Valgflesk

kan man neppe kalle tannhelsespørsmål. Journalist Marianne B. Skous artikkel på side 562 bekrefter dette, idet hun på nytt må konstatere at partiprogrammene sier lite og - kvantitativt - mindre enn tidligere om vår gren av helsetjenesten. Det er kanskje rimelig at tannhelse i liten grad er spesifisert i partiprogrammene. Vi har i flere år arbeidet nettopp for at tannhelsetjenesten skal inngå som et naturlig ledd i den generelle helsetjenesten. Jo færre presiseringer, desto mer inkorporert. Men er virkeligheten slik? Dessverre..... Valgkampen startet allerede i juli, og statsministeren deltok blant annet på et såkalt «frokostmøte» under jazzfestivalen i Molde. Der signaliserte han forståelse for flere av Tannlegeforeningens synspunkter, fremført av en tannlege fra distriktet. Poengene får en annen tyngde når de kommer fra folk som kjenner hvor skoen trykker, og ikke som undertegnede, er «betalt» for å valse frem med standspolitiske synspunkter. Det blir dessuten ikke så lett å påstå at virkeligheten er en annen sett fra regjeringskvartalet. Spesielt ikke i et valgår når galluptallene stuper, og fremtiden som menig stortingsrepresentant synes mest realistisk. Jeg vil i denne sammenheng takke de av dere som har grepet oppgaven med å påvirke politikere lokalt. Alle innspill, store som små, er viktige i vårt kontinuerlige arbeid. Når vi ikke kan vise til programforpliktelser, trenger vi andre knagger å henge politikerne på i kommende periode. Tilbake til partiprogrammene. Man kunne fristes til å mene at partiene uten tannhelse på programmet faktisk er de som har kommet lengst, men vi er jo realister, og da sier magefølelsen stadig at tannhelsepolitikk som ikke er nevnt, er fraværende politikk. Hvorvidt mye sukker i kirkekaffen forklarer KrFs «tannløse» program skal være usagt. Vi hørte da heller ingen kommentarer fra Bondevik da han ankom sitt barndomsfylke til sol, sommer, jazzfestival og flere enn ti ubesatte stillinger, for øvrig holdt ledige i et fylke som må spare penger.....

Hva er så situasjonen i august 2001? Vi har fortsatt rundt 150 ledige stillinger i offentlig tannhelsetjeneste. Dette betegnes som krise, men myndighetene har ennå ikke tatt standpunkt til økt opptak av tannlegestudenter og hvor disse ekstrastudentene skal få sin utdanning. Et nytt moment er at Statens helsetilsyn i et notat til Sosial- og helsedepartementet har foreslått å ikke øke opptaket av tannlegestudenter i det hele tatt. Helsetilsynet vil løse problemene ved å innføre andre avlønningsformer for tannlegene og overføre oppgaver til tannpleiere. Følgelig må tannpleierutdanningen økes til tre år og opptakskapasiteten flerdobles. Spørsmålet om forankringen av Den offentlige tannhelsetjenesten ble utsatt, og vil bli sendt på ny høring i høst. Mangelen på tannlegespesialister og fordelingen av dem er et økende problem. I utredningen om spesialistene som nylig har vært på høring, ble det blant annet foreslått driftsmidler til utdanningsinstitusjonene og lønnede stillinger for spesialistkandidatene. Denne saken har versert så lenge at det er på høy tid å få bevilgninger inn i statsbudsjettet. Og hva med trygdeordningen for periodontitt som regjeringen er bedt om å fremme i statsbudsjettet for 2002? Vi har vært i møter i Sosial- og helsedepartementet om saken, men vet i skrivende stund lite om hva som kan bli resultatet.

Det er altså mange saker å følge opp. Vi arbeider for tiden med å sikre at de positive politiske signalene som tross alt er kommet de siste årene, skal videreføres i ansvarlig politikk. Hva nye politiske konstellasjoner på Stortinget kan føre til, er usikkert. Vi ønsker å få klare signaler fra Høyre og KrF som tilsier at «ullen», eller fraværet av tannhelsepolitikk i deres programmer, ikke betyr at de ønsker å endre den kurs som vi har sett i Sosialkomiteen i siste periode. Nå kommer sannsynligvis nye mennesker inn i komiteen, og de vil ha behov for «voksenopplæring» for å sikre de positive holdninger som har kommet til uttrykk, både i pressen og fra Stortingets talerstol siste år. Vi bretter opp ermene og fortsetter i en pågående stil samtidig som vi vet at troverdighet best opprettholdes gjennom saklig argumentasjon. Hundre prosent enighet om ethvert utspill kan ikke forventes, men vi satser på ærlighet og forventer derfor å bli tatt på alvor også i fremtiden.