"Mitt kasus" – om å skrive en kasusrapport

Tidende vil oppfordre praktiserende tannleger til å skrive om pasienttilfeller som kan være interessante for andre å vite om. Det kan dreie seg om funn eller erfaringer som er uvanlige, overraskende eller interessante av andre grunner.

Slike kasusrapporter kan være nyttige og interessante både for kolleger og i forskningssammenheng. Kasusrapporter kan for eksempel danne utgangspunktet for videre vitenskapelige undersøkelser, enten av forfatteren selv eller andre.

Mange synes at det er vanskelig å skrive; skriveterskelen er høy. De "tunge" fagartiklene i Tidende er oftest skrevet av erfarne vitenskapelige skribenter, ofte med tilknytning til universitetsmiljøene. Tidende ønsker imidlertid også å presentere artikler/rapporter i et enklere og mer kortfattet format, f.eks. i form av kasusrapporter som behandler et konkret klinisk problem i praksis.

Disposisjon
I en vanlig, vitenskapelig artikkel er disposisjonen ganske streng. En kasusrapport er ikke underlagt de samme krav. Nedenfor skisseres en mulig disposisjon beregnet på korte meddelelser.

Tittel
Det bør være en kort og konsis tittel som raskt forteller hva det er snakk om. Et eksempel kan være "Akutt lokal reaksjon i forbindelse med silikonavtrykk".

Om pasienten og bakgrunnen for problemet
Her skal det være en kort beskrivelse av pasientens kjønn, alder og andre opplysninger som er relevante, f.eks. sykdommer som kan ha betydning for tilfellet. Bakgrunnen for den aktuelle behandlingen skal beskrives kort. For eksempel:

En 38 år gammel kvinne, som hadde vært pasient hos meg i 10 år, ønsket å få en keramisk krone på 12 på grunn av misfarging. Tannen var tidligere rotfylt med guttaperka og med en toppfylling av kompositt. Pasienten hadde ingen kjente sykdommer og brukte ingen medikamenter. Hun angir å være nikkelallergisk.

Husk at pasientens har krav på beskyttelse av sin identitet. Det er i alle tilfeller klokt å spørre pasienten om tillatelse til å skrive en kasusrapport. Hvis det er helt nødvendig å ha med opplysninger som kan identifisere pasienten, f.eks. et bilde av hele ansiktet, må det alltid innhentes et samtykke fra pasienten. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig å sladde ut øynene.

Aktuell behandling, funn og eventuelle tiltak
Her beskrives hva som er aktuelle kliniske funn eller observasjoner, for eksempel resultater av klinisk undersøkelse eller prøver. For eksempel:

Tann 21 ble preparert for helkeramisk krone med infiltrasjonsanestesi. Det ble tatt avtrykk i seksjonsskje av plast med et silikon avtrykksmateriale (produktbetegnelse, produsent). Ca. 5 minutter etter at avtrykket ble fjernet oppsto det en opphovning av overgangsfolden og leppen (beskriv utstrekning og utseende). Etter en halv time gikk hevelsen ned. Pasientens allmenntilstand var upåvirket, men han kjente trykk og ubehag i området i ca. et døgn etter.

I beskrivelsen bør det brukes generelle betegnelser på eventuelle materialer og produkter, eventuelt med det aktuelle (og korrekte) produktnavnet og produsentnavnet i parentes. Bilder kan være nyttige. Bildene skal ha bildetekst som kort forklarer hva man ser.

Drøfting
Her kan det gjøres en vurdering, for eksempel om du har sett dette før og hvilke forklaringer som kan være aktuelle. Det er nyttig å kunne finne tidligere publikasjoner om lignende forhold. I dag kan man bruke Internett for å søke i litteratur i de åpne litteraturdatabasene (Tidende har en peker til MedLine på sin hjemmeside). Det kan være aktuelt å søke hjelp hos noen på undervisningsinstitusjonen som både har tilgang til databaser og er vant med litteratursøking. Også fagbibliotekarene ved Universitetsbibliotekene kan hjelpe til med både søking og artikkelkopier. Det skal settes opp en referanseliste på slutten av rapporten som ikke bør inneholde mer enn fem referanser.

Praktiske og redaksjonelle forhold
Teksten skal ikke overskride 750 ord. Bruk et naturlig språk – ikke skriv i stikkordstil eller vær unødig ordrik. Manuskriptet skal skrives med stor linjeavstand og brede marger. Det skal være angitt minst én forfatter, med tittel, arbeidssted og adresse. Tidendes "veileding for forfattere av fagartikler" gir retningslinjer for utformingen av manuskriptet.

Redaksjonen i Tidende vil være behjelpelig med råd og forslag av redaksjonell art, og vil vanligvis også konsultere fagbedømmere som ofte kommer med nyttige tilbakemeldinger. Det er svært sjelden at det ikke kommer forslag eller kommentarer til manuskripter før de trykkes. Det er alltid redaktøren som tar den endelige avgjørelsen om rapporten skal publiseres eller ikke. Husk at det likevel er forfatteren som står ansvarlig for innhold og etterrettelighet i det som publiseres.

Kasusrapportene er beregnet på pasientorienterte, kliniske meddelelser. Mer generelle synspunkter går under rubrikken "debattinnlegg" eller "kommentar" – noe som Tidende også ønsker.