge for grå farger, og spesielt metall-keramkroner har en tendens til å gi et for opakt inntrykk.

Bestill alltid en kontrollmodell fra tekniker, dvs. en modell der pilaren ikke er saget ut. Prøv innlegg og krone på kontrollmodellen og gjør de nødvendige justeringer. Da kan arbeidet sementeres direkte uten prøving på pasienten. Unngå midlertidig sementering av helkeramkroner. Slik sement er fleksibel og kronen kan frakturere. Ved sementering er fuktighetskontroll viktig, og kofferdam indisert. Resinbasert sement er mye brukt. Hvis flere arbeider skal sementeres samtidig, er det viktig at tannteknikeren angir sementeringsrekkefølgen.

Jon E. Dahl