Flertall for utdannelse i Tromsø

Høringsuttalelsene:

Av de tilsammen 34 høringsinstansene som har uttalt seg om etablering av tannlegeutdannelse i Tromsø, går et flertall inn for etablering av et fullverdig studium i ishavsbyen. Et mindretall, deriblant begge de odontologiske fakulteter, Tannpleierforeningen og Forskningsrådet, går helt mot tannlegeutdannelse i Tromsø, mens Tannlegeforeningen, Lægeforeningen og Norgesnettrådet (Kirke- og utdanningsdepartementets rådgivende organ for langsiktig utvikling av høyere utdannelse i Norge) går inn for en delt løsning.

Alle fylkeskommunene, bortsett fra Oslo, Akershus og Hedmark, går inn for full utdannelse i Tromsø. Det samme gjør Kommunenes Sentralforbund (KS) som også går inn for å øke utdannelseskapasiteten med 67 studenter per år, av dem 40 i Tromsø.

En slik økning begrunner flertallet av høringsinstansene med at tannlegesituasjonen i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) er blitt stadig vanskeligere utover 90-tallet, særlig ved utkantklinikkene i Nord-Norge, Trøndelagsfylkene og på Nord-Vestlandet. Det er særlig fylkeskommunene og KS som trekker frem dette. Både Tannpleierutdanningen i Tromsø og Universitetet i Tromsø går også inn for dette. Resonnementet er at en etablering i Tromsø vil føre til bedre geografisk fordeling av tannleger og at flere vil komme til å arbeide i DOT.

Helsetilsynet mener at etterspørselsprognosene er usikre:

– Ut fra fordelingsmessige hensyn finner Helsetilsynet å støtte arbeidsgruppens (utvalget som har utredet spørsmålet) forslag om etablering av tannlegeutdanning i Tromsø, uttrykker etaten, men viser til at det er tatt for lite hensyn til ny bruk av tannpleiere og sykdomsutvikling:

– Etter vår vurdering vil en økning på 25–30 studenter være tilstrekkelig for å møte det fremtidige behovet for tannhelsetjenester.

Mens Universitetet i Tromsø ikke har svart, mener universitetene i Oslo og Bergen at utredningens anslag om tannlegebehov er for høye, blant annet under henvisning til at tannlegetettheten i Norge er 30–40 prosent høyere enn i EU-landene.

Det er bred enighet om at det er positivt at DOTs problemer settes på dagsordenen, mens det er klar uenighet om den kliniske trening under utdannelsen skal legges til DOT. På den ene side mener Helsetilsynet at en desentralisert ferdighetstrening i kliniske disipliner vil gi studentene verdifull erfaring og gi et løft for DOT. Universitetene i Oslo og Bergen, Lægeforeningen og Tannlegeforeningen er langt mer skeptiske og Universitetet i Oslo skriver bl.a.:

– Utredningens skisse til studieopplegget i Tromsø tegner ikke et bilde av en forsvarlig tannlegeutdanning. Det er ikke lagt opp til et nivå tilsvarende etablert europeisk standard.

Mens arbeidsgruppen kaller rekruttering av vitenskapelig personell "en utfordring", er Forskningsrådet meget klar i sin advarsel om hva en etablering i Tromsø kan innebære for norsk odontologi:

– Forskningsmiljøene er små og fragmenterte. Man kan allerede i dag stille spørsmål om de eksisterende miljøene er store nok til å utnytte ressursene optimalt eller hevde seg internasjonalt. Miljøene blir sårbare ved avgang, flyttinger og i forbindelse med større forskningssatsinger, som krever bredde og kontinuitet. Etablering av tannlegeutdanning i Tromsø vil forsterke fragmenteringen, hevder Forskningsrådet.

KS innrømmer at kostnadene ved etablering av ny utdannelse i Tromsø vil bli noe høyere enn ved å utvide kapasiteten ved de eksisterende lærestedene, men:

– Som utgreiinga understreker vil det likevel truleg vere den billegaste måten å sikre landsdelen ein rimelig tilgang både på generelle tannlegetenester og på spesialisttenester, mener KS.

De som stiller seg kritiske til etableringen, mener at den vil bli for dyr og at utgiftene vil bli større enn det arbeidsgruppen anslår.

De fleste høringsinstansene har pekt på at det er viktig å supplere en hel eller delvis etablering i Tromsø med andre kort- og langsiktige tiltak, slik som rekruttering av utenlandske tannleger, økonomisk stimulering, kompetanseutvikling, etableringskontroll og innføring av turnustjeneste. Flere fylkeskommuner går inn for turnustjeneste og KS skriver bl.a.:

– Eit obligatorisk turnusår for tannlegar i Den offentlege tannhelsetenesta vil gje dei nye tannlegane ein meir forsvarleg overgang frå studiesituasjonen til sjølstendig verksemd. Turnusåret ville også kunne tilføre den offentlege tannhelsetenesta verdfull kapasitet og leggje grunnlaget for ei betre rekruttering på sikt.

Universitetene i Oslo og Bergen har ikke kommentert spørsmålet om turnustjeneste.