Aldring – biologisk, psykologisk og odontologisk

Knut Laake

Aldring – biologisk, psykologisk og odontologisk

Aldring er de samlede konsekvenser av biologiske prosesser som rammer alle organismer etter oppnådd modning. Aldring reduserer reservekapasiteten og homeostatiske reaksjoner, slik at individet gradvis svekkes og til slutt bukker under. De mest aktuelle hypoteser for å forklare aldring innebærer svekkelse og tap av genetisk informasjon. Dette tror man skjer ved akkumulering av irreparable skader på cellenes bærer av genetisk informasjon, DNA, trolig både i cellekjernen (kromosomalt DNA) og i mitokondriene (mt-DNA). Det er også mulig at den aldersbetingede forkortning av telomeren, en spesialisert DNA-struktur i begge ender av hvert kromosom, bidrar til tap av genetisk informasjon. Den mest markerte psykologiske effekt av aldring er nedsatt psykomotorisk tempo. En del gamle rammes også av en kognitiv (intellektuell) reduksjon. Det er sannsynlig at den vesentligste årsak til dette er degenerative sykdommer med høy prevalens. Det er derimot usikkert om normal aldring innebærer en reell nedgang i kognitiv funksjon. Det er heller ikke sikre holdepunkter for at personligheten endres på noen systematisk måte med alderen. Den orale helse svekkes med alderen, men dette mener man skyldes sykdommer mer enn aldring alene.

Nor Tannlegeforen Tid 2001; 111: 74Ð8.

Nøkkelord: Biologi; Eldre; Eldretannpleie; Levekår; Livskvalitet