Kravspesifikasjoner til EDB i helsetjenesten er underveis

Fagsjef Ola Johan Basmo i Helsetilsynet:

– Før den nye Lov om helsepersonell trer i kraft ved neste årsskifte, lages det nå et nytt sett av forskrifter, også om journalføring. I den forbindelse har et utvalg sett på om det skal stilles krav til dataprogrammer til bruk i helsetjenesten. Utvalget er i ferd med å avslutte sitt arbeid, og resultatet skal sendes ut til høring. Det er på det rene at det vil være aktuelt å komme med visse kravspesifikasjoner, opplyser fagsjef i Statens helsetilsyn, Ola Johan Basmo, til Tidende.

Basmo peker på at det i den nåværende tannlegelov og i journalforskriften stilles ganske strenge krav til fremgangsmåte og detaljeringsgrad for dokumentasjon ved tannbehandling og i omgang med pasientopplysninger. Disse kravene gjelder også der det benyttes EDB.

– Hva er blitt bedre med hensyn til journalføring etter at EDB er innført?

– Journalføring på EDB er fordelaktig, ikke minst fordi journalen blir lesbar. Det er et problem med håndskrevne journaler ofte med uforståelige forkortelser. I journalforskriften fra 1983 står det at disse skal være allment aksepterte faglige forkortelser. Hvis det brukes koder som det kan hefte tvil ved, må forklaringen være nedskrevet og tilgjengelig.

– En datajournal vil til en viss grad virke veiledende på hva som skal skrives. Helsetilsynet og NTF laget i 1998 en kravspesifikasjon for datajournal som vi gjerne ser programleverandørene former programmene etter. Hensikten med denne spesifikasjonen var å veilede tannhelsepersonellet gjennom hele journalopptaket etter forskriftens krav, sier Basmo som imidlertid understreker at journalen aldri kan bli bedre enn det den som skriver inn opplysningene legger opp til.

– En datajournal vil også kunne knyttes til ulike databaser, for eksempel Felleskatalogen over legemidler, slik at opplysningene der kan være lett tilgjengelige. Dette vil gjøre journalopptak lettere og samtidig oppdatere tannlegen faglig. Alt rutinearbeid med henvisninger, informasjonsskriv, resepter o.l. kan ligge ferdig og skrives ut ved behov. Dette er en stor fordel.

– Et annet viktig forhold ved bruk av EDB er mulighetene for å lage statistikk og systematiske sammenstillinger både over behandlingsdata og regnskapstall. Dette er grunnleggende for kvalitetsutvikling av tannhelsetjenesten, sier Basmo.

Helsetilsynet ønsker et godt samarbeid med Tannlegeforeningen, ikke minst når det gjelder å se til at tannhelsetjenesten har systemer som gjør det enklere å opptre forsvarlig i forhold til sikkerhet for pasienter og personell.

– Hvordan mener Helsetilsynet at EDB kan bli til nytte i tannlegenes kvalitetssikringsarbeid?

– I kvalitetsutviklingsarbeidet er det viktig å benytte de hjelpemidler som er tilgjengelige. Kvalitet lønner seg! Ikke noe er så ulønnsomt som mislykket behandling og omgjøringer. Dataverktøyet er uvurderlig til å skaffe seg oversikter over sin egen faglige standard. Som NTFs president har uttalt, er det merkelig at det er strenge krav til en tannleges orden med kroner og øre, men ingen krav til oversikt over det odontologiske regnskapet. Datamaskinen kan være et hjelpemiddel av beste merke til egenkontroll på dette området.

– Har Statens helsetilsyn per i dag noe budskap til tannlegene vedrørende EDB?

– Dette er teknologi som er kommet for å bli og som kan gjøre hverdagen mye enklere for tannhelsepersonellets kliniske virksomhet. Også når det gjelder å holde seg faglig oppdatert vil EDB være til stor nytte. NTFs systematiske etterutdanning er et moderne og fremtidsrettet etterutdanningstilbud. Helsetilsynet ser svært positivt på at NTF utvikler dette databaserte tilbudet som vil være helt uunværlig i utdanningssammenheng i årene som kommer. Vi håper og forventer at tannlegestanden vil benytte seg av denne enestående muligheten til å holde seg faglig oppdatert i et inspirerende fellesskap med kolleger, sier Ola Johan Basmo.