Endringer i kriteriene for fyllingsterapi i Oslo 1979–1996

Anne L. Gimmestad og Dorthe Holst

Endringer i kriteriene for fyllingsterapi i Oslo 1979–1996

Formålet med dette arbeidet var å diskutere rapporterte endringer i kriteriene for kariesbehandling i offentlig tannhelsetjeneste i Oslo 1979–1996. Undersøkelser på basis av journaler og røntgenbilder for et tilfeldig utvalg på rundt 5 % av alle 15-åringer behandlet i Oslo offentlige tannhelsetjeneste i 1979 (n=198), 1989 (n=201), 1993 (n=209) og 1996 (n=208) viste at det hadde skjedd en stor endring i behandlingskriteriene. Bare 16 % av de lesjonene som ville blitt fyllingsbehandlet i 1979, ble fylt i 1996. Andelen fylte flater sank med 91 %, mens andelen friske flater økte med 39 %. Andel karieslesjoner totalt endret seg lite fra 1979 til 1996, men det var en nedgang i andelen dentinlesjoner fra 1989 til 1996. Nedgangen i antallet approksimale DMF-flater i utvalgene skyldtes i vesentlig grad at det akkumulerte antall fylte flater sank på grunn av at tannlegene hadde endret kriterier for fyllingsterapi; fra 1993–96 skyldtes nedgangen også færre dentinlesjoner. Bader og Shugars har utarbeidet en begrepsmodell for den kompliserte prosessen som ligger bak en tannleges behandlingsbeslutning. Ved hjelp av modellen er det mulig å peke på forhold av budsjettmessig og organisatorisk art som kan ha påvirket endringen i kriterier for fyllingsterapi i Oslo offentlige tannhelsetjeneste på 80- og 90-tallet.

Nøkkelord: Beslutning; Diagnostikk; Karies; Tannhelsetjeneste; Ungdom