Umotiverte studenter eller vanskelig eksamen?

Som regel er det én til to studenter som stryker til tredjesemesters eksamen i odontologi ved Universitetet i Oslo. I vår var det ni. Dette er den høyeste andelen stryk siden den nye studieordningen med felles undervisning i odontologi, medisin og ernæring ble innført i 1996. – Vi kan ikke leve med slike stryktall, mener Pål Brodin, bestyrer ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo.

Han tror forklaringen på det høye stryktallet ikke er at eksamen var spesielt vanskelig, men at studentens motivasjon svikter. – De bruker mindre og mindre tid på studiene. Dette er en trend vi ser innenfor mange andre fag. Unge vil ikke bruke de beste årene av sitt liv til pugging, mener Brodin. Han setter dette i sammenheng med den generelle velstandsutviklingen. – Når løvene er mette, legger de seg til å sove. Slik er det også med dagens studenter.

Brodin mener dette en bekymringsfull utvikling som kan føre til et enormt rekrutteringsproblem ikke bare for odontologer, men også i mange andre akademiske disipliner. – Studentene er ikke late, men de er et resultat av det samfunnet de lever i. Motivasjonen for å anstrenge seg er blitt mindre. Det rammer typiske lesefag som odontologi og medisin.

Også blant medisinerstudentene var strykandelen stor i vår. Tjuefem av de 90 som møtte opp til eksamen i tredje semester, strøk. – Jeg har tenkt mye på hvilke grep som må til for å rette på dette, men kan ikke her og nå skissere noen konkrete løsninger, sier Brodin.

Jens Andreas Wold, avdelingsleder for studiesaker ved Det medisinske fakultet i Oslo, forteller at eksamenskommisjonen nå har gått gjennom denne eksamenen og har kommet til at den ikke var spesielt vanskelig. Forklaringen er heller at mange av studentene ikke tok studiene sine på alvor dette semesteret. De benyttet blant annet ikke anledningen til å levere frivillige oppgaver i like stor grad som studentene har gjort tidligere. Wold mener dette var spesielt for dette semesteret.

Vil ikke dramatisere

Professor Per Thrane, leder av studieutvalget for odontologi, vil ikke dramatisere situasjonen. – Dette tror jeg er en tilfeldighet. Kanskje var det spesielle forhold knyttet til akkurat denne eksamenen, eller dette studentkullet. At mange plutselig stryker ett semester, ja det skjedde jo også før i tiden. Det er jo dessuten ikke unormalt at det skjer kort tid etter at en ny studieordning er blitt innført. Denne ordningen er basert på helt nye prinsipper og betyr en mye mer selvstendig form for læring. Vi har ikke den samme kontroll med hvor mye studentene får med seg av kunnskap som vi hadde med den tradisjonelle undervisningen. Da er det en risiko at slikt kan skje. Vi følger selvsagt opp for å se om det er bakenforliggende årsaksfaktorer som vi kan gjøre noe med, sier Thrane.

God studieplan

Både Brodin og Thrane er svært fornøyde med den nye studieplanen. Den innebærer at studentene i større grad aktiviseres, samtidig som fagområdene integreres når problemene skal løses. Modellen er problembasert læring, som går ut på at en liten studentgruppe får en oppgave de skal løse, basert på virkelige sykdomsbeskrivelser. Gruppen må selv tilegne seg kunnskap fra de forskjellige fagområdene. Antallet forelesninger er dramatisk redusert.

– Jeg har stor tro på denne ordningen, som krever stor grad av egeninnsats fra studentene. De får en mye større forståelse for årsakssammenhenger og blir mye bedre rustet til å stille gode diagnoser, mener Brodin.

Thrane mener en klar fordel med den nye studieplanen er at odontologene får mulighet til å delta i den enorme utviklingen som skjer innen biologifaget i dag. I tillegg fremmer den et godt samarbeid mellom medisinere og odontologer, noe han tror er klokt. – Den vil fjerne de gammeldagse holdningene om at odontologi er et håndverksfag. Nå blir vi bedre i stand til å se på hele mennesket, ikke bare det som skjer i munnhulen.

Bør evalueres

Professor Gunnar Handal ved Fagområdet for universitetspedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, har vært sentral i utformingen av den nye studieplanen. Han synes det er vanskelig å si noe om den høye strykandelen uten at vi har hatt en systematisk evaluering av studieplanen og eksamensformen. – En ny læringsform krever en noe annerledes måte å teste studentenes kunnskaper på. Jeg vet for eksempel ikke i hvilken grad det er tatt hensyn til dette, sier Handal. Han tror problembasert læring er en riktig studieform for dagens studenter, som han mener er motivert for studiene på en helt annen måte enn studenter var før.

– Tidligere jobbet studenter iherdig for å skaffe seg poeng og stilte ikke så mange spørsmål om hva de skulle bruke kunnskapen til. I dag er ikke studentene villige til å utsette sin behovstilfredsstillelse. De er mer opptatt av at det de gjør skal være umiddelbart nyttig. Problembasert læring er en studieform som burde ta høyde for dette, sier han.

Stort frafall

Men den nye studieordningen er ikke kostnadsfri. I kroner og øre er det mye dyrere å drive problembasert undervisning enn tradisjonell undervisning med forelesninger. Men det største problemet er likevel det store frafallet fra odontologi til medisin underveis.

– Når odontologistudentene blir delt opp i mindre grupper, blir samtidig identitetsfølelsen til faget svekket. Dette har ført til en dramatisk nedgang i kullstørrelsen. Vi forsøker å forhindre det gjennom forskjellige aktiviteter som skal fremme identiteten til odontologifaget. Vi har i grunnen ikke råd til å miste en eneste tannlegestudent og samarbeider også godt med medisin for å møte denne utfordringen, sier Thrane.

Handal mener at det kan være et problem at det er en klar overvekt medisinere blant lærerne i fellessemestrene. – Det gjør sannsynligvis at lærerne i mindre grad bruker eksempler fra fagfeltet odontologi når de skal relateres til yrkespraksis. Dette vil i så fall minske odontologenes identitetsfølelse til faget, sier han og presiserer at det bare er spekulasjoner. – Dette er også noe en systematisk undersøkelse av studieplanen ville si mer om, sier Handal.

Fra neste høst vil de studentene som er registrert på odontologi og som hopper over til medisin, miste de tilleggspoengene de har fått på odontologi, opplyses det fra Avdeling for studiesaker ved Det medisinske fakultetet. Dette håper man vil demme opp for litt av det frafallet som er i dag.

Siw Ellen Jakobsen