Helsetilsynet – retningslinjer om bruk av fluor

Det er alvorlig at tannhelsetjenesten anklages for å gi uklare råd om bruk av fluor. La oss slå det fast en gang for alle: For å bevare god tannhelse må alle med egne tenner få tilført fluor daglig. For barn gjelder dette fra frambrudd av første tann.

Etter en grundig gjennomgang av det som var publisert om fluor og tannhelse anbefalte Helsetilsynet i 1996 fluortilførsel i form av tannkrem med 0,1 % fluorid fordi:

Fluors virkning på tannoverflaten er dokumentert viktigst.
Fluor virker best på rene tenner.
Gode tannbørstevaner er essensielt senere i livet for å kunne beholde friske tenner og friskt tannkjøtt. Vaner må innarbeides for livslang egenomsorg.
Fluortannkrem finnes i alle norske hjem.

I statistikken som Helsetilsynet sammenstiller fra fylkene viser det seg at mens 70 % av landets 5-åringer var uten fyllinger eller karies som trengte behandling i 1997, var det i 1998 69 % og i 1999 66 %. Dette går igjen i alle fylker og må ha en årsak. Uansett hva grunnen er til at en langvarig positiv utvikling plutselig får en knekk, er det viktig at tannhelsepersonell prøver å finne ut hvorfor individer får karies og gir klare råd om kosthold, hygiene og optimal fluorbruk med utgangspunkt i dokumentert viten.

Hvis 5-åringen ikke får børstet tennene med en ertestor mengde 0,1 % fluortannkrem 2 ganger daglig, må tannhelsepersonell kunne gi råd om hvordan man praktisk ordner seg på annen måte for at fluortilførselen skal bli optimal. Fluortabletter er anbefalt i Helsetilsynets retningslinjer fra 1996. "Ved anbefalt kariesprofylaktisk bruk av fluorid, er det ingen holdepunkter for skjelettfluorose eller andre alvorlige bivirkninger," sitat fra Birkeland et al.

Imidlertid vil hovedårsaken til at drøyt 30 % av norske 5-åringer har karies være å finne i andre forhold enn tilført fluormengde. I følge et nylig fremlagt svensk doktorarbeid, er de viktigste risikofaktorene for kariesutvikling hos barn fra 1 til 3,5 år som følger: – Immigrantbakgrunn
– Mødre med lavt utdanningsnivå
– Hyppig inntak av søte leskedrikker
– Høyt antall mutans-streptokokker og
– Hyppig inntak av slikkerier.

Med et godt samarbeid med foresatte, personell på helsestasjonen og i barns oppvekstmiljø, vil det være mulig å sørge for at en enda større andel små barn får beholde et feilfritt melketannsett. I Oslo offentlige tannhelsetjeneste er det igangsatt et prosjekt som fokuserer på tverrfaglig samarbeid i denne sammenhengen.

Ola Johan Basmo