Odontologiske nettsider i voldsom vekst

– Bruk av distribuert læring er i seg selv ikke noe nytt. Fra før har vi bøker, aviser, post, telefon, radio og video. Det nye med Internett er at vi for første gang i historien har instrumenter som gir oss muligheter for interaktiv læring, og til å dele problemer og finne løsninger sammen. Tidligere måtte man alltid samle folk for å få gjort dette, sa professor Rolf Attström under sitt foredrag om Internett for online klinisk kompetanseutvikling på landsmøtet.

Fra 1999 til 2000 økte tallet på odontologiske dokumenter på nettet med jevnt over 100 prosent, fra 7 000 til 15 500. Problemet for den som søker lærdom er å unngå å sløse masse tid og i stedet skille ut de gode dokumentene for å bli i stand til å ta beslutninger basert på bevis (evidence based decision making).

– Det meste av det du finner på nettet, er rent ut sagt "skit", hevdet Attström og pekte på at alle, ikke bare tannlegene, men også pasientene, i fremtiden kommer til å være bedre informert enn før. Hva slags "evidence" må vi ha? spurte han.

– Det krever noe vi kan beskrive i statistiske termer. Men vi må samtidig bruke sunn fornuft. Du kan ikke finne "evidence" for alle de situasjoner du kommer ut for i klinikken. De beste beviser får du fra minst ett skikkelig randomisert forsøk og fra metaanalyser av publiserte undersøkelser, de dårligste fra autoritetspersoner som baserer seg på klinisk erfaring, deskriptive studier eller rapporter fra ekspertkomiteer.

Som eksempel på gode nettsider fra eget fagområde viste Attström til European Federation of Periodontology, American Academy of Periodontology og European Academy of Periodontology. Også Tandlægebladet og British Dental Journal har gode nettsider, men:

– Den beste er den norske! Informasjon til pasientene er signert. Det er viktig å ha en person som er ansvarstagende og jeg tar av meg hatten for dette, sa Attström.

I Europa er det enda relativt få av disse sidene som er passordbeskyttet. De er med andre ord gratis å bruke, men Attström mente at dette neppe kommer til å fortsette mye lenger. Han mente at MedLine er det klart beste redskap å søke med.

I 1997 var det ikke mer enn halvparten av norske tannleger som brukte datamaskin både hjemme og på klinikken, men i fjor nærmet dette tallet seg 100 prosent. "Men vi bruker datamaskinen mest til regninger" var uttalelser som forekom hyppig. Det ser altså ut til å være en del igjen før alle tannleger drar full nytte av informasjonstilgangen på nettet.

– Nøkkelen ligger i en grunnleggende forståelse av filbehandling. Men hvilken datakompetanse er nødvendig for å få et godt utbytte av tilbudet? I tillegg til basal filbehandling bør du kunne tekstbehandling, grunnleggende billedbehandling, e-post, bruk av browser og programvare for kommunikasjon.

Attström sa at filtransport er enkelt, e-post likeså, men at bruk av vedlegg (attachments) er en meget viktig funksjon som bør beherskes. Hvilket e-post program bør man velge?

– Alle disse programmene har stort sett det samme og er bra, mente Attström.

Hele området er i rivende utvikling. Gjennom FireTalk kan nå inntil 10 personer stå i kontakt med hverandre samtidig. WebTV, utviklet av et svensk firma, muliggjør direkte videooverføring på nettet og kommer etter Attströms mening til å bli et viktig element i den systematiske etterutdanningen. Med en personlig monitor med mikrofon, hodetelefon og mikrokamera kan man nå sende ut behandling man driver direkte på nett.

– Virtual reality er i dag fortsatt på eksperimentstadiet, men dette kommer etterhvert. Det er det ingen tvil om, sa Attström.

Henning A Nilsen