Karibuni Tanzania

Våre yrkesaktive år går så uhyggelig fort. Fra vi i ungdommens vår står med autorisasjon og "license to drill", til høstlige vinder puster oss i nakken med bud om at det snart er på tide å gi seg. Og det når vi endelig begynner å få litt tak på dette faget.

Shirley Wakonyo Ngui.

Hvordan har vi nå brukt disse årene? I Tidende nr. 3 er det intervju med to tannleger som etter mer enn 20 år forlater offentlig tannhelsetjeneste for å satse på egen privatpraksis, og som i dag er fornøyde og tilfredse i sin nye arbeidssituasjon. Det gir rom for ettertanke for oss andre som har gått mer eller mindre lei den daglige rutine i offentlig eller privat praksis. Kanskje ville det være en fordel både for pasientene og oss selv om vi også "skiftet beite", slik Mildrid Lunde formulerer det.

Jeg har selv gjennom årene vurdert å gå fra privat praksis til offentlig stilling, men latt det være av samme grunner som får de to tannleger til å forlate sin trygge arbeidsplass. Folketannrøkta var i sin tid et gode for Utkant-Norge. I år 2000 er det muligens tid for nytenkning med andre løsninger og modeller. Da kan det bli attraktivt for en tannlege fra Oslogryta, eller Brumunddal, å søke seg til Båtsfjord eller Kautokeino. I samme Tidende har Knut Kjølstad en artikkel om pensjon for selvstendige næringsdrivende. Jeg har begynt å tvile på at pensjonstilværelsen er lykken på jord, så da en ung kollega var villig til å overta ansvaret for pasienter og praksis, gikk min ferd sørover som følge av en liten annonse i Tidende høsten –98: "Tannlege søkes til Nordic Dental Clinic, Dar es Salaam."

Tanzania ligger ved det Indiske hav, mellom Uganda og Kenya i nord, Malawi, Zambia og Mozambique i sør og Congo, Burundi og Rwanda i vest. Klimaet varierer fra den fuktige varmen i Dar es Salaam til sneen på Kilimanjaro. Landet har 30 millioner innbyggere, få tannleger og enda færre som fyller de faglige krav som stilles til en nordisk tannlege. Faglig er det både utfordrende og spennende. Mye akutt- og endodontibehandling. Hiv/aids er utbredt i Øst-Afrika og medfører økte krav til rutiner og hygiene.

Mange har lang veg til tannlegen. Mandag kl. 0745 ringer en gullgraver fra Geita, oppe ved Victoriasjøen. Han har tannverk! Bil til Mvanza, 4 timers flytur via Arusha, og kl. 14 sitter han i stolen, og vi kan lette på trykket i 15. Kl. 10.00 og 10.30 står det Smith i timeboken – et ektepar som arbeider ved en misjonsstasjon ute i bushen. De startet derfra for tre dager siden og bruker en uke på sitt tannlegebesøk. Det er når vegene er fremkommelige. I regntiden er de isolert. Våre krone/bro-arbeider utføres av en sveitsisk tanntekniker i Nairobi, plateprotese i Dar og krom-kobolt i Hong-Kong.

Når det gjelder tannregulering er tilbudet heller sparsomt i Tanzania. En kjeveortoped fra Nairobi har filialpraksis i Arusha, Moshi og Dar. Han leier kontor ved vår klinikk 4 dager, med 2 måneders mellomrom, og så må vi prøve å hjelpe pasientene så godt vi kan når noe skjer med apparaturen etter at han har reist. Vi får god tid til å lese bøker og lytte til musikk på boks, men ellers blir vi kulturelt sulteforet i Dar. Ingen konserter og intet teater. Men det hender at en artist eller dansegruppe beærer oss med et besøk. Til gjengjeld har vi et utall barer og spisesteder og søndag går de kristne i kirken.

I "vår" kirke, den katolske St. Peters Church, er det fem gudstjenester på søndagene, en på engelsk og fire på kiswahili. Den første kl. 0630 og den siste kl. 17. Hver gang fylles kirken av åtte hundre personer, i sin fineste stas. Der kneler nonnen og kjøpmannen på hjørnet ved siden av skjønnheten, som i natt solgte sine tjenester på Q-bar. Nesten alle går til alters.

Afrika både skremmer og fascinerer oss i vesten. Via mediene får vi presentert all den elendighet dette kontinenet bærer på, men her i Tanzania finnes også hjertevarme og det store hvite smilet, tross arbeidsløshet og fattigdom. Alder medfører verdighet og respekt. Det er ikke et sykdomsbegrep, som det begynner å bli i vesten.

Som reisemål kan Tanzania anbefales. I nasjonalparkene kan vi oppleve et rikt dyre- og fugleliv og bortsett fra Serengeti, Ngorongoro-krateret og Zanzibar er det langt mellom turistene. Du kan enda oppleve det genuine Afrika.

Etter afrikansk målestokk er det relativt trygt å ferdes i Tanzania, bortsett fra i trafikken! Der er det mye kaotisk villmannskjøring. Med mine 62 år er nok faren større for å bli drept på vegen enn å dø av aids.

Karibuni!

Peter Olstad