Nyheten vi ikke ønsket oss

«Tolv av 13 tannleger har til sammen unndratt 18 millioner
kroner fra beskatning.» Slike nyheter er ingen gave til en fagforening.
Myten om at det er dyrt å gå til tannlegen er vesentlig basert på at kostnadene må dekkes av den enkelte og kunnskapen om at et stort antall mennesker ikke har råd til nødvendig tannbehandling. Vår MMI-undersøkelse tidligere i år viste at så mange som 320 000 nordmenn siste år hadde måttet utsette tannbehandling av økonomiske årsaker. Dette er forhold vi forsøker å bruke i arbeidet overfor politikere og myndigheter. Dersom tannlegene, som ikke tilhører taperne i samfunnet vårt, ikke bidrar til fellesskapet, men faktisk i pur egeninteresse bryter loven, får vi et troverdighetsproblem som ikke er til å leve med.

Man kan ikke generalisere på grunnlag av funn hos13 av totalt 620 tannleger som driver privat virksomhet i Oslo. Men 12 av 13 utgjør en stor prosent, og når likningskontoret går ut med beskjed om at dette er spesielt negative funn, er det liten grunn for oss til å bagatellisere eller finne formildende omstendigheter. Dette er en dårlig sak – overfor samfunnet, mediene og ikke minst myndighetene.

Dette handler om etikk og moral, men også om grunnlaget vi bygger vår dokumentasjon omkring økonomien i tannlegevirksomhet på. Det slår tilbake på oss selv dersom tallgrunnlaget ikke er reelt. Vi ønsker å bidra til at kolleger som bør korrigere kursen, faktisk benytter anledningen til å gjøre dette.

Vår håndtering av saken så langt er positivt mottatt. Oslo likningskontor berømmer Tannlegeforeningen for raske initiativer for å bidra til nødvendig opprydding. Tannleger er i deres fagterminologi en «risikogruppe», spesielt fordi det forekommer utstrakt kontant betaling. Vi har derfor iverksatt en handlingsplan i ti punkter som ble overlevert Oslo likningskontor i møte mandag 29. oktober, tre dager etter at vi fikk de første nedslående opplysningene fra etaten. Vi informerte samtidig alle lokalforeningsformennene, slik at de skulle være forberedt hvis lokale medier eventuelt banket på. Det er videre sendt ut brev til samtlige medlemmer.

Mediene har som forventet fattet interesse, og vi har ønsket å kommentere på en måte som viser at vi tar saken alvorlig. Vi følger opp og ønsker å vise skattemyndighetene at deres interesse for vår yrkesgruppe har virket. Dette bør bli tema kollegene i mellom. Hovedstyret eller sekretariatet kan ikke endre medlemmenes atferd. Vi kan bare bidra med informasjon og rådgivning.

Vi forventer og tror stadig at flertallet av våre medlemmer som driver i selvstendig næring, faktisk praktiserer en seriøs og lovlydig virksomhet. Vår handlemåte måtte likevel bli som nevnt. For øvrig viser jeg til intervjuet med direktør Jan-Egil Kristiansen på side 884 og merker meg det siste han også sa i møtet med oss i sekretariatet: «Dersom noen skulle ha større omsetning i regnskapet for 2001 enn tidligere, så vil de ha gode muligheter for å unngå kontroll. Vi kan ikke kontrollere alle, og det er de med lav omsetning som vil bli prioritert». Så får vi håpe at vår rolle som «risikopasienter» snart er over.

Carl Christian Blich