Om smitte

Smitte er en del av tannhelsetjenestens hverdag. Interessen for dette temaet var stor da tre foredragsholdere snakket om temaet på landsmøtet.

Professor Ørjan Olsvik fra Universitetet i Tromsø ga det store bildet når det gjaldt smitteveier og typer smitte. Smitteveiene i tannlegepraksis går via luft, som dråpesmitte, overflatesmitte og smitte fra det som kalles blod og kroppsmaterialer.

Hepatitt og hiv
Hepatittsmitte har vært kjent lenge, og tannhelsepersonell har en kjent øket risiko for hepatitt B. Hepatitt C er meget smittsom og farlig, viruset holder seg lenge og infiserer hele miljøet. Kanskje har tannhelsepersonell en noe øket risiko for å få sykdommen, men det er ikke dokumentert.

Det er rapportert om hivsmitte fra en og samme tannlege til seks pasienter i USA, men det er ikke sikkert at smitten har skjedd i utøvelsen av yrket. Smitte fra pasienter til helsepersonell er beskrevet, men da ved uhell slik som stikk o.l. Det er neppe økt insidens av hiv-infeksjon som utgjør en belastning for tannhelsepersonell.

Varsko for tuberkulose
Tuberkulosen er kommet tilbake. Russland og de baltiske land har en relativt høy forekomst av sykdommen og Olsvik mente at vi burde ha øket overvåkning av tuberkulosesmitte. Det finnes multiresistente tuberkelmikrober og diagnosen kan være vanskelig å stille. BCG-vaksine er ingen garanti. Tuberkulosen er det vi kommer nærmest å rope varsko for, i følge Olsvik.

Mye omtalte bakterier som pseudomonas og heliobacter ("magesårbakterie") er neppe et problem i tannlegepraksis, men syfilis- og gonorrésmitte kommer trolig tannhelsepersonell i kontakt med. Dette er neppe et stort problem, men syfilis med orale manifestasjoner øker.
Det er sannsynlig at nye infektiøse agens dukker opp. Et eksempel er legionella i varmtvannssystemer og boblebad – som Olsvik for øvrig hadde noen saftige, negative kommentarer om. På sykehus har man spesielle tiltak i forbindelse med internasjonale pasienter, men tannhelsetjenesten har neppe samme rutiner. Helsepersonell skal imidlertid ha sertifikat med hensyn til resistente gule stafylokokker f.eks. etter lengre utenlandsopphold.

Smittefrykt
Det er lett å få smittefrykt, men den må håndteres. Bakteriene er stort sett våre venner – det er bare noen få som er patogene. Det må være en gjennomført innstilling til hygiene, f.eks. noe så enkelt som å vaske hendene grundig.

Dersom det skulle oppstå spørsmål om smitteoverføring på en tannklinikk, er det viktig snarest mulig å søke profesjonell hjelp, både juridisk og mikrobiologisk. Blant annet er det aktuelt å få tatt prøver av personer og miljøet.

Smittevernloven og veilederen er ikke god for tannleger. Tannleger har nemlig ikke rett til å vite pasientenes smittestatus. Hvor var odontologene under arbeidet med dette? spurte Olsvik.

Kontorhygiene
Hygiene i lokalet, renhold og desinfeksjon var temaet til professor Per Einar Granum fra Norges veterinærhøgskole. Virus, vegetative bakterier, sporedannere og sopp er aktuelle fra et hygienesynspunkt. Det tar ca. 20 minutter før smittestoff har sunket til 20–40 cm over gulvet. Kontaminasjon fra gulv må derfor alltid unngås. Det er potensielle hygieneproblemer knyttet til organiske filmer, mineraliseringer, skadde overflater, biofilmer og abakteriesporer i miljøet.

I samarbeid med sin egen tannlege hadde Granum testet viktige overflater på tannlegekontoret. Det ble funnet forsvinnende lav bakterievekst på testskålene som var brukt. Det var litt vekst i prøver fra neglebørste, fra vasken og spyttbekkenet, men alt som skulle være sterilt var sterilt. Dette var meget gode resultater, mente Granum, som hadde sett litt av hvert i f.eks. næringsmiddelbedrifter.

Tiltak
Autoklavering, spritvask, klor- eller fenolvask av porselen er gode tiltak. Hvis det vaskes med vann, bør det ettervaskes med sprit for å tørke opp. Unngå kluter og børster som ikke kan steriliseres. Glutaraldehyd er bra, men det er ubehagelig å arbeide med. Klorforbindelser krever lav pH for å være mest mulig effektivt, men det kan være vanskelig å oppnå i praksis.

UVC er ultrafiolett lys i bølgelengdeområdet 200–280 nanometer. Det er tilstrekkelig med to timers belysning for å drepe mikrober. Ulempen er at det bare trenger ca. 0,2 mm inn, men Granum mente at UVC-bokser kunne brukes til f.eks. desinfeksjon av avtrykk.

Granums konklusjon var at man måtte holde det synlig rent ved hjelp av et normalt renhold, uten å etterlate væskerester. Tannleger bør vurdere å investere i ultrafiolett bestrålingsutstyr. Dessuten bør det etableres noen enkle kontrollrutiner på et hvert tannlegekontor.

Smittekilder i tanntekniske laboratorier
På et tannteknisk laboratorium er man ofte usikker på om f.eks. avtrykk er blitt desinfiserte på tannlegekontoret, sa Tor Løwer-Nilsen, som er tanntekniker i Oslo. Han satte fokus på prosedyrer for desinfeksjon. Egenskapene til avtrykk med hydrokolloid var spesielt følsomme for desinfeksjonsprosedyrer. Det er viktig for tannteknikeren å få beskjed om hvorvidt avtrykket er desinfisert, og eventuelt med hva. Dette bør være angitt på ordreseddelen slik at tannteknikeren kan behandle arbeidene deretter. I alle tilfeller bør avtrykk skylles rene for synlig blod og spytt, desinfiseres og etterskylles.

Hygiene blir stadig viktigere aspekter i tannteknisk virksomhet. Løwer-Nilsen viste noen eksempler på svært så uappetittlige proteser som kom til laboratoriet. Han la vekt på at hygiene skal være beskrevet i kvalitetshåndboken, og at prosedyrene må følges.

Nils Roar Gjerdet