Ingen tegn til friske penger

I et møte med helseministeren nylig uttrykte jeg ønske om styrket samarbeid mellom NTF og departementet. Norske myndigheters satsing på det såkalte "tannhelsefeltet" er begrenset, og samfunnet bør være tjent med at de som har kompetanse – i betydningen kunnskap – på området, bistår i fellesskap for at løsningene som velges, skal bli så kostnadseffektive som mulig.

I tillegg til Tromsøsaken er noe av det viktigste som skjer på vårt område, Sosial- og helsedepartementets evaluering av lov om tannhelsetjenesten og en gjennomgang av regelverket for folketrygdens ytelser til tannlegebehandling. Vi har i den anledning mottatt to høringsnotater med frist for uttalelse 1. april. Notatene er omtalt på side 107–8.

Vi registrerer med undring at et allerede sparsomt finansiert tannhelseområde skal kuttes ytterligere. Notatet om trygd innebærer noen utvidelser, men disse skal finansiereres ved omdisponeringer.

Det burde være en selvfølge og det eneste politisk akseptable at pasienter som får sin tannhelse forringet av kreft i munnhulen, har krav på full stønad. Forslaget om å overføre disse fra bidragsordningen til pliktmessige ytelser ønskes derfor velkommen. Positivt er det også at gruppene med sjeldne medisinske tilstander får videreført ordningen som ble innført fra 1.oktober 1998, og at disse skal få full dekning av utgiftene. Det er imidlertid svakt at slike forbedringer av systemet skal skje på bekostning av refusjoner for operative inngrep. Dette rammer særlig pasienter i distriktene siden dekning av reiseutgifter også faller bort når behandlingen må betales av pasientene selv.

Videre merker vi oss at departementet i sitt forslag nekter tannleger med høyere honorarnivå enn de offentlige takstene å bruke egne priser når trygden skal gi full dekning. Dette er et friskt forslag overfor en gruppe helsearbeidere som driver sin virksomhet uten ett øre i driftsstøtte fra myndighetene. Vi får bare håpe at ikke pasientene blir skadelidende ved at tilbudet om behandling reduseres. Skulle så skje, har myndighetene skaffet seg selv og pasientene et problem. Det er slike problemer vi ønsker å avverge gjennom styrket samarbeid.

NTF stiller seg avventende til at man prøver ut nye tilbud til gruppe c. Det er på høy tid å tilpasse finansieringen til det forhold at mange eldre som tidligere ville vært i institusjon eller innen hjemmesykepleien, i dag befinner seg i sine hjem og omfattes av forskjellige omsorgstjenester. Disse burde etter lov om tannhelsetjenestens opprinnelige intensjon hatt et tilbud i dag og burde vært inkludert for lengst. Utviklingen gjennom de siste 10–15 årene er vel snarere at budsjettene i Den offentlige tannhelsetjenesten har vært kuttet jevnt og trutt. Rammetilskudd har sine ulemper når andre gjøremål prioriteres høyere av fylkespolitikerne.

Mange kolleger i offentlig tannhelsetjeneste har uttrykt bekymring og frustrasjon over at de ikke kan gi eldre og uføre den behandling de har behov for. Da er det positivt at myndighetene vil se på tilbudet i nytt lys. Men ordningen som foreslås testet i tre prøvefylker innebærer at individene i de nye gruppene skal betale en egenandel på kr 1 500 samt eventuelle tannteknikerkostnader i sin helhet. Det reelle innholdet i et slikt tilbud kan derfor diskuteres, spesielt fordi forslaget inneholder signaler om at egenandel skal vurderes for nåværende gruppe c etter prøveperiodens slutt.

Vi har sendt høringsnotatene ut til både lokal- og spesialistforeningene for å få innspill til NTFs endelige høringssvar, og hovedstyret skal studere forslagene inngående. Men det er ikke nødvendig å bruke mye tid på å registrere at den politiske vilje til å bevilge friske penger, må utfordres.