Tøff hverdag for Castros tannleger

Havanna: Tannlege Elvira Perez (42) utfører smilende sine arbeidsoppgaver. Men hverdagen er tøff både i arbeid og privatliv. Cuba lider under USAs 40 år gamle handelsblokade, og nå, under det som blir kalt "den spesielle perioden", tilsvarer Elviras månedslønn rundt 170 norske kroner.

Tannlege Elvira Perez jobber åtte timers dag, og gjør det med stor arbeidsglede. Men månedslønnen er ikke mer enn rundt 170 norske kroner.

Å gå til tannlege er helt gratis for cubanerne. For siden Fidel Castro tok makten 1. januar 1959 har hele helsevesenet vært gratis for alle innbyggerne på den kommuniststyrte øya. Her er det aldri langt til nærmeste tannlege, og hver bydel og landsbykommune har sin døgnåpne tannlegevakt, i tillegg til flere med vanlig åpningstid.

Elvira har jobbet som tannlege siden 1986. Før den tid studerte hun fem år for å få tittelen i hjemprovinsen Villa Clara, midt på den karibiske øya. Sitt daglige arbeid har hun nå på poliklinikken "19 de Abril" i Havanna. Her er Elvira en av 25 tannleger som er delt inn i to arbeidsteam. Tre av tannlegene jobber utelukkende som skoletannleger.

– Enhver cubaner kan komme hit og få behandling. Men det er selvsagt kun lokalbefolkningen vi har ansvar for å følge opp, forteller Elvira mens hun sjekker tennene til en pasient. – Vi oppfordrer alle med normal god tannhelse å komme til sjekk to ganger i året, og de fleste følger opp. Risikogrupper ber vi komme oftere. Jeg mener cubanere flest har god tannhelse, men det er et problem at mange her bruker for mye sukker.

GOD STANDARD • Poliklinikken "19 de Abril" er et, etter cubanske forhold, fint sted med godt utstyr. Her er det alltid vann, noe som ikke er tilfelle ved alle poliklinikkene i Havanna, og de tekniske hjelpemidlene fungerer bra.

– For ett år siden fikk vi en del brukt, men bra utstyr i donasjon fra Italia, og det fungerer greit. Meningen er at det skal vare i 15 år. Og det tror jeg vi klarer, for vi har et bra reparasjonsteam her, forteller 42-åringen.

Men selv om hun sier at det tekniske utstyret på poliklinikken er bra, må hun låne pusseutstyr fra en annen kollega, for på hennes avdeling virker ikke dette utstyret for øyeblikket. Reparasjonsteamet har fått beskjed om feilen, og skal ordne det en av de første dagene, har de lovet.

Avdelingen der Elvira jobber er sparsommelig innredet. Her er ikke en stol eller et skap for mye. Men det er rent, og i motsetning til på mange andre tannlegekontor, er her godt oppusset og rikelig med maling på veggene.

Musikk, dans og livsglede er noe som møter folk som reiser til Cuba. Her fra karnevalet i Havanna som går fire uker til endes hver sommer.

Tilbake med lånt pusseapparat er 42-åringen smilende og prater i vei med pasienten. De tar opp alle livets sider; hverdagsproblemer, den hete solen og siste episode i såpeoperaen. På gulvet står en vifte og kaster frisk luft rundt i det varme rommet. Det er over 30 varmegrader ute.

ØKONOMISK BLÅMANDAG • Selv om Cuba har hatt stor suksess innen helsevesenet, sliter landet nå tungt for å opprettholde nivået. For under USAs knallharde blokade er det vanskelig å få kjøpt medisiner og medisinsk utstyr. Da Østblokken raste sammen nærmest over natten på begynnelsen av 1990-tallet, mistet Cuba over 80 prosent av handelsmarkedet sitt. Landet våknet til en økonomisk blåmandag.

I et forsøk på å få landet på fote igjen, innførte det kommunistiske styret "den spesielle perioden" med harde krav til alle cubanerne. Videre ble det innført et to-valutasystem med den cubanske pesos og USdollar. Mange varer kan kun betales med dollar, og til markedspris. Det betyr at Elviras 386 pesos (ca. 20 dollar) ikke rekker så langt, selv om summen ligger litt over den cubanske gjennomsnittsmånedslønnen.

De siste årene har situasjonen bedret seg litt fra bunnårene i 1993 og 1994. Det skyldes i første rekke økende turisme og stadig flere utenlandske investeringer på den kommuniststyrte øya. Elvira kan fortelle om de store forandringene som skjedde som følge av Sovjetunionens fall: – Før dette manglet vi aldri noe på jobben, og lønningene holdt til en godt liv. Med ett ble alt mye vanskeligere. Plutselig var det vansker med å få de nødvendige medikamentene, og når teknisk utstyr sviktet, kunne vi ikke bytte det ut. Det ble også umulig å få tak i reservedeler. Det er blitt litt bedre igjen, og selv om vi fremdeles sliter, så får vi som regel tak i det vi trenger, men det kan ta litt tid, sier Elvira, og legger til at cubanerne har lært seg å løse problemer og ikke å sløse i disse vanskelige tidene. Engangshanskene, f.eks, blir nøye vasket og sterilisert, slik at de er klare til å brukes om igjen.

Fidel Castro har styrt Cuba i over 40 år. Han har satset mye på helsevesenet, men etter Østblokkens fall har cubanerne måtte kjempe mye for å opprettholde nivået på helsevesenet.

HJEMMEBESØK • En vanlig arbeidsdag er på åtte timer for Elvira. En dag jobber hun inne på poliklinikken, den neste har hun utetjeneste. Da oppsøker hun pasienter hjemme.

– På utedagene besøker jeg gravide, barn under skolealder som ikke går i barnehage, eldre og handikappede. Dessuten driver vi en kampanje mot kreft i munnhulen. Denne kampanjen retter vi spesielt mot folk over 60 år og mot storrøykere, forteller hun. Hun legger til at hun trives godt på utedagene og at folk tar i mot henne med glede. Når det er behov for det, tar hun med seg bærbart utstyr for å behandle pasientene hjemme.

Med jevne mellomrom har hun nattjeneste på den døgnåpne poliklinikken i bydelen. Da jobber hun fra 23.00 til 07.00 uten ekstra lønn og uten å ha fri fra jobben på "19 de Abril" dagen etter.

– Det er litt tøft å gå rett fra nattevakt til jobben, medgir Elvira – men hun klager ikke.

BLIR IKKE SPESIALIST • I tillegg til tannlegekontorene på poliklinikkene finnes det en rekke spesialklinikker over hele Cuba. Elvira vil gjerne videreutdanne seg til spesialist på tannkjøtt, men tror ikke tiden strekker til.

– Jeg er gift og har to barn. Og det krever jo sitt. Dessuten reiser mannen min mye i jobben, så det blir nok med drømmene, smiler hun.

At jobben tannlegene gjør blir satt pris på av cubanerne, er taxisjåføren som kjører den norske journalisten fra "19 de Abril" et eksempel på.

– Jeg er mer enn gammel nok til å huske tiden før revolusjonen. Da gikk jeg aldri til tannlege, det var det kun de rike som gjorde. Nå kan hvem som helst oppsøke en tannlege når som helst og det helt gratis, sier taxisjåføren.

Tekst og foto: Ørjan Brattetveit, Cuba