Toksisk reaksjon på kjeveortopedisk apparatur?

Anders Tvete og Unni Molvig

Toksisk reaksjon på kjeveortopedisk apparatur?

Tannregulering i blandingstannsettet går ofte ut på å gjenvinne plass og lette frembruddet av de permanente tennene. Både fast og avtagbar apparatur kan brukes til dette formål. Fast apparatur består gjerne av bånd og tråd som er loddet sammen.

Pasienten var en 10 år gammel jente med plassmangel i overkjeven, spesielt i hjørnetannsområdet. Hun hadde ingen kjente sykdommer eller allergier, og hun fikk ingen medikamenter. Etter puss med pimpsten og aktivering ble apparaturen sementert med glassionomersement (AquaCem, DeTrey Dentsply). Pasienten fikk deretter opplæring i renhold og beskjed om å foreta daglig skylling med NaF skyllevæske 0,5 mg/ml. Det ble også utlevert myk voks (Patient Wax, Ormco), som kunne brukes til å dekke eventuelle skarpe områder av apparaturen.

Etter tre dager tok moren kontakt og sa at datteren var plaget av apparaturen. Hun hadde fått sår på tungen og de mente at noe måtte være skarpt. Den utleverte voksen hadde ikke hjulpet noe særlig. Den kliniske undersøkelsen viste sår på tungen på tre steder: to av dem i direkte relasjon til loddepunktene i apparaturen og ett nær tungespissen. Alle sårene hadde samme utseende, men det på tungens venstre side var mest uttalt. Sårene var av aftøs karakter, med nekrose og tap av tungepapiller. I tillegg kunne det sees en sprekkdannelse i det største såret. Moren kunne fortelle at problemene hadde startet få timer etter at apparaturen var satt inn, og at datteren hadde hatt problemer med å spise fordi det var smertefullt. Pasienten virket noe trøtt og slapp ved undersøkelsen, antagelig som følge av de vedvarende smertene og lite matinntak de siste par dagene. Apparaturen ble fjernet og pasienten ble bedt om å ta kontakt igjen dersom ubehaget ikke ble borte i løpet av 10 dager. Tilstanden bedret seg allerede etter et par dager. Det ble sendt rapport til Bivirkningsgruppen.

Loddeområdet i apparaturen bar preg av korrosjon: loddepunktene var litt misfarget og hadde mange små porøsiteter. En bit av loddingen ble undersøkt ved hjelp av energidispersiv røntgenanalyse. Resultatene viste at loddemassen besto av ca. 65 vekt % sølv, 20 % kopper og 15 % sink.

Det er tidligere rapportert et lignende tilfelle hvor et loddepunkt hadde gitt irritasjon i slimhinnen (1). Det ble da forsøkt med polering av loddepunktet. En midlertidig bedring ble observert, men irritasjonen kom tilbake etter tre uker (1).

Det har vært vist at loddepunkter på kjeveortopedisk tråd kan danne elektriske potensialer (galvanisk element) og avgi metallioner, spesielt kopper og sink fra sølvloddinger (2). Miljøet rundt et slikt loddepunkt er dessuten vist å være cytotoksisk og inflammasjonsfremmende (3). Kopper er cytotoksisk og kan ha gitt opphav til sårdannelsen hos denne pasienten, selv om overfølsomhet (allergi) og mekanisk irritasjon ikke kan utelukkes. I tillegg kan de elektriske spenningene i loddepunktene også ha bidratt.

Slike reaksjoner i munnslimhinnene er sjeldne, tatt i betraktning det store antallet pasienter som behandles med lignende apparatur. En mulig løsning er bruk av mekaniske festeanordninger mellom bånd og tråd i stedet for tradisjonell lodding.

Referanser
1. Bishara SE.Oral lesions caused by an orthodontic retainer: A case report. Am J Orthod Dentofac Orthop 1995; 108: 115–7.

2. Berge M, Gjerdet NR, Erichsen ES.Corrosion of silver soldered orthodontic wires. Acta Odontol Scand 1982; 40: 75–9.

3. Gjerdet NR, Kallus T, Hensten-Pettersen A. Tissue reactions to implanted orthodontic wires in rabbits. Acta Odontol Scand 1987; 45: 163–9.

Takk
Takk til professor Nils R. Gjerdet, Fagområdet odontologiske biomaterialer ved Det odontologiske fakultet i Bergen, for assistanse med analyser.

Adresse: Anders Tvete, Odontologisk institutt – fagområdet kjeveortopedi, Årstadveien 17, 5009 Bergen

Nøkkelord: Bivirkning; Kasuistikk; Kjeveortopedi; Slimhinne