Bruk av datateknologi i norsk tannlegepraksis

Henrik Skjerven

Bruk av datateknologi i norsk tannlegepraksis

En spørreundersøkelse

Et spørreskjema ble sendt ut til alle yrkesaktive norske tannleger i juni 1999. Sekstien prosent av tannlegene besvarte skjemaet. 781 hadde sin primære stilling i Den offentlige tannhelsetjenesten, mens 1573 var i privat praksis. Mer enn halvparten av respondentene hadde tilgang til Internett. Femtifire prosent (1291) benyttet seg av spesialutviklet programvare for tannleger. Disse tannlegenes erfaringer danner utgangspunktet for denne artikkelen.

Respondentene som benyttet seg av dental programvare hadde en gjennomsnittlig brukererfaring på 2,7 år. Variasjonen lå mellom 1 og 25 år. Blant brukerne fantes det programvare fra 18 ulike leverandører. De fire mest brukte programmene var Infodent, Dentica, Opus og Datadent.

298 av tannlegene som deltok i undersøkelsen benyttet digitale røntgensystemer. 670 tannleger hadde planer om å installere slikt utstyr. Bare 60 tannleger brukte intraorale kameraer.

Undersøkelsen viste at brukernes tilfredshet med sin dentale programvare økte med deres erfaring. Av de 1291 tannlegene som benyttet tannlegeprogramvarene var 1091 ganske til meget godt fornøyd med sin investering, og majoriteten følte også at de fikk den hjelpen de trengte fra leverandøren. Tretten prosent ønsket imidlertid å skifte programvareleverandør av ulike årsaker. Dette viser at det er viktig for tannleger som har planer om å investere i et tannlegeprogram å forsikre seg om at det er mulig å overføre data fra et program til et annet dersom behovet melder seg.

1108 av respondentene brukte ikke datamaskiner i sine praksiser. 589 tannleger hadde planer om å investere i datamaskiner. De fleste av disse mente at en slik investering ville rasjonalisere driften av praksisen.

Hovedstyret i Den norske tannlegeforening oppnevnte i 1998 en gruppe, Kriteriegruppen for praksisadministrative systemer, for å kartlegge norske tannlegers bruk av datateknologi i sin yrkesutøvelse. Gruppen besluttet å gjennomføre kartleggingen gjennom en postal spørreundersøkelse. Et spørreskjema ble sendt ut til alle yrkesaktive tannleger i Norge i juni 1999. Femtifire prosent av dem som svarte benyttet data i praksisdriften. Deres erfaringer presenteres i denne artikkelen.

Utvalget
3900 spørreskjemaer ble sendt ut og man mottok 2399 svar, noe som utgjorde en svarprosent på 61. Gruppen var sammensatt av 1589 menn og 790 kvinner med en gjennomsnittsalder på 46 år (20 besvarte ikke spørsmålet om kjønn). 781 hadde sin hovedbeskjeftigelse i offentlige klinikker, mens 1573 arbeidet i privat praksis. 1436 av svarene kom fra tannleger som eide sine egne klinikker. 235 var spesialister.

1291 tannleger (54 %) benyttet et tannlegeprogram. I gjennomsnitt hadde disse benyttet data i 2,7 år, med en variasjon fra 1 til 25 års erfaring. Andelen som benyttet data må ansees å være lavt. Til sammenlikning var det i USA 79,5 % av praksisene som benyttet datamaskiner i 1997 (1).

Tilgang på Internett
Over halvparten av tannlegene i undersøkelsen (51 %) hadde tilgang til Internett hjemme, mens 19 % hadde tilgang på kontoret. At så mange har tilgang til Internett på kontoret viser at gruppen er interessert i dette nye mediet, da tannlegene må ha egne maskiner for å koble seg opp mot Internett. Konsesjonen man må ha for å benytte seg av et tannlegeprogram utelukker at man kan kjøre Internett og tannlegeprogrammet på samme maskin. Den datamaskinen som er tilknyttet Internett kan heller ikke være tilknyttet maskiner som kjører tannlegeprogram via nettverk, fordi databaser med konsesjonspliktig informasjon må finnes på et fysisk atskilt nettverk.

Sammenliknet med resten av befolkningen i Norge har tannleger i stor grad tilgang til Internett. I 1998 hadde 22 % av den norske befolkningen tilgang på Internett hjemme (2). Førtifem prosent av tannlegene ønsket seg "håndboken" på Internett. Kun 23 % av deltakerne i undersøkelsen hadde besøkt Tidendes Internettside og bare tre prosent hadde benyttet seg av muligheten til å melde seg på Fagnevndens kurs over Internett. Sekstifire prosent mente at NTF bør gi sine medlemmer råd om informasjonsteknologi.

Tabell 1. Tannlegeprogrammer i bruk blant norske tannleger

Tabell 2. Fordeling av brukere av de mest populære tannlegeprogrammene. (Noen oppgav ikke ervervsgruppe)

Tabell 3. Antall brukere i Den offentlige tannhelsetjenesten for de tre mest populære programmene. Tallene tar ikke hensyn til at noen tannleger arbeider både i offentlig og privat sektor og kan derfor omfatte programmer brukt i privat praksis

Tannlegeprogrammer i bruk
Atten ulike tannlegeprogrammer var i bruk blant tannlegene som svarte på spørreskjemaet (Tabell 1). Opus var det vanligste programmet, fulgt av Infodent, Dentica og Datadent (Tabell 2). I Den offentlige tannhelsetjenesten sett under ett var Infodent og Opus mest benyttet (Tabell 2), men typen programmer varierte både mellom og innen fylkene (Tabell 3). Undersøkelsen viste at ikke alle benyttet alle mulighetene som man normalt finner i tannlegeprogrammene, men mer enn 80 % brukte funksjonene journal, recall og timebok i tillegg til tekstbehandlingen (Tabell 4).

Tabell 4. Hva brukte norske tannleger data til?

Digitale røntgensystemer
298 av tannlegene i undersøkelsen benyttet digitale røntgensystemer. Dette utgjør åtte prosent av yrkesaktive norske tannleger. Sammenlikner man dette med tall fra Danmark, er norske tannleger langt fremme med å ta i bruk slike løsninger. Det er estimert at 1,3 % av danske tannleger benytter digital røntgen (3). 670 tannleger i undersøkelsen hadde planer om å installere slikt utstyr.

De som ikke hadde datautstyr
Av de tannlegene som besvarte spørreskjemaet var det 1108 (46 %) som ikke benyttet datamaskiner i praksisdriften. Av disse mente 36 % at det ville være for dyrt eller tidkrevende å installere slikt utstyr. Syv prosent mente man ikke kan stole på slikt utstyr, og av den grunn ville de ikke benytte data. Få opplevde at pasienter har forventninger til at de burde ha slikt utstyr. 589 tannleger har planer om å installere datautstyr i sine praksiser. Av disse ville 45 % installere slikt utstyr fordi de mente at det ville rasjonalisere arbeidet .

De fleste av de tannlegene som hadde planer om å installere datamaskiner på kontorene sine, er uerfarne datamaskinbrukere. Av disse ville 54 % kun innhente råd fra programvareleverandører med hensyn til hvilket program de ville velge, og 39 % ville stole på de maskinvareløsningene programleverandørene anbefaler. Mange ville også innhente råd fra kolleger og bekjente når disse valgene skal tas.

Tabell 5. Hva opplevde tannlegene at det var mest problemer med?

Hvor fornøyd er man med programvaren?
Vår undersøkelse viste at tilfredshet med programvaren øker med den generelle erfaring tannlegene har med bruken av informasjonsteknologi (Fig. 1). Dette tilsier at tannleger som begynner med data må forvente å møte problemer i startfasen, og at den rasjonaliseringsgevinsten mange venter seg, ikke vil vise seg før på et senere tidspunkt.

Før spørreundersøkelsen ble igangsatt trodde man at det var mest problemer og minst tilfredshet blant de brukerne som nettopp hadde begynt å benytte et tannlegeprogram, men det viste seg at fordelingen mellom ulike grader av fornøydhet var relativt konstant (Fig. 2).

Hva er de generelle erfaringene?
Av de 1291 tannlegene i undersøkelsen som benyttet et tannlegeprogram var 1098 (85 %) ganske godt fornøyd eller meget godt fornøyd med sin datainvestering (Fig. 3). Langt de fleste (85 %) anbefalte også sine kolleger å installere data. Mange opplever imidlertid at det ikke er uproblematisk å benytte datateknologi i en tannlegepraksis. Feilkildene er mange og det kan ofte være vanskelig å fastslå sikkert om problemene ligger på maskinsiden eller i tannlegeprogrammet (Tabell 5). Noen vil skifte program (176) og vil av den grunn skifte leverandør. Grunnen til at de ville bytte sitt tannlegeprogram varierte med det programmet som ble brukt (Fig. 4).

At såpass mange vurderer å skifte tannlegeprogram understreker viktigheten av at tannlegene, før installasjon av nytt program, forsikrer seg om at det på et senere tidspunkt vil være mulig å overføre informasjonen i programmets database til en annen leverandørs program.

Ekstern assistanse og brukerstøtte
Mange tannleger opplever at de fra tid til annen vil trenge ekstern hjelp når programmene eller maskinene går i stykker. Mange henvender seg da til sine programvareleverandører. Langt de fleste i denne undersøkelsen (82 %) var fornøyd med den hjelpen de fikk av sine leverandører, mens 18 % var misfornøyd eller svært misfornøyd.

Behovet for hjelp varierer. Trolig vil tannlegenes kompetanse på området være avgjørende for hvor hyppig man vil ha behov for hjelp. Sett fra brukernes side bør programmene være laget på en slik måte at det ikke fordrer inngående datakunnskap å benytte dem. For de fleste tannleger vil responstiden være viktig. Når tannlegeprogrammet plutselig ikke fungerer, vil dette påvirke driften av en praksis og det vil være av stor betydning at man hurtig får programmet igang igjen.

Vår undersøkelse viste at majoriteten velger en maskinløsning anbefalt av programvareleverandøren. Denne bør skaleres på en slik måte at den ikke skaper problemer for brukeren. Når programvareleverandør også tar på seg ansvar for å anbefale en maskinløsning, bør dette medføre et økt ansvar for at løsningen fungerer i praksis for den enkelte bruker.

Undersøkelsen viste også at majoriteten av tannlegene har behov for brukerstøtte fra sin leverandør og er tjent med en gjensidig forpliktende supportavtale. Tannlegene bør forsikre seg om at leverandøren har kapasitet til å yte den hjelpen de har behov for – når de har behov for den. Dette vil være av størst betydning for de uerfarne databrukerne, da disse vil ha mest behov for support.

En tredjedel av tannlegene hadde en supportavtale på maskinvaren. Vi spurte også tannlegene hvor fornøyd de var med den hjelpen de fikk hos leverandørene (Fig. 5). Svarene fordelte seg nesten på samme måte som for den generelle tilfredshet med programmene som vist i Fig. 3. Dersom man ikke får den hjelpen man trenger, kan man benytte programmets brukermanualer. Infodent og Opus hadde de beste brukermanualene (Fig. 6).

Fig 1. Tilfredshet med tannlegeprogrammet sett i relasjon til erfaring med bruken av datamaskiner.

Fig. 2. Graden av tilfredshet sett i relasjon til tid tanlegen har jobbet med programmet.

Nettverk
Det er hevdet at man i nettverk med mange maskiner vil ha flere problemer enn man vil ha med et mindre antall maskiner. Vår undersøkelse gav ikke holdepunkter for dette. Kontorer med et større antall maskiner hadde ikke flere eller oftere problemer enn kontorer med få maskiner. Omtrent en tredjedel har en dedikert maskin som lagrer data (server).

Sikkerhetskopiering (backup)
Systemer for sikkerhetskopiering av data er sterkt anbefalt for at man ikke skal miste informasjon i tilfelle harddisker går i stykker eller maskinene på annen måte bryter sammen. Nitti prosent benyttet slike systemer, av disse tok 80 % sikkerhetskopi daglig, mens 7 % sjelden eller aldri tok slike kopier. Majoriteten hadde spesialløsninger for sikkerhetskopiering (dvs. ikke disketter).

Fig. 3. Brukernes tilfredshet med de fire mest populære tannlegeprogrammene.

Fig. 4. Grunner til at tannlegene vil skifte programleverandør.

Fig. 5. Tannlegenes tilfredshet med den hjelp de mottar fra programvareleverandørene.

Fig. 6. Tannlegenes tilfredshet med brukermanualene.

Referanser

1. Schleyer TKL. Digital dentistry in the computer age. J Am Dent Assoc 1999; 130: 1713–20.

2. Statistisk sentralbyrå. Statistisk årbok 1999. Tabell 223. ( )

3. Wenzel A, Gotfredsen E . Interviewundersøgelse af danske tandlæger der anvender direkte digital røntgenteknik. Tandlægebladet 2000; 104: 130–36.

Adresse: Stomapro AS Stortingsgaten 28, 0161 Oslo
E-post :

Nøkkelord: Databehandling; Informasjonsteknologi; Praksisadministrasjon; Spørreundersøkelse; Datautstyr