På leting etter Nordahl Grieg

Torbjørn Guldseth:

På leting etter Nordahl Grieg

Nordahl Grieg var en av våre viktigste krigslyrikere. Han skrev dramatiske og manende dikt om de nasjonale symbolene: kongen, flagget, Eidsvoll og det norske landskapet. Lyrikken kan virke både svulstig og deklamatorisk på oss, men den fikk stor betydning under krigen. Den hjalp folk til å holde sammen mot et felles mål i en vanskelig tid.

Tannlege John Braadvig var født i 1902 i Oslo. Han tok først militær utdannelse og etterpå studerte han odontologi. Han gikk forresten i samme klasse som kong Olav på Krigsskolen. Under krigen deltok han under kampene i Norge, og ble som offiser sendt i fangenskap til Tyskland. Der drev han en enkel tannlegepraksis for fangene. Man skulle tro at han fikk nok av Tyskland under krigen, men han var betatt av landet og tok doktorgraden i rettsodontologi i Heidelberg. Fra 1948 var han medlem av The Norwegian Military Mission som ekspert på identifisering. I 20 år arbeidet han på forskjellige krigsskueplasser med å identifisere falne nordmenn ved hjelp av tennene. Men det er en beretning vi får skrive i et annet sommernummer av Tidende. Her skal vi fortelle om arbeidet hans med å oppspore Nordahl Griegs grav og å kartlegge omstendighetene rundt dikterens død.

Det fortelles at Nordahl Grieg våren 1940 kom til Oslo for å gå til tannlegen. Den 9. april hadde han time hos professor Lossius i Torstedgården. Mens han satt i tannlegestolen, hørte han plutselig Lossius utbryte: "Nei dægern, gutt, der har vi tyskerne!" Grieg spratt opp av stolen og fikk se tyske soldater som hoppet ned fra en lastebil utenfor Nationaltheatret.

Grieg meldte seg straks til de norske styrkene for å delta i kampen. Han var med på transporten av Norges Banks gullbeholdning til England og tok utdannelse som offiser der. I egenskap av krigskorrespondent deltok han både i konvoitjeneste og ubåtjakt. Grieg ville ikke være i trygg avstand fra farlige krigshandlinger. Lenge ønsket han å bli med et bombefly over Berlin. Hans kone Gerd forsøkte å forhindre det ved å oppsøke hans militære foresatte i London. Hun følte at et slikt tokt kunne bli hans siste. Men Nordahl Grieg fikk tillatelse av Royal Air Force Bomber Command til å bli med som korrespondent.

Nordahl Grieg var bare 41 år gammel da han mistet livet, men hadde allerede rukket å bli et nasjonalt samlingsmerke. Derfor ble det viktig å finne graven hans slik at levningene kunne føres tilbake til Norge.

I 1947 var den norske Krigsgravkommisjonen i Vest-Berlin. Tannlege Per Oppsahl var den som først lette etter Nordahl Grieg. Han åpnet flere graver på den britiske æreskirkegården Heeres-Friedhof, men uten positivt resultat. Året etter overtok John Braadvig. Han hadde med seg tannjournalen samt røntgenbildene som professor Lossius tok 9. april.

Før jul 1943 pågikk et forferdelig bombardement av Berlin. Femten hundre fly angrep byen daglig. Været var dårlig torsdag den 2. desember, med skyer, tåke og vintermørke. Tyskerne hadde funnet en ny måte år bruke lyskasterne på den natten. Ved å belyse skyene kom bombeflyene i silhuett og ble et lett mål for luftvernet. Nitti fly med en samlet besetning på 1000 menn ble skutt ned. Lancasterflyet med Nordahl Grieg ombord kom over Berlin ved 20-tiden. Maskinen med ti manns besetning ble truffet og begynte straks å brenne. Opplysninger om ødeleggelsene ved nedstyrtningen tyder på at flyet hadde frigjort seg fra bombelasten. Samtlige ombord ble drept.

Samme natt satt John Braadvig i en fangeleir i Luckenwalde sør for Berlin og så med egne øyne at flere fly styrtet. Etter krigen fant han ut at Lancasterflyet falt ned i bydelen Potsdam i hagen til den tyske postminister Ohnesorge. Berlin var et inferno av flammer, eksplosjoner og kaos. Store deler av byen sto i brann og tusener av mennesker ble drept. Tyskerne klarte utrolig nok å begrave alle døde og skrive ned informasjon om hver enkelt. De som omkom i Potsdamområdet – deriblant mannskapet fra Lancasterflyet – ble dagen etter brakt til et hospitalkapell ved Döbritz am Hasenheimberg. Der ble de gravlagt, to og tre i hver grav.

I 1949 flyttet britene sine falne fra am Hasenheimberg i Øst-Berlin til Heeres-Friedhof i Vest-Berlin. De laget journal over hver enkelt grav. Braadvig fikk lov til å undersøke de døde. Han klarte å identifisere tre av den autralske besetningen fra Lancasterflyet. Dikterens kone Gerd fortalte at hennes mann hadde lovet å bære en amulett rundt halsen – et hjerte i sølv med inskripsjonen "Nordahl". Braadvig fant i de britiske journalene at en av de gravlagte fra am Hasenheimberg hadde båret "en snor rundt halsen". I stor spenning åpnet han graven. Dessverre viste det seg at det ikke var Grieg.

Braadvig ville gjerne undersøke om det kunne ligge flere uidentifiserte igjen i am Hasenheimberg. Han søkte om innreisetillatelse til DDR, men fikk avslag på grunn av at Norge nylig var blitt medlem i NATO. Da den russiske statsminister Khrustsjov var på besøk i Norge, overrakte Braadvig en anmodning om hjelp fra den sovjetiske regjering. Han fikk aldri svar fra Moskva, kanskje fordi Khrustsjov ble avsatt kort tid etterpå. I dag er det bygd Autobahn over kirkegården i am Hasenheimberg. Dermed er det ikke lenger mulig å undersøke gravene der.

Adresse: 7580 Selbu