Ny felleslov for alt helsepersonell

Fra 1. januar 2001 er lov om tannleger opphevet, og tannlegenes yrkesutøvelse er nå regulert av Helsepersonelloven. Dette er en felleslov for alt helsepersonell.

Loven er i stor grad bygget over samme lest som lov om leger og lov om tannleger. Det innebærer at det ikke er store endringer hva angår tannlegenes rettigheter og plikter. De viktigste endringer er følgende:

Tannlegemonopolet er bortfalt
Bestemmelsen i tannlegeloven om at "bare den som er tannlege har rett til å utøve tannlegevirksomhet i riket" er erstattet av en bestemmelse som lyder slik: "Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient".

Dette betyr at det er tannlegen som har det overordnede faglige ansvar f.eks. i samarbeid med annet tannhelsepersonell. Loven forbyr ikke lenger en tannpleier å etablere egen virksomhet forutsatt at vedkommende utøver slik virksomhet som utdanningen gir kompetanse til.

Autorisasjon til nye grupper
Helsepersonelloven autoriserer foruten tannleger også tannpleiere, tannhelsesekretærer og tannteknikere. Autorisasjonen innebærer at også disse personellkategorier er definert som helsepersonell og underlagt lovens bestemmelser. Det betyr at de er selv ansvarlige for sin egen virksomhet, de er omfattet av taushets- og opplysningspliktene, de er underlagt tilsynsmyndighetene, de må følge journalreglene osv. I praksis vil den som arbeider som tannlegens medhjelper rent faktisk ikke oppleve særlige endringer i arbeidsforholdet, men dersom man er alene om å yte helsehjelp eller utøver en selvstendig rolle f.eks. tannpleier som etablerer egen virksomhet, vil helsepersonellovens regelverk innebære en rekke nye realiteter for dem.

Tidligere var det en forutsetning for å få autorisasjon som tannlege at det var tegnet ansvarsforsikring. Denne plikt gjelder nå bare den som driver privat virksomhet, dvs. privatpraktiserende tannleger og offentlig ansatte som driver virksomhet ved siden av sin offentlige stilling. Et eventuelt erstatningskrav fra pasienter som behandles i offentlig virksomhet er dekket gjennom tannlegens arbeidsgiver.

Ansatte tannleger har plikt til å informere arbeidsgiver om bierverv, engasjement, eierinteresser og lignende som vil kunne komme i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser.

Loven inneholder en bestemmelse om at helsepersonell ikke må motta gaver fra pasienter dersom gaven har mer enn "ubetydelig verdi". Man må heller ikke motta gaver eller andre ytelser som er egnet til å påvirke helsepersonellets tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte.

Etablering av egen virksomhet skal ikke lenger meldes til fylkestannlegen og den offentlige lege, men til fylkeskommunen.

Overtredelse av loven
I lov om tannleger var det en bestemmelse om at overtredelser av loven kunne påtales av departementet med skriftlig tilrettevisning eller advarsel. I forslaget til helsepersonellov ble det innført en ny reaksjonsform "tilrettevisning fra fylkeslegen". Tanken bak dette forslaget var at tilrettevisningen skulle ha karakter av veiledning overfor helsepersonellet uten at noen formell reaksjon nødvendigvis måtte gis.

Tannlegeforeningen ga i sin høringsuttalelse utrykk for at dette var et skritt i riktig retning. Selv om tilrettevisningen var unntatt fra offentlighet kunne fylkeslegen underrette klageren og helsearbeiderens arbeidsgiver om denne.Videre var helsepersonellets klageadgang avskåret. Blant annet på grunn av disse innvendinger, er forslaget nå ikke medtatt i helsepersonellloven. Loven gir nå bare adgang til skriftlig advarsel fra helsetilsynet foruten inndragning og suspensjon av autorisasjonen.

Fylkeslegen er fortsatt tilsynsmyndighet og flest mulig saker bør løses lokalt. Departementet vil fortsette arbeidet med å finne frem til "veiledningsløsninger" som ivaretar helsepersonellets rettssikkerhet best mulig. I dette arbeidet vil NTF fortsatt være en pådriver.

Ny klageinstans for helsepersonell
Til erstatning for Statens tannlegeråd er nå Statens helsepersonellnemnd opprettet. Dette er et organ som er klageinstans for administrative reaksjoner, ved avslag på søknad om autorisasjon og klage over tilbakekall og/eller suspensjon av autorisasjon.

Nemnda skal bestå av 3 jurister, 3 personer med helsefaglig bakgrunn og 1 legrepresentant.

Nemnda kan oppnevne 2 sakkyndige ved behandling av den enkelte sak. Disse sakkyndige skal ha samme yrkesbakgrunn som det helsepersonell som er innklaget.

Forskrift om tannleges journal for pasient vil bli erstattet av en ny forskrift som skal gjelde for alt helsepersonells journalføring. Denne vil bli mer generell og i større grad overlate til tannlegen å vurdere hva som vil være de relevante data.

Pasientrettighetsloven
Fra årsskiftet vil også Pasientrettighetsloven tre i kraft. I denne lov finner vi bestemmelser om pasientenes rett til samtykke og selvbestemmelse når det gjelder pasientbehandling og behandling av pasientinformasjon. Disse rettigheter får stor betydning for hvorledes helsepersonellet må innrette sin yrkesutøvelse. Grunnlaget for all behandling av pasienter er pasientens tillatelse (samtykke). Dette kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke omfatter både de tilfeller der pasienten oppsøker helsepersonellet og der helsepersonellet kan anta at pasienten ønsker hjelp om vedkommende hadde vært i stand til å uttrykke det. Loven inneholder også reglene om pasientenes rett til innsyn i egen journal.

I skrivende stund er ingen forskrifter klare, men disse ble vedtatt 21. desember 2000. I neste nummer av Tidende vil lovtekstene og forskriftene bli gjengitt i sin helhet.

Knut S. Kjølstad