Hvem skal "eie" tannhelsetjenesten?

- Hittil har vi hovedsakelig hatt et samlet fagmiljø bak oss i våre standpunkter. Vi aner at nyansene i den kommende debatt kan bli noe mer tydelige. Jeg tror at diskusjonen om hvem som er best på drift, blir sentral. Selv om vi hittil har sett for oss et tannhelseforetak under det regionale helseforetaket som best egnet, vil nok mange i månedene som kommer trekke frem fylkeskommunale og regionale alternativer. Uansett, for å møte utfordringene med langt færre tannleger ute i markedet, virker ikke en kommunal/interkommunal modell særlig aktuell nå. Det sa OTE-formann Gunnar Lyngstad om den kommende høringsrunden om tannhelsetjenestens forankring da han på NTFs informasjonsmøte redegjorde for prosessen som hadde gått forut og hva som skal skje i løpet av høsten og neste år.

- Staten skal som kjent ta over sykehusene fra nyttår, og i høringsnotatet i forkant av reformen, ble høringsinstansene bedt særskilt om synspunkter på fremtidig sektoransvar, eierskap og driftsform for tannhelsetjenesten. Det var ikke mye det stod om tannhelsetjenesten i notatet fordi regjeringen i utgangspunktet ikke hadde tenkt å gjøre noe med den. Men etter hvert ble det rettet så mange henvendelser til departementet at man likevel valgte å ta spørsmålet opp i høringen, sa Lyngstad

- NTF fikk ved juletider i fjor signaler om at tannhelsetjenesten skulle vurderes samtidig med spesialisttjenesten. Vi rakk å starte en prosess i forkant av høringen, som kom 18. januar. Som grunnlag for prosessen ble blant annet følgende momenter vektlagt fra NTFs hold: Overordnet mål for tannhelsetjenesten, tilbudslikhet, forutsigbar økonomi, flat og effektiv struktur samt muligheter for utvikling, både for de ansatte og organisasjonen. I debatten som fulgte, gikk vi gjennom de ulike nivåenes fordeler og ulemper, og det ble utarbeidet et utkast til høringssvar. Dette ble sendt lokalforeningene til uttalelse, og ble deretter grundig drøftet på formannsmøtet i mars. Vi fikk bred tilslutning til hovedstyrets forslag om at en statlig forankring var best, og at driften best kunne ivaretas gjennom foretak. Det var også viktig for foreningen at tannhelsetjenesten ble overført samtidig med de øvrige tjenestene for å kunne delta i prosessen med å utforme vedtekter og sikre rettigheter for ansatte. Alt lå til rette for en endring fra nyttår 2002, men da odelstingsproposisjonen ble lagt frem fredag før påske, var tannhelsetjenesten satt på venting.

I proposisjonen ble det varslet at tannhelsetjenesten skulle vurderes grundigere, og at man tok sikte på å sende ut et eget høringsnotat så snart som mulig.

- Det var en skuffelse for mange av oss. Nok en gang kom tannhelsetjenesten i skyggen av andre store helsereformer, sa OTE-formannen og fortsatte: – Et siste håp stod igjen, og det var Stortingets behandling. I møte med Stortingets sosialkomité den 8. mai fikk vi inntrykk av velvilje for vårt syn, og det vi kunne håpe på, var at et enstemmig storting ville gå inn for å ta oss med. Det skjedde ikke, og der står vi i dag.

Lyngstad kunne fortelle at høringsdokumentet er forsinket i forhold til opprinnelig plan, men vil komme i løpet av høsten, med tre måneders høringsfrist. Kommunal- og regionaldepartementet har i brev av 2. juli til fylkeskommunene sagt at omorganiseringen skal gjennomføres så raskt som mulig og senest innen 2003. Høringsrunden må derfor være gjennomført og nivå for tjenesten politisk avklart før påske i 2002 for at en eventuell omorganisering skal finne sted innen 1. januar 2003. Høringsnotatet skal inneholde en grundig analyse av tannhelsetjenestens problemer og fremtidige utfordringer. Et hovedspørsmål blir hvilket forvaltningsnivå som vil være best egnet til å takle disse utfordringene på region- og landsnivå. Etter departementets vurdering er det behov for løsninger på tvers av fylkesgrenser, og fordelingsproblemene i tannlegemarkedet gir oss alle store utfordringer. – Hva er viktig for NTF ? spurte Lyngstad. Det grunnleggende er pasientenes behov, basert på de verdier velferdsstaten står for. Tilgjengelighet og kvalitet må kunne kombineres med rasjonell ressursforvaltning i et helhetlig perspektiv. Derfor er det viktig at ansvaret, "sørge for-funksjonen", blir plassert slik at økonomien sikres. Forutsigbare rammebetingelser er fortsatt prioritert, og umiddelbart synes derfor et statlig ansvar å være best egnet.

- I hovedsak bør tannhelsetjenesten også i fremtiden være todelt, med et offentlig finansiert tilbud til de gruppene som skal få fri tannpleie etter lov om tannhelsetjenester og et privat marked tilpasset dem som selv finansierer sin tannpleie, fremholdt Gunnar Lyngstad.

De største utfordringene ligger i å få spredt disse tilbudene tilstrekkelig ut over landet, og alle som har sitt virke i tannhelsetjenesten, har et ansvar for at publikum kan få et tilbud i rimelig nærhet av hjemstedet. – Vi som har arbeidet i Den offentlige tannhelsetjenesten i en årrekke, ser frem mot nye driftsmodeller som kan være spennende og utfordrende for oss, samtidig som de tjener vårt publikum. Men vi er for få. Vi må ha hjelp, og da er utfordringene også store for kolleger i privat praksis, oppfordret Lyngstad. Han pekte også på at kolleger i det administrative apparat stilles overfor oppgaver med å legge til rette systemer som fungerer rasjonelt og som tiltaler tilbydere og ansatte tannleger i et fremtidig system.

- Hvem som skal løse oppgavene, og hvor de skal løses blir sentrale elementer i vårt neste høringssvar. De som har fulgt med i Tidende i den senere tid, ser at det kan være ulike syn på hvem som er best egnet. Det blir en viktig oppgave for det nye hovedstyret å få prosessen raskest mulig i gang og inn på rett spor, både innad i organisasjonen og overfor politiske myndigheter. Med ny organisasjonsstruktur blir dette en av de første utfordringene for "det nye NTF". Det blir spennende, og jeg tror det er mulig, avsluttet OTE-formannen.

Reidun Stenvik